Maleri Håkon Stenstadvold

Maleri (93x67 cm, olje eller acryl) av den kjente og renommerte forfatter, kunstkritiker, tegner, grafiker og maler Håkon Stenstadvold fra 1974 (eller 1971, litt vanskelig å tyde).

Maleriet sendes ikke.

ARTIKKELEN ER HENTET FRA NORSK KUNSTNERLEKSIKON, I–IV, SOM BLE UTGITT 1982–86.

Fakta HÅKON STENSTADVOLD

FØDT 2. august 1912, Sarpsborg

DØD 7. oktober 1977, Bærum

S. vokste opp i Sarpsborg. Som 12–14 åring fikk han tilfeldigvis se et landskap av Amaldus Nielsen, som bidrog til å forløse hans kunstnertrang. 15 år gammel laget han en bok med illustrasjoner til Norges-historien. I gymnasietiden fikk han anledning til å se utstillinger i Oslo, og særlig gjorde minneutstillingen av Gerhard Munthe i 1929 et sterkt inntrykk. Han illustrerte dette året Voluspå (upublisert) i fantasifulle akvareller og innledet dermed sin betydningsfulle innsats som bokkunstner. Noen malerier ble vist Halfdan Strøm som rådet ham til straks å begynne på Kunstakademiet, men faren fikk ham til å ta artium først. Så drog S. til Oslo, begynte på Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo og året etter på Kunstakademiet. Alt i 1931 hadde S. stilt ut et bilde i Oslo Kunstforening, og i 1934 debuterte han på Høstutstillingen med Middag på Borregaard, en arbeidsskildring som atskiller seg fra tidens sosiale maleri ved sin lettere og muntrere tone, og en livlig dansende rytme. Tre år senere malte han Nattarbeid ved inntakskanalen, kraftigere og mer kontrastrikt, men uten det førstes humør. Årene 1934–35 studerte S. i Paris med Marcel Gromaire som lærer i maleri og Pierre Dubreuil i grafikk. Her lærte han den fornemme franske grafiske tradisjon, bl.a. tregravyren som han med smak og desidert talent tilpasset i sitt første publiserte illustrasjonsarbeid, Knut Hamsuns Victoria (1935). Utkastene ble til allerede under oppholdet i Paris. Blant hans malerier fra ungdomsårene kan videre nevnes I musikktiden (1936), der figurenes bevegelsesrytme er stramt stilisert, den store komposisjon Gå til ditt arbeid (1939–40), og den kraftige Ballade (1941–42). S. fikk i disse årene sin første dekorative oppgave da han i 1937 sammen med Hjalmar Haalke og Halvdan Holbø malte motiver fra norske byer og industristeder i Norsk Arbeidslederforbund (huset senere revet). Naturlig nok falt Borregaard på S.' part; han skildret i en stor tre-delt komposisjon Papirsal I på fabrikken.

I 1933 malte S. et av sine første portretter, Hans Egenæss, og noen år senere det treffsikre Prost A. Sverdrup (Sarpsborg kirke). Men først etter 1950 ble portrettmaleriet en viktig del av hans kunstneriske virksomhet. Like før en ny reise til Italia og Frankrike, holdt S. i 1938 sin første separatutstilling. Som elev av Georg Jacobsen 1939–40 fikk han utvilsomt styrket sin følelse for bildets konstruktive skjelett. Samtidig kan hans bilder ha en personlig koloritt, ofte i duse, litt fanerte toner; som i Høstkveld (1944).

