Yngling

For noen år siden, akkurat et år før min danske hustru pressa ut unge nummer tre, kjente jeg for første gang på en årrekke, et snev av overskudd - og optimisme. Våkenetter hadde blitt til sovenetter, og mitt stressinduserte hårtap hadde begynt å stoppe opp. En kveld, etter å ha surfet meg gjennom hele internett - med hodet på sengeputa - endte drømmingen som vanlig på Finn.no. Og akkurat da følte jeg meg som en fugl i vinden på åpent hav, eller som en lykkelig vårkåt reke, innerst på grunna i Rørvig på Danmarks perle av en øy, Sjælland. «Yngling», min gamle drøm, ble ført inn i søkefeltet, og vips så eksploderte skjermen i håp, sol, seil og krengende hyttebåter. Det tok ikke lang tid før kjøpet var et faktum. Lite visste jeg da om et parallelt planverk, a-la barn nummer tre, som snart lå i den danske støpeskjeen ved siden av meg.....
Sommeren kom og båten ble slept gjennom Fredrikstads farvann i en tåke så tjukk at selv ikke Siv Jensen hadde klart å prate den bort. Men, vi kom frem til slutt.
Første sommer kunne by på «a wooping» fire «seilturer»:
1. Sleping ut til hytta,
2. Seileintro for barna (endte med 2 x oppkast (over rekka, jajaja, over rekka),
3. Ekte seiltur med min bror (lett grunnstøting (ingen skade, rolig, iiiingen skade) ved runding av Hankø’s pretensiøse odde, Nordkapp). Mitt tips til deg, min meddrømmer, er: hold deg på nord- og landsiden av den staken!
4. Sleping til opplagshavn, aka. verftet

De neste to årene gikk som beskrevet over. Søvnnetter ble omgjort til våkenetter atter en gang. To ble til tre.

Ynglingen pryder så marinaens landanlegg i et par år. Jeg stoffer, pusser, beskytter og kjæler med båten, som på mange måter symboliserer mitt innerste «jeg», friheten, roen og bølgenes hypnotiske kraft.

I januar 2017 har jeg kommet meg på slalåm for første gang på et millennium. Mine to eldste ser beundrende opp på sin far. Minstemann er hjemme med mor. Jeg bestemmer meg for å vise dem hvordan det gjøres og setter utfor i en slalåmløype - satt opp for barn og turister. I en urettferdig brå høyresving mister jeg kontroll, og smadrer venstre kne. Alt ryker. Fjorten dager senere går min daværende arbeidsgiver hei dundrende konkurs.

På et eller annet punkt i avsnittet over begynner tanken om denne annonsen å forme seg. Og nå er den her altså. Nederlagets faktum. Min drøm sin digitale gravstein. Finn-annonsen som deklarerer den fulle og hele kapitulasjon.

Jeg selger derfor - med tungt hjerte - Ynglingen til et annet godtroende fjols der ute, som har en drøm om «to pilsnere i en snor» og svalestup fra hekken til denne gudinnen av en seilbåt, ned i vannet og ut i solnedgangen.

Med forbehold om mangler i denne delen av min livshistorie.

- Storseil og fokk = I fin stand
- Brakett til påhengsmotor
- Alt nødvendig tauverk for hobbybruk
- Flagg
- Lite bomtelt