Staur Gård i Stange - En smak av herskapelighet ved Mjøsas bredder

Adresse

Vestbygdvegen 226
2312 Ottestad

Matrikkel

Gnr.75 Bnr.1 i Stange kommune

Staur Gård - Historisk landbrukseiendom med sjeldent flott bygningsmasse

Området i vesthellingen til Mjøsa i Stange kommune blir omtalt som "Norges Toscana" for sitt bølgende landskap, smale landeveier og gressende dyr på grønne enger. Jordsmonnet er rikt og det har vært bosetninger i området fra starten av vår tidsregning. På 1100 tallet foregikk det en rydning av områdene mellom Hamar og Tangen, og i dag ligger storgårdene i rekke og rad i disse områdene, deriblant Staur gård. Mange av gårdene i området er omtalt i kongesagaene, blant annet i skildringen om Astrids, mor til Olav Tryggvason, flukt fra Gunnhildssønnene. På slutten av 1300 tallet nevnes gårdens eier Gudrun av Stauri i biskop Øysteins jordebok.

Landbruks- og matdepartementet har besluttet å selge Staur gård. Eiendommen er i dag en forsøksgård som har blitt kombinert med gjestegårdsvirksomhet. Gjestegårdsvirksomheten på gården opphører i disse dager, mens det fremdeles er leiekontrakter tilhørende forsøksdelen. Norsk sau og geit (NSG) og Graminor holder til i deler av bygningsmassen på gården, mens TYR har et eget bygg på festet tomt helt syd på eiendommen.

Staur har gjennom mange år bygget opp et sterkt merkenavn som gjestegård og etterspørselen er fremdeles stor. Næringsdriften som gårdsbruket i dag er rigget for har et langt høyere inntektspotensial enn hva man kan utrette gjennom tradisjonell gårdsdrift. Den eksisterende bygningsmassens areal og utnyttelse åpner for å utvikle og bygge videre på fundamentet og forretningsideen som allerede er lagt. Dagens driftsselskap Staur AS har allerede gjort et godt stykke arbeid med tanke på å utvide kapasiteten på gjestegårdsvirksomhet ytterligere. Det vil være opp til ny eier av Staur å videreføre dette arbeidet om ønskelig.

Vestbygda i Stange kommune blir videre omtalt av mange som det absolutt ypperste i landet hva gjelder landbruk og matproduksjon. Staur gård er i en særposisjon med tanke på kompetanse, forskning og utvikling ved at Graminor, Norsk sau og geit og TYR har tilhold på eiendommen.

Som nevnt over gir kvaliteten, beliggenheten og størrelsen på både bebyggelse og dyrket mark stor fleksibilitet og utviklingsmuligheter basert på de stedlige ressursene denne landbrukseiendommen besitter. Det er i bunn og grunn opp til ny eier hvordan man ønsker å forvalte gården videre.

Hele eiendommen med den dyrkede marken er samlet i en teig kun adskilt av gårdsveier og arronderingen må sies å være tilnærmet optimal. Det er 825,9 dekar fulldyrket jord med vanning, 58 dekar beite og ca. 1,5 kilometer strandlinje til Mjøsa.
I senter av eiendommen ligger gårdstunet med et storslått hageanlegg og en imponerende bygningsmasse hvor vi blant annet finner en låvebygning på 115 meter, og ikke minst en hovedbygning med et bruttoareal på 1162 kvm. Hovedbygningen ble gjenreist i 1952 etter en brann, og nybygget ble tegnet av arkitektene Ullring og Zernichow. De øvrige bygningene på tunet består av bestyrerbolig, stabbur, driftsbygning/låve, konferanselåven, forsøkslåven, vognskjulet og vognpaviljongen. På eiendommen forøvrig finnes to portnerboliger i innkjøringen til eiendommen, Sagubakken husmannsplass, eneboligen Turidbo, samt en hytte med beliggenhet helt inntil Mjøsa vest på eiendommen.

Gårdens bygninger

Hovedbygningen har gjennom mange år blitt benyttet i forbindelse med gjestegårdsvirksomheten og representasjon, både tidligere statsministere og Hans Majestet Kongen har overnattet i bygningen. Etter brannen i 1950 sto den nye hovedbygningen ferdig i 1952, og det som kunne benyttes av materialer fra gamlebygningen ble gjenbrukt i det nye bygget, deriblant parketten i spisestue og sal. Arkitektene Ullring og Zernichow tok i bruk vesentlige innslag fra 1880-årenes historikk i gjenoppbygningen med det formål gjenskape det originale inntrykket fra hovedbygningen som brant.
Bygningens første etasje består i dag av en stor og gjennomgående mottakelseshall med garderobe og trapp til andre etasje. Tre store stuer mot havesiden er utført i hver sin variant av 1950-tallets tolkning av en romantisk klassisisme. Stuene har bl.a. profilert himling og dekorfelt på veggene og er preget av høy arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Øvrige rom i første etasje består av kjøkken og anretning, samt kontor og wc. Huset har kjeller under nordre hele bygget. I andre etasje er det innredet 10 gjesterom med 15 senger. Soverommene i etasjen og bygget ellers må gjennomgå branntekniske utbedringer for fortsatt å kunne benyttes til overnatting i kommersiell virksomhet. Disse forholdene er nærmere beskrevet senere i salgsoppgaven.