I krigsårene ble S.' evner som organisator, kunstpopularisator og -pedagog og hans skrive- og taleferdighet benyttet på mange hold. Han var 1940–43 en aktiv formann i Unge Kunstneres Samfunn, og fant som skribent et velegnet forum i Bonytt, der han leverte et utall av artikler om kunst- og kulturliv. Samtidig rakk han å utgi billedverket Norske malerier gjennom hundre år (1942). Den norske oversettelsen av Homers Odyssé (1943) prydet han med stilsikker dekor inspirert av gresk vasemaleri. Også tidligere i sine friser og vignetter hadde han vist utpreget sans for bokpryd. Som grafiker eksperimenterte S. både med litografi, bl.a. i en rekke omslag til Bonytt, og i illustrasjonene til Lærerne som falt (1949), der han først utførte klisjeer etter sine tegninger og så etset i den ferdige klisé. Etter freden i 1945 utfoldet han en voldsom aktivitet. En vesentlig innsats gjorde han nå innen tekstilkunsten. Hans innkjøpte 2. premieutkast i konkurransen om et billedteppe til Oslo Rådhus ble utført som vev av Else Halling 1952. Dikteren Tullin drømmer i en rokokkohage er en myldrende figurrik komposisjon der den drømmende dikter nesten blir borte. Her er kjøpmannskap og fiskehandel og folkeliv, alt i en ramme av hus, trær og blomster og blå sjø. Et motstykke til denne muntre Christiania-skildring er Nordfarerstevne (1954, Bergen Bank), også her et livlig folkeliv med Bryggen og middelalderbyggverkene bakom. Solen og årstidene (1958, Bærums rådhus) har derimot en stram, samlet komposisjon der en sollignende sentralform i myke buer og ellipser omslutter små figurgrupper som symboliserer de skiftende årstider. Samme år fullendte Else Halling to lange frise-aktig komponerte tepper til Norges Kjøtt- og Fleskesentral. Våre husdyr og nyttevekster er her brukt som motiver og elegant utnyttet til et halvt abstrakt mønster på blå bunn. I Grand Hotel, Oslo, henger hans Festpolonaise (1961), en gallakledd forsamling skildret i en høyt oppdrevet skala i rødt (kartong Festiviteten, Kristiansand). De to teppene Velkommen til gårds (Hotel Norge, Bergen) har en mer rustikk feststemning. Ypperlig tekstilvirkning har det livlige og likevel stilfulle Heroica (1967) i Riksdagshuset i Helsinki (kartong i Sarpsborg sykehus). Endelig må et par kirketepper nevnes, Jesu inntog i Jerusalem (Værnes kirke, kartong i Høvik menighetshus) og Jul, påske, pinse (1977, Helgerud kirke, Bærum). Med sin sterke religiøse forankring ble S. også meget brukt til andre kirkeutsmykningsoppgaver. Han har utført altertavler til Sem kirke (Nadverden, 1955), Korgen kirke (Nadverden , 1959) og Holmegil kapell, Aremark (Den oppstandne Kristus, 1961, senere flyttet til Haslumseter kapell, Bærum). Til Sannesund kapell, Sarpsborg, utførte han et glassmaleri og til Lunner rådhus Den barmhjertige samaritan (1972), en slags collage av farget strie, limt på veggen. Bispekåpene i Oslo, Borg og Tunsberg ble utført etter S.' utkast. Av andre dekorative arbeider kan nevnes Virkedagene, en intarsiadekorasjon i herredsstyresalen i Bærum rådhus (1958), symboliserende ukens dager.

Samtidig med disse dekorative arbeider malte S. en lang rekke portretter. Med et bilde av sin svigermor (1944) viste han sitt sikre grep på slike motiver. Hans 15 portretter, deriblant mange av barn, som ble vist på en utstilling i Galleri Per i 1945, markerte denne nye fase. I 1950 utførte han de to markante portrettene av C.J. Hambro (Stortinget og Nordmanns-Forbundet), som innledet en lang rekke bilder av kjente personligheter. Ofte plasserer han sine modeller i et karakteristisk miljø: Bærums ordfører Henry Lehre (1958) på vei til talerstolen med sitt manus, fabrikkeier Berger Langmoen og hans kone (1959) med Brumunddals fabrikker i bakgrunnen, rektor E. Johannesen (1960) i ettertenksom ro etter sin skolegjerning i Tønsberg, direktør Per Tannum (1963) midt i Oslogatens vrimmel, H. Throne Holst (1972) ute i Freia-parken og ingeniør V. Tandberg (ca. 1974) ved sitt svømmebasseng.

En svær oppgave satte han seg med det figurrike gruppeportrett av Norsk kulturråd (1962–76, Norsk kulturråd og privat eie), malt med karakteristisk bredde og flyt. Også det myndige portrett av Professor A. Seierstad (1960, Menighetsfakultetet) og malerens bror Karl S (1975, SINTEF), med den vakre landskapsbakgrunn fortjener å nevnes. Sterkt svekket av sykdom kunne S. ennå i sine par siste år gi treffsikre skildringer som Biskop Per Lønning (1976, Fredrikstad domkirke), og Professor O. Bastiansen (1977, Universitetet i Oslo).

