Karavane - Mesterverknoveller i utvalg ved Godon Hølmebakk

Innbundet praktbok Bokklubbens mestermøte 2001 - 503 sider

Frakt og pakking kr 78

Hølmebakk har valgt ut 26 novelleforfattere fra hele verden, som presenteres gjennom en innledning av redaktøren og gjennom en novelle fra hver forfatter. 8 av novellene er illustrert av norske billedkunstnere. Denne boka er laget i anledning Den norske Bokklubbens 40-årsjubileum.

Novellistene i Karavane

Nathaniel Hawthorne - Gustave Flaubert - Lev Tolstoj - Thomas Hardy - Guy de Maupassant - Anton Tsjekhov - Luigi Pirandello - Leonid Andrejev - Johannes V. Jensen - Robert Musil - James Joyce - Franz Kafka - Dezsö Kosztolány - D.H. Lawrence - Bruno Schulz - F. Scott Fitzgerald - Ernest Hemingway - Vladimir Nabokov - William Heinesen - Ivar Lo-Johansson - Graham Greene - Isaac B. Singer - Jean-Paul Sartre - Albert Camus - Doris Lessing - Milan Kundera - Alice Munro - Joyce Carol Oates - Raymond Carver

Billedkunstnerne i Karavane

De åtte norske kunstnerne som er representert:

Tore Hansen - Marianne Bratteli - Kjell Pahr-Iversen - Ørnulf Opdahl - Ulf Nilsen - Inger Sitter - Håvard Vikhagen - Mari Slaattelid

Hver og en har sin unike kunstneriske uttrykksform og går novellene i møte på vidt forskjellige måter. Den yngste, Mari Slaattelid, er født i 1960, mens Inger Sitter er født i 1929. Men det de har til felles, er at de bygger broer mellom ordene og bildene og avdekker nye sider ved både novellediktningen og billedkunsten.

Utdrag fra Haikeleken av Milan Kundera, oversatt av Milada Blekastad

Nålen på bensinmåleren sank plutselig mot null og den unge mannen i to-seteren erklærte at det var da forbannet hvor meget den loppa drakk. "Bare den ikke renner tom for bensin," sa piken (omtrent toogtyve) og minnet ham om noen steder på kartet hvor dette var hendt før. Den unge mannen svarte at det fikk hun ta med ro, for alt han hadde opplevet sammen med henne hadde for ham eventyrets sjarm. Piken protesterte; hver gang de hadde sluppet opp for bensin, var det bestandig et eventyr bare for henne, sa hun, for den unge mannen stakk seg bort og hun måtte misbruke sin sjarm: praie en bil, kjøre til nærmeste bensinstasjon, praie nok en bil og komme tilbake med full kanne. Den unge mannen spurte piken om karene hun hadde haiket med hadde vært så frastøtende, siden hun ga inntrykk av at den jobben hadde bydd henne slik imot. Hun svarte (med klosset koketteri) at noen ganger var de meget tiltalende, men hva hadde hun igjen for det når hun måtte slepe på en bensinkanne, og skilles fra dem før hun fikk tid til å innlede noe som helst. "Din lømmel!" sa den unge mannen. Piken protesterte, hun var ikke noen lømmel, det var tvert imot han; Gud vet hvor mange piker som praiet ham når han kjørte alene! Den unge mannen tok piken inntil seg, mens han fortsatte å kjøre, og kysset henne på pannen. Han visste at hun elsket ham og var sjalu. Sjalusi er selvsagt ingen behagelig egenskap, men hvis den ikke misbrukes (og hvis den går sammen med beskjedenhet), har den, ved siden av det ubehagelige, noe rørende over seg også. Det trodde den unge mannen ihvertfall. For han var bare åtteogtyve år, følte seg gammel og vel bevandret i alt en mann kan vite om kvinner. Hos piken som satt ved siden av ham, satte han pris på nettopp det han inntil da hadde opplevet minst av hos kvinnene: renhet.