Bestyrerboligen ble oppført i 1770 og var gårdens opprinnelige hovedbygning. Den bestod da av to frittstående tømmerbygg. De to byggene er senere bygd sammen under felles tak og horisontalt panelt. Bygningen har fungert som bolig for gårdsbestyreren men har de senere år inngått i gjestegårdsvirksomheten i likhet med hovedbygningen, stabburet og konferanselåven. Første etasje består av ankomsthall med trapp til andre etasje, en stor stue/ konferanserom til vest med stor åpen peis sentralt i rommet, mellomstue, kjøkken med åpen grue og wc. I andre etasje finner vi fire soverom og tre baderom. Bygningen har gjennomgående god standard.

Stabburet er fra første halvdel av 1900-tallet, og er med sitt karakteristiske utseende og klokketårn et estetisk fint bygg på tunet. Bygningen sto opprinnelig nord på tunet, men ble flyttet til nåværende plassering syd for hovedbygningen i 1967/68. Stabburet er oppført i to etasjer og inneholder tre soverom i hver etasje. Baderommene i bygget ble renovert i 2001. Bygget benyttes som en del av gjestegårdsvirksomheten.

Driftsbygningen/låven ble oppført i 1944, og er hele 115 meter lang med et totalt bruttoareal på 3578 kvm. fordelt på fjøs i første etasje og høyloft i andre. Bygningen er et imponerende skue både utvendig og innvendig, spesielt er takets bærekonstruksjon som er utført i høyreiste gotiske buer en uvanlig byggeteknikk for norske høylåver. Utvendig har bygningen novkasser med kapitel, og låvedørene i nord og syd har krone og omramming. Likeledes er de gamle åpningene for høylessing midt på langfasadene omrammet med en romersk bue og krone.
Bygningen ble først oppført i 1870, men ble rammet av brann 1919 og 1942. Etter gjenoppbyggingen i 1944 har låven blitt ombygget innvendig en rekke ganger for å tilpasse gårdens drift, hvor den mest omfattende tilpasningen ble gjort i fjøsdelen i 2001. Fjøset ble da ombygd i henhold til forskningskrav og tilrettelagt for å huse 400 avlsværer. Leiekontrakten med Norsk sau og geit på fjøsdelen løper til år 2020. Høyloftet i byggets andre etasje benyttes i dag hovedsakelig til lagring av maskiner og utstyr. Hele kjørebrua i andre etasje har bærende gulv i med port og utvendig låvebru hver ende. Lysåpningene på 3,5 x 3,5 meter er forøvrig noe små for dagens maskiner. Helt syd i bygningen ligger det fire eldre grassiloer, hver av siloene er 4 x 4 meter og 6 meter dype.

Konferanselåven og Forsøkslåven ble oppført i henholdsvis 1975 og 1969, og ligger syd på eiendommen noen meter utenfor gårdens indre tun. Store deler av forsøkslåven disponeres av Graminor i forbindelse med deres forsøksvirksomhet innen utvikling av nye plantesorter til jord- og hagebruksnæringen. Bygningen består av to etasjer med verksted og potetlager i 1. etasje, og kaldtlager, hvilerom og kontorfasiliteter for Graminor i andre etasje. I tillegg er deler av 2. etasje innredet med fem soverom, stue, kjøkken og bad. Soverommene er ikke godkjent for varig opphold. Graminor har en samarbeidsavtale med Staur som omfatter forsøkslåven samt 350 daa. av den dyrkede marken til forsøksvirksomhet og leietjenester. Avtalen gjelder for to år av gangen og løper nå ut vekstsesongen 2021. Konferanselåvens andre etasje ble ombygd i 2001 med tre konferanserom og ni soverom i byggets søndre del, og har blitt benyttet i forbindelse med gjestegårdsvirksomheten. Byggets første etasje benyttes som redskapsskjul for gårdens maskinpark. Treskergarasjen har foldeport i gavlveggen med en takhøyde på 6,6 meter. Traktorgarasjen og øvrig lagerrom har inngang fra tilsammen seks foldeporter med en høyde på 3,2 meter.

Vognskjulet og vognpaviljongen er tilknyttet en flott naturstensmur som avgrenser det indre tunet på Staur. Hverken skjulet eller paviljongen har lenger noen driftsmessig betydning på gården, men de er viktige historiske elementer på eiendommen. Den nevnte natursteinsmuren strekker seg fra vognpaviljongen øst for hovedbygningen til hageanlegget på vestsiden av hovedbygningen. Hageanlegget på eiendommen er opprinnelig fra slutten på 1800- tallet, men med en utforming som baserer seg på en plan fra 1917. Hovedmønsteret er en sentral akse fra hovedbygningens terrasse og ned mot Mjøsa. Den er forsterket med en poppel-allé, velformede bed og diverse soner på begge sider av naturstensmuren som skiller de ulike terrasseringene.

Av bygninger utenfor selve gårdstunet må portnerboligene og husmannsplassen Sagubakken nevnes som bygninger av særlig betydning for eiendommen som helhet. Portnerboligene ble bygget i 1920, og markerer hovedadkomsten til gården. Bygningene er formet som to større militærstuer, og er med på å utforme gårdsanlegget med de klassiske elementer en storgård skal ha. Fra portnerboligene blir en ført i lange, rette strekk gjennom egne velholdte marker og en 500m lang allé av bjerk og lind fram til selve gårdstunet. Portnerboligene blir i dag utleid til boligformål.
Sagubakken er den siste av tre opprinnelige husmannsplasser på Staur og er fra omkring 1850. Husmannsplassen ligger flott til sydvest på eiendommen og består av to bygninger, bolighus og uthus.

Beliggenhet, adkomst

Eiendommen ligger i Vestbygda i Stange med vestvendt utsikt og strandlinje til Mjøsa. Det geografiske området ligger i sin helhet i Stange kommune, men i gang- og sykkelavstand fra Hamar. Man kan blant annet velge mellom aktiviteter som golf, ridning, sykkelturer, båttur, pub, besøksgård, seteropplevelser og seterkost. Altungstad Golfbane og ikke minst Altungstad Brenneri ligger i umiddelbar nærhet til Staur. Øvrige fasiliteter og infrastruktur som offentlig transport (buss og tog), skoler, barnehager og handlesentra ligger omkring 5 til 10 minutter fra eiendommen, hovedsakelig nær eller i Stange sentrum. Se vedlagt kartskisse i annonsen for adkomst til eiendommen.

Avstander med bil:
Oslo - 80 minutter
Gardermoen - 60 minutter
Hamar - 10 minutter
Stange sentrum - 8 minutter
Lillehammer - 60 minutter

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1952
Byggeår gjelder for hovedbygning. Det er andre byggeår for øvrige bygg på eiendommen.

Bygninger og byggemåte

Hovedbygning: Byggeår 1952. Renovert/ modernisert i 2003/2004 og 2010.
Gråsteinsmurt grunnmur med full kjeller. Ikke drenert. Oppført i bindingsverk med stående panel, bortsett fra veggpartier mellom vinduene i 1. etasje mot vest. Trebjelkelag i etasjeskillene, bærende tresøyler på verandaen.
Valmet saltak. Taket er tekket med hollandsk glasert taksten. Taket har en liten vipp i raftet. Takrenner og nedløpsrør. Vinduer er sprossevinduer i ulik størrelse. Tofløyet inngangsdør fra øst som stammer fra bygningen før brann i 1950. Veranda mot vest.
I 2010 ble bygget ble fullsprinklet og fikk installert balansert ventilasjon. Det ble innlagt jordvarme i 2015 med 36 kW kapasitet.
Vedlikeholdsbehov: Bygningen har utvendig behov for maling og enkelte reparasjoner av takrenner og nedløp samt rep. av vinduer. Kjelleren har synlige skader på murveggene som følge av fukt med utflassing på vegger.

Bestyrerbolig: Byggeår 1770. Renovert/ modernisert i 1981 og 2011.
Gråsteinsmurt grunnmur. Oppført i laftetømmer og kledd utvendig med liggende panel som er rødmalt.
Taket er saltak tekket med enkelt krummet taksten. Takrenner og nedløpsrør. Vinduer er av to- og trerams smårutede isolerglass.
Kjelleren er uinnredet og ikke lenger i bruk. Egen kjellerinngang fra øst.
Bygget ble sammenføyd i 1981. Bad, kjøkken og flere innvendige overflater ble renovert i 2011.
Vedlikeholdsbehov: Utvendig grunnmur har sprekker etter tidligere setninger. Innvendig fuktutslag i kjeller.

Stabbur: Byggeår 1968, Renovert/ modernisert i 2001
Oppført på betongmur. Konstruksjonen er bindingsverk i 2 etasjer. Saltak tekket med sementsten. Klokketårn. Takrenner og nedløpsrør.
Utvendig panelt med vestlandspanel nederst og tømmermannspanel øverst.
Samtlige bad i stabburet ble renovert i 2001.
Vedlikeholdsbehov: Det bør byttes noe utvendig kledning og vinduer må vedlikeholdes.

Driftsbygning/Låve: Byggeår 1944. Renovert/ modernisert i 2000/2001
Fundamentet er støpt grunnmur på antatt faste stabile masser. Betong gulv og vegger i underetasjen. Vegger i bindingsverk i låvedel.
Etasjeskille i delvis tre og delvis betong. Takkonstruksjonen er åpen i en gotisk stil, noe som gir et stort luftig volum oppunder tak. Taket
er valmet og tekket med enkeltkrum teglsten. Det er diverse utvendig utsmykning.
Fjøset i bygningens første etasje ble i 2001 ombygget og tilpasset Norsk sau og geit forsøksvirksomhet og seminstasjon.
Vedlikeholdsbehov: Utbedre mindre armeringskorrosjon i bæresøyler og generelt vedlikehold i form av maling og ettersyn.

Konferanselåven: Byggeår 1975. Renovert/ modernisert i 2001
Fundamentet er støpt grunnmur, med delvis støpte gulv og delvis jordgulv. Bygget har bærende vegger, søyler og dragere og etasjeskille i betong. Yttervegger i første etasje er i malt betong. I andre etasje er det bærende bindingsverksvegger med utvendig malt kledning. Takkonstruksjon i tre utvendig tekket med takplater i stål. Takrenner og nedløpsrør.
Byggets andre etasje ble ombygget til konferanse i 2001.
Vedlikeholdsbehov: Behov for maling utvendig, skifte enkelte vinduer ellers normal overflatebehandling.

Forsøkslåven: Byggeår 1969
Underetasjen er oppført i betongkonstruksjon med etasjeskille i betong til overetasjen. Det er støpte gulv og vegger. Overetasjen er oppført i bindingsverk. Utvendig kledd med tømmermannspanel.
Saltak tekket med Decraplater i 2013. Takrenner og nedløpsrør.
Vedlikeholdsbehov: Bygget har generelt eldre standard og har noe oppgraderingsbehov.

Vognskjul: Byggeår 1900. Renovert/ modernisert i 2012
Kvadratisk bygning med natursteinsvegger og pyramidetak og to grønnmalte tofløyede porter.
Det ble lagt nytt tak på bygget i 2012.

Vognpaviljong: Byggeår 1900.
Kvadratisk bygning med natursteinsvegger og pyramidetak, inngangsparti av hvitmalt panel/ port. Glasert taksten. Fundamentert på støpt ringmur, gråstensmurvegg en vegg, reisverk 2 vegger og port av typen heveport.

Portnerboligene: Byggeår 1920.
Fundamentert på gråsteinsmur. Oppført i bindingsverk. Stående utvendig panel. taket er pyramideformet med stålplatetak. Vinduene er
torams med seks ruter.
Vedlikeholdsbehov: Fukt i kjeller bør utbedres.

Turidbo: Byggeår 1951. Renovert/ modernisert i 1969
Fundamentert på støpt grunnmur. Oppført i bindingsverk. Taket er tekket med gammel sementsten. Takrenner og nedløpsrør. Utvendig kledning er tømmermannspanel.
Eneboligen ble påbygd i 1969.
Vedlikeholdsbehov: Generelt behov for vedlikehold både bygningsmessig og teknisk. Overflatebehandling både utvendig og innvendig.

Hytte ved Mjøsa: Byggeår 1960.
Fundamentert på dels betongmur, dels gråsteinsmur. Terrassen står på blokker/støpt vange. Hytte er oppført i bindingsverk, utvendig kledd med tømmermannspanel. Pulttak tekket med shingelpapp. Takrenner.
Vedlikeholdsbehov: Taklekkasje på overbygd terrasse. Øvrig behov for utvendig og innvendig renovering.

For en mer utførlig beskrivelse av bygningsmassens tilstand bes interessenter om å lese gjennom vedlagte tilstandsrapport fra Opak og landbrukstakst fra landbrukstakstmann/sivilagronom Stein Enger.

Mulighetsstudie og branntilsyn

Det ble i 2018 utført en mulighetsstudie for utvidelse av hovedbygningen samt oppføring av et nybygg syd for hovedbygningen. Formålet med studien var å imøtekomme påkrevede branntekniske utbedringer, samt å øke gjestegårdsvirksomhetens kapasitet og driftskonsept. Riksantikvaren har åpnet for en mulig utvidelse og påbygg av hovedbygningen på gården.

Asas arkitektur har utført mulighetsstudien og skriver følgende:
"Med utgangspunkt i Riksantikvarens tidligere forventede godkjenning av et 1. et. vinkelbygg på hovedbyggets nordre ende, (Konf. skriv fra riksantikvaren 20.5.14), så forståes dette som en aksept for tilbygg til hovedhuset. Overstående ønsker om påkrevde nye rømningsveier, flere gjesterom, større oppholdsarealer for gjester, bedre HMS, universell utforming mv, krever økt areal. Vi har derfor tro på at tilbygg i begge ender av hovedbygget kan se mer helhetlig ut i samme bredde, høyde og takform og detaljering. Tilbyggene ivaretar da samtidig flere påkrevde utvidelser og oppgraderinger. Eksteriørmessig bygges dette som forlengede replika kun med en forsenket skyggefuge vertikalt i fasaden overgang mellom gammelt og nytt byggeri. Det er viktig at hovedbygget framstår med en enhetlig sterk lukket form, som et landemerke og vesentlig ledd i kulturlandskapet langs Mjøsa."
Riksantikvaren godkjente dispensasjonssøknad om utvidelse av hovedbygningen med 6,6 meter i hver ende av bygningen den 04.10.2018. Det vil være opp til ny eier av Staur om man ønsker å gå videre med planene om den godkjente utvidelsen. Riksantikvarens tilsvar på dispensasjonssøknad ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Hedmarken brannvesen avleverte den 27.05.2019 en tilsynsrapport for brannsikkerheten på Staur gård, da spesielt med hensyn til gårdens kommersielle virksomhet. I rapporten ble det påpekt fire avvik og to anmerkninger. I konklusjonen til brannvesenet ble det påpekt at avvikene i brannteknisk tilstandsvurdering på hovedbygget må utbedres, samt at det må gjennomføres brannteknisk tilstandsvurdering på de resterende byggene på eiendommen.
Rent konkret innbefatter tiltakene på hovedbygningen at det blant annet må etableres to stk. forskriftsmessige rømningsveier fra gjesterommene ut i det fri, branncelleavgrensende vegger, gulv og tak må oppgraderes etter gjeldene forskrift, tekniske rom på loftet må oppgraderes til egne branceller på gulv, vegger og tak og eksisterende boligsprinkelanlegg må utvides til også å gjelde kjeller og loft. Merk at kravene er rettet til driver av gården i forbindelse med bruk av bygget til kommersiell virksomhet.

En av mulighetene for å imøtekomme brannkravene er å iverksette ovennevnte planer for utvidelse av hovedbygningen, alternativt vil man måtte finne løsninger slik hovedbygningen står i dag. Tilsynsrapport fra Hedmarken brannvesen ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Eiendommens historie

År Jernalder: Bosetning
År 1100: Rydning
År 1390: Gudrun a Staur nevnes i Biskop Øysteins jordebok
År 1577 - 1600: Underlagt Hamarbispen, var da den største gården.
År 1600 - 1660: Krongods
År 1660 - 1668: Hans Bjelke panter til seg Staur fra kronen
År 1668 - 1858: Slekten Støer i 7 ledd.
År 1661: Registrert som to bruk
År 1662: Underlagt Sakslundgodset med størst skyld
År 1670: Fikk seterrettigheter ved Hersjøen
År 1678: Gården deles i to driftsenheter.
År 1749: Gården blir gjenforent
År 1866: Gården består av 195 mål dyrket, 300 mål natureng, 200 mål hamning og skog, 29 mål strandhamning
År 1875: 3 husmannsplasser - Størsodden, Størsstranden og Kårløkken
År 1858 - 1960: 7 forskjellige eiere
År 1870 - 1880: Store nydyrkinger og aktiv bruk av strandsonen. Alle hus på gården med unntak av hovedbygningen blir revet og bygd opp igjen.
År 1897 - 1939: Norges første hermetikkfabrikk holder til på gården.
År 1920: Gården får en stilmessig modernisering. Hageanlegget fra 1880 årene får ny utforming, portnerboligene, skillemuren i naturstein og vognpaviljongen blir oppført. Initieres av gårdseier K. Langaard. Eiendommen er nå på 924 mål.
År 1944 - 1952: En av landets største stutterier for arbeidshester til landbruket.
År 1952: Innførte forskning (privat forsøksgård).
År 1960: Statens kornforretning kjøper gården.
År 1995: Forsøksgården blir overført til Statkorn Holding AS
År 2001: Landbruksdepartementet overtar Staur gård. Staur gård AS forpakter eiendommen og drifter Staur forsøksgård og Staur gjestegård.
År 2009: Gården er nå på totalt 1000 daa. 840 daa. dyrket.

Arealer og fordeling per etasje

Gårdens arealer på bygningsmasse har av landbrukstakstmann Stein Enger blitt oppmålt i form av bruttoareal. P-rom og Bra er ikke oppmålt.
Totalt bruttoareal for gårdens bygningsmasse: 7496 kvm.

Hovedbygning: Bruttoareal 1162 kvm.
Kjeller: Trapperom, 3 boder, kjølerom, 5 lagerrom, teknisk rom, vaskerom, lagerrom, dusj, lagerrom, 2 toalett og garderobe,
1.Etasje: Entré, kontor, storkjøkken, entre, trappehall, spisestue, bod, kjølerom, bibliotek, bar, kott, konferanserom og wc.
2.Etasje: Trapperom/stue, 10 soverom, 1 suite med stue samt 11 bad
Loft: Uinnredet kaldt loft, teknisk rom

Bestyrerbolig: Bruttoareal 308 kvm.
Kjeller: Lagerrom
1.etg: Entre. stue/konferanserom, stue, kjøkken og wc.
2.etg: Trapperom. 3 bad og 4 soverom.

Stabbur: Bruttoareal 152 kvm.
1.etg: Entre, 3 soverom og 3 bad.
2.etg: Trapperom, 3 soverom og 3 bad.

Driftsbygning: Bruttoareal 3578 kvm.
Kjeller: Gjødselkjeller og gjødsellager.
1. etg : Karantenefjøs, entre, vaskerom, bad, kontor, laboratorium, innlastningsrom, 2 kott, wc, kontor, entre og fjøs.
2.etg: Høylåve/ lagerrom.

Konferanselåven: Bruttoareal 960 kvm.
1.etg: Treskergarasje, traktorgarasje/redskapshus.
2.etg: Teknisk rom, lagerrom, gang, handicap wc, 8 soverom med bad, 1 handicapsoverom med bad. 3 konferanserom, hybelkjøkken/oppholdsrom.

Forsøkslåven: Bruttoareal 880 kvm.
1.etg: Entre, bad, wc, 2 verksted samt gammelt potetlager.
2.etg: Kontor, 2 kjøkken, trapperom, 5 soverom, stue, bad og kaldt lager.

Vognskjul: Bruttoareal 62 kvm.
1.etg: Garasje/vognskjul.

Vognpaviljong: Bruttoareal 32 kvm.
1.etg: Garasje/lagerrom.

Portnerboligene: Byggeår 1920, Bruttoareal 110 kvm. per bygning.
Kjeller: Begge har følgende innhold. Lagerrom
1.etg: Begge har følgende innhold. Entre, stue, wc/bad, soverom og kjøkken.

Saugbakken husmannsplass: Bruttoareal 47 kvm.
1.etg: Stue, soverom og kjøkken.

Turidbo enebolig: Bruttoareal 160 kvm.
Kjeller: Trapperom, lagerrom, sisterne og vaskekjeller.
1.etg: Entre, kjøkken, stue samt bad/wc.
2.etg: Soverom, trapperom.

Hytte ved Mjøsa: Bruttoareal 45 kvm.
1.etg: kjøkken/stue og 2 soverom.

Oppvarming

Hovedbygning:
Elektrisk oppvarming, varmepumpe med vannbåren oppvarming. Energikarakter: Gul C
Bestyrerboligen:
Elektrisk oppvarming, varmepumpe luft til luft og punktoppvarming. Energikarakter: Rød C
Stabbur:
Elektrisk oppvarming, punktoppvaming. Energikarakter: Rød E
Driftsbygning:
Elektrisk oppvarming, punktoppvarming. Energikarakter: Rød G
Konferanselåven:
Elektrisk oppvarming, punktoppvarming. Energikarakter: Rød G
Forsøkslåven:
Elektrisk oppvarming, punktoppvarming. Energikarakter: Rød G
Portnerbolig 1:
Elektrisk oppvarming, varmepumpe luft til luft, punktoppvarming. Energikarakter: Oransje E
Portnerbolig 2:
Elektrisk oppvarming, punktoppvarming. Energikarakter: Rød G
Turidbo:
Elektrisk oppvarming, punktoppvarming. Energikarakter: Rød E

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 987 300 kvm, Eierform: Eiet tomt

Jord, Skog og tun

I følge gårdskart fra NIBIO er det 8 teiger på tilsammen 825,9 dekar fulldyrket. Det største skiftet er på ca 192 daa og det minste på ca 26daa. Gården drives konvensjonelt. Som følge av forsøksvirksomheten til Graminor blir arealene med de ulike skifter ytterligere oppdelt.

Berggrunn: Opphavsmateriale er kambrosiluriske bergarter med skifer og kalksten.

Jordart: Morene med stort steininnhold - særlig mot Mjøsa. Jordanalyser tatt 2012 viser at jordarten er mellomleire og lettleire og for det meste moldholdig. pH varierer fra 5,6 til 7.

Bruken av jorda: Jorda nyttes til vårhvete, høsthvete, havre, høstrug, bygg, erter til modning, engvekster, gras og jordbær. Graminor benytter fra 300 til 350 daa til sin foredlings- og forskningsvirksomhet innen korn og gras. Staur Gård AS dyrker ca 200 daa erter til modning og ca 100 - 300 daa med korn. Det foregår et visst vekstskifte. Staur Gård AS leier også inn opptil 200 daa hvert år fra nabogården Huseby for å kunne opprettholde et godt vekstskifte med grasproduksjon.

I følge gjødslingsplan 2019 forventes avlinger på 700 - 900 kg pr. daa med vårhvete, 700 kg med bygg/høstrug pr. daa og 700 kg gras pr. daa.

Erosjonsrisiko: Ca 100 daa har liten erosjonsrisiko og resten av gården middels erosjonsrisiko.

Grøftetilstand: Det er de senere årene utført systemgrøfting. Det gjenstår likevel en del behov for grøfting, som av gårdsbestyrer er anslått til ca 420 dekar. Omlag 120 daa har godkjent grøfteplan og innvilget statstilskudd. Netto grøftekostnader etter almenningsrabatt (kr. 3000 pr daa) og statstilskudd (kr. 2000 pr. daa) er anslått til ca kr. 6000 pr. daa for systemgrøfting.

Det er floghavre på eiendommen og det jobbes systematisk med å bekjempe denne ved hjelp av sprøyting og luking

Vatning dekker hele gården - eget vatningsanlegg. Anlegget er fra 1970 og trenger vedlikehold og oppgradering av hydranter og pumpehus.

Innmarksbeite består av ifølge gårdskart 57,1 daa samlet i et beite som i hovedsak er lokalisert langs strandlinja til Mjøsa. Arealet er inngjerdet og i bruk til ammeku. Leies ut privat for kr. 13 000,- pr. år.

Skog:
Minimale skogsområde. Totalt areal utgjør 10.8 daa. Bestående på teiger på henholdsvis ca. 6,5 daa og ca. 4,3 daa.
Ingen verdifastsettelse.

Almenningsrett:
Eiendommen har bruksrett i Stange Almenning. Egne bruksrettsregler omhandler muligheter for tilskudd og rabatter samt erstatningsordninger. Det ytes tilskudd til nybygg , vedlikehold og ombygging av driftsbygninger, nybygg, vedlikehold av boliger og uisolert garasje, videre tilskudd til grøfterør, kummer, nedgravde vatningsrør, flis til grøfting, korntørker og kjørbare tørkegolv. Endelig gis det tilskudd til støpte markplater. Tilskuddene kan variere med økonomien i almenningen. Ytelsene gis som en sats pr. m2 eller etter faktura.

Tun:
Tunet karakteriseres av solide natursteinmurer som skiller gårdens driftsavdeling og den representative delen. I begge delene av tunet er det flere bjerketrær. Hagen ble opprinnelig anlagt siste halvdel av 1800- tallet. Nyanlagt 1920-tallet, og endret etter 1960 iht. dagens driftsforhold. Hagen er formal og enkel i sin utforming med terrasseringer og ulike rom. Viktig elementer er allé med søylepopler, klippet lindehekk og en dam. Verneverdien er vurdert som høy.
Tunet omkranses i øst av låvebygningen, hovedbygningen mot vest, en mindre bestyrerbolig mot nord og en driftsbygning fra 1969 mot syd. På sørsiden av hovedtunet står et stabbur.

Vei, vann og avløp

Offentlig Vei. (Private veier på egen grunn). Offentlig vann og avløp. Ifølge opplysninger fra kommunen er det også privat septikanlegg på eiendommen. Kostnader for slamtømming kommer i tillegg til de kommunale avgiftene.

Reguleringsplan

Kommuneplaner Id 201501.
Navn: Kommeplanens arealdel 2019 - 2031.
Plantype: Kommuneplanens arealdel
Status: Planforslag.
Ikrafttredelse: Ikke fastsatt.
Delarealer: Delareal 1501 kvm
Arealbruk: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.
Delareal 985866 kvm
Arealbruk: LNFR (landbruk, natur og friluft) areal for nødvendig tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

Servitutter og heftelser i grunnbok

f931/900339-1/11 Elektriske kraftlinjer
25.09.1931 Bestemmelse om trafostasjon/kiosk
Gjelder den eiendom med flere.

1943/903037-1/11 Skjønn
08.01.1943 Bestemmelser om regulering av Mjøsa.

1965/100171-1/11 Betingelse om vannledning
16.01.1965 Vegvesenets betingelser vedtatt.

1967/907131-1/11 Skjønn
14.12.1967 Bestemmelser om regulering av Mjøsa.
Gjelder denne registerenheten med flere.

1979/109926-1/11 Erklæring/avtale
Vedr. tilskott til tørrleggingstiltak.
Gjelder denne registreringsenheten med flere.

1999/6424-3/11 Festekontrakt
14.07.1999 Festetid 80 år.
Gjelder matrikkelenhet: Knr. 0417 Gnr. 75, Bnr. 1, Fnr. 1.

2001/239-2/11 Bestemmelse og veg
08.01.2001 Bestemmelse om vann/kloakkledning
Bestemmelse om båt/bryggeplass
Rettighetshaver Gnr. 76, Bnr. 4 i Stange.

2003/3341-2/11 Bestemmelse om veg
21.03.2003 Rettighetshaver: Knr. 0417 Gnr. 74, Bnr. 5
Med flere bestemmelser
Bestemmelse om vann/kloakkledning

2013/529398-1/200 Jordskifte
26.06.2013 Sak: 0400-212- 0003 Staur Gård
Gjelder denne registerenheten med flere.

2015/601547-1/200 Erklæring/avtale
02.07.2015 Rettighetshaver: Knr. 0417 Gnr. 74, bnr. 1
Bestemmelse om kloakkledning.

Utover ovennevnte servitutter er det begjært et jordskifte mellom eiendommene Huseby og Staur den 13.06.2019. Formålet med jordskifte er å bedre arronderingen for begge eiendommene ved å rette ut eiendomsgrensene i større grad. I praksis dreier dette seg om et makeskifte. Begjæringen om jordskifte ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Ferdigattest

Følgende ferdigattester og midlertidig brukstillatelser foreligger på eiendommen. Øvrige bygninger som ikke er nevnt finnes ikke i kommunens arkiver.
Ferdigattest datert 02.06.2003. Eiendom: Staur gård Gnr. 75bnr. 1 I stange kommune. Tiltak: Bruksendring deler av andre etasje. Merknader ingen.
Midlertidig brukstillatelse datert. 17.08.2006, Eiendom Gnr. 75, bnr. 1 i Stange kommune. Tiltak: Ominnredning av driftsbygning. Bygningsnummer: 152914717. Merknader: Listing av dører. Igangkjøring/innregulering av ventilasjonsanlegg.
Ferdigattest datert 27.05.2010. Eiendom Staur. Gnr. 75, bnr. 1 i Stange kommune. Tiltak: Ventilasjonsanlegg/Sprinkleranlegg. Merknad ingen.
Ferdigattest datert 01.12.2017. Eiendom Staur gård Tiltak: Bruksendring til overnatting/opphold Bygningsnummer: 152914687-01. Merknad: Det ble utstedt ferdigattest for tiltaket den 30.11.2017. Det ble da oppført feil bygningsnummer, dette dokumentet erstatter opprinnelig ferdigattest.

Kulturminner og fredninger

Formålet med vernet av Staur gård er å bevare et gårdsanlegg som tross flere store driftsendringer gjennom årene, har bevart opprinnelig struktur og dimensjoner. Vernet skal dessuten ivareta Staur gård som et landemerke i landskapet langs Mjøsa.
Staur gård har stor kulturhistorisk verdi som et anlegg hvor bygningene er tilpasset vekslende drift uten at det opprinnelige hovedmønsteret er forringet. Flere bygninger er gjenoppført på opprinnelig sted, tilnærmet lik i størrelse og form etter brannen. På den måten er strukturen i det gamle gårdsanlegget videreført fra tidligere tider. Nyere bygninger er gjennom plassering og utforming underordnet strukturen i det opprinnelige anlegget. Anlegget har med sin store dominerende låve en markert profil i kulturlandskapet og har derved stor miljøverdi. Tunet er intakt og flere av de tradisjonelle elementene, som husmannsplass, portnerboliger, alleer og prydhage, er fortsatt til stede og i aktiv bruk. Samlet gir dette gården et solid, velholdt og helhetlig preg som en tradisjonell storgård. Bygningsmassen på gården og utomhusarealene har følgende verneklasser:

Oversikt over vernede bygninger:
Hovedbygning, byggnr.: 13283, Verneklasse: 1, Omfang: eksteriør/interiør
Låve, byggnr.: 13286, Verneklasse: 1, Omfang: Eksteriør/interiør
Bolighus(husmannsplass), byggnr.: 13292, Verneklasse: 1, Omfang: Eksteriør/interiør
Bestyrerbolig, byggnr.: 13284, Verneklasse: 2, Omfang: Eksteriør
Bolig (portnerbolig nord), byggnr.: 13290, Verneklasse: 2, Omfang: Eksteriør
Bolig (portnerbolig sør), byggnr.: 13291, Verneklasse: 2, Omfang: Eksteriør

Oversikt over vernede utomhusanlegg:
Hagen, Elementnr.: 1, Verneklasse: 1
Tunet m/murer og 2 vognskjul, Elementnr.: 2, Verneklasse: 1
Bjørkealleen, Elementnr.: 3, Verneklasse: 1
Dammen, Elementnr.: 4, Verneklasse: 1
Husmannsplassen, Elementnr.: 5, Verneklasse: 1

Det er ingen registrerte eldre kulturminner på Staur utover den fredete bygningsmassen og hageanlegget. Naboeiendommene, spesielt Huseby gård, har så mange kulturminnefunn at det vil være unaturlig om det ikke skulle være eldre kulturminner også på Staur gård.

Informasjon om odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt odelsloven, jordloven og konsesjonsloven.

Det er ingen odel på eiendommen.

Eiendommen er omfattet av konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll, drift og botid. Salget skal gjennomføres i henhold til statens instruks om avhending av fast eiendom, punkt 4.2. Etter bud og budaksept forplikter kjøper seg til samtidig å søke om konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjon ikke innvilges, er ikke Selger forpliktet til å vente på utfallet av en eventuell påfølgende klage dersom endelig avgjørelse i klagesaken ikke treffes innen 3 måneder etter at konsesjon først ble nektet, og Selger kan trekke seg fra salget dersom endelig avgjørelse i klagesaken ikke foreligger innen utløpet av nevnte tidsfrist. I slike tilfeller dekker partene egne kostnader og ingen av partene kan rette krav mot hverandre.

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

44 000 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Stein Enger
Takstdato : 14.10.2019
Markedsverdi : 44 000 000,-
Landbrukstaksten er utført av takstmann/sivilagronom Stein Enger og Kristoffer Fodnes. Tilstandsrapport er utført av Opak

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Gul - Energikarakter C

Kommunale avgifter

Kr. 74 294 pr. år
Beløpet utgjør kommunale avgifter og eiendomsskatt. Det er installert vannmåler og beløpene vil variere etter forbruk. Egen avtale mellom Testfjøs og Staur gård. Testfjøset har egen vannmåler og betaler direkte til Stange kommune. Vedlikeholdsavtale.

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei.

Løpende leiekontrakter på eiendommen

Det er i dag 3 større samarbeids/leiekontrakter som løper på forsøksgården pluss andre avtaler om bruk av vei og veivedlikehold, samt øvrig driftssamarbeid, skadedyravtale etc.

Leiekontrakt Graminor:
Graminor har samarbeidsavtale om betydelige arealer til forsøksvirksomhet og leietjenester. Avtalen gjelder for 2 år av gangen og løper nå ut vekstsesongen 2021. Oppsigelsesfrist er 2 år etter inneværende driftsår.
Graminor leier dyrket mark for kr 1660,- pr daa. I prisen ligger det avtale om en del jordbearbeiding og gjødsling som utføres av utleier. Benyttet areal varierer fra år til år men er avtalt til å være ca. 350 daa. Dette inkluderer også 140 daa. dyrket mark som er innleid fra Huseby gård. Husleie for bruk av forsøkslåven utgjør kr 85 000,- pr. år. eks. strøm. Avtalen indeksreguleres årlig etter KPI.

Leiekontrakt NSG:
NSG semin leier fjøset i den store låven til oppstalling av sauebukker for tapping av sæd til kunstig bedekning av sau. NSG har investert betydelig ressurser i infrastruktur i bygningen. Leiekontrakten løper med 5 års leieperioder. Siste år i nåværende leieperiode er 2020 (det ligger en intensjon om 10 års forlengelse, denne ble ikke signert grunnet sjukdom og senere varsel om salg).
I følge landbrukstakst utgjør årlig leie for lokalene kr 350 000,- Avtalen indeksreguleres etter KPI.

Festekontrakt Nortura:
Det er et forsøksfjøs for testing av tilvekst på storfe til kjøttproduksjon. Tomten er bortbygslet til Nortura som eier fjøsbygningen. Fasilitetene er utleid til kjøttfeavlslaget TYR. Det er denne avlsorganisasjonen som bruker anlegget.
Festeavtalen ble inngått i 1999 med en årlig festeavgift på kr 5000 som indeksreguleres hvert 5. år.

Avtale TYR:
Staur Gård AS har en løpende avtale med Tyr om salg av for og tjenester fra forsøksgården. Avtalen gjelder tom sesongen 2022 og er løpende oppsigelig med en oppsigelsesfrist på 2 år.
Avtalen omfatter levering av halm og gras fra Staur til Tyr. Leieinntekten er variabel ut fra årlig avlingsstørrelse. Pris på FEm er satt til kr 2,10,- Pris på halm er satt til 0,85 pr. kg. Det er videre satt betingelser i avtalen om gjødselhåndtering. Avtalen indeksreguleres etter KPI.

Husleiekontrakter:
Det er 3 utleie hus løpende avtale.

Jordleieavtale Huseby gård, innleie:
Innleie av Jord fra Huseby gård p.t. 220 dekar til forsøk og grasproduksjon.

Jordleieavtale Søndre Elton gård, bort forpakting:
Utleie av jord til Søndre Elton p.t. 30 dekar til jordbærdyrking.
Leieavtalen er på kr 1200 pr. daa. og utløper i 2019 med rett til ett års fornyelse fra jordleier.

Avtale med skadedyrfirma:
Årlig skadedyravtale

Maskinavtale:
Driftssamarbeid / maskinleie av Olav Vold

Ovennevnte avtaler er løpende avtaler som styret i Staur AS har anbefaler at følger eiendommen ved salg og transporteres til kjøper. Næringskontraktene løper ut i 2020, 2021 og 2022. Det vil være opp til ny eier av Staur og evt. forlenge disse avtalene. For husleiekontraktene er det husleielovens bestemmelser for tidsubestemte leieavtaler som gjelder.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Antikk og løsøre

I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper og selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset, bestyrerbolig og stabbur ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Budgivning

Bud med forbehold knyttet til Eiendommens tilstand vil ikke bli akseptert, og bud uten finansieringsforbehold vil bli prioritert.
Oppstart budprosess: 12. november 2019
Alle bud må ha en vedståelsesfris til tidligst 26. november kl. 1200

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Selger ønsker overtagelse av eiendommen innen 31. januar 2020.

Solgt 'som den er'

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9:
"Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers."
Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.

Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.