Ved siden av portrettene var det landskapene og bybildene som i senere år utgjorde tyngdepunktet i S.' produksjon. De er malt i olje, gouache og på slutten hovedsakelig i akvarell. Fra omkring 1960 merket man hvordan hans farge nå fløt friere og mer spontant, uten det bundne som ofte i hans tidligere arbeider. Den sterke naturopplevelse som alltid lå til grunn for hans skildringer fra hovedstaden og dens omegn, fra hans hjemlige Østfold og også fra hans mange reiser, fra Island til Italia, den fant nå uttrykk i en frisk og fyldig koloritt og en mykere penselføring. Vi nevner arbeider som Skogen ved ørneklo (1952, Moderna Museum, Stockholm), Vår, Sollihøgda (1962, Riksgalleriet), Kveld på Østbanen (1973, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Fem-trikken fra byen (1976, Nasjonalgalleriet). Som grafiker var S. virksom nesten helt til sin død, med raderinger, litografier og tresnitt i svart-hvitt og farge. Han utgav 1954 en serie med 10 Hvaler-motiver. Blant hans siste blad var litografiet Nøkken (1975, Landslaget Kunst i Skolen) til J.S. Welhavens dikt, og Olavsvaka 1320 (fargelitografi ca. 1976). Som illustratør nådde han et absolutt høydepunkt i de ca. 130 pennetegninger til Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter (1969–72). Han hadde allerede ca. 1950 fått tilbud om å illustrere en skoleutgave av boken, og hadde gjort noen utkast før planen ble oppgitt. I 1969 vant han så 1. premie i konkurransen om en ny gjennomillustrert utgave.På utstrakte studiereiser til de steder der romanen foregår, gjennom bibliotek- og arkivstudier skaffet han seg et grundig kjennskap til tiden og miljøet, og gjenskapte med fantasi og innlevelse bokens mange dramatiske scener. Mange ypperlige forstudier er utført i akvarell, lavering og blyant (et utvalg gjengitt i Fra Kristin Lavransdatters verden 1972).

Med sin arbeidskraft og organisatoriske evner hadde S. mange offentlige verv, bl.a. som medlem av Norsk kulturråd 1965–76, som styremedlem i ulike organisasjoner, utstillingsarrangør osv. Som kunstanmelder i Aftenposten 1946–54 gjorde han en stor innsats for å øke forståelsen for nyere kunstretninger. Han var formann i Bildende Kunstneres Styre 1954–63, og var fra 1964 rektor ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo til kort tid før sin død. Som kunsthistorisk forfatter nådde han et høydepunkt med Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919 (1946), en oversikt over den viktige periode i norsk maleri fram til de første fresko-konkurranser 1918–19. Den er skrevet, sier han, ut fra den tankegang at "de maleriske ideer har større historisk innflytelse enn de motivmessige, at kunstverkets konsepsjon røper dets åndsinnhold, mens motivet representerer en mer tilfeldig interesse hos maleren". I senere publikasjoner, Norge som malerne så det (1947) og Norsk malerkunst i norsk samfunn (1960) ligger hovedvekten igjen mer på det motivmessige.

Familierelasjoner

Sønn av

Christen Andreas Halvorsen Stenstadvold, sekretær (1873 - 1962)

Alfhild Karla Pedersen (1887 - 1960)

Gift med

Sarpsborg, 1943 med Ingeborg Anvik (f. 1921)

Utdannelse

Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo under Eivind Nielsen og Olaf Willums 1931–34

Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1932–34 og Georg Jacobsen 1939–40

Académie Scandinave, Paris, under Marcel Gromaire og Pierre Dubreuil 1934–35

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1945

Opphold i Paris 1934–35

Italia og Frankrike 1938–39

Frankrike våren 1951 og 1955–56

Italia 1948 og -62

Paris våren 1963

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer Janusak. Oslo 1946–47

Kunstanmelder Aftenposten 1946–54

Formann Bildende Kunstneres Styre 1954–63

Rektor Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo 1964–77

Sekretær Kunstnernes Krisekomité 1940–45

Medredaktør Bonytt 1942–68

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre

Medlem Unge Kunstneres Samfunn, formann 1940–43

Medlem Høyres programkomité 1945–50

Rådsmedlem Elingaard Brevskole fra 1948

Leder Studieatelieret, Bergen våren 1949

Styremedlem Riksgalleriet fra 1953

Styremedlem Foreningen Brukskunst fra ca. 1953

Medlem Den Norske Nasjonalkommisjon for UNESCO fra 1954

Medlem Bærum herredsstyre 1956–59

Komitémedlem Verdensutstillingen i Brussel 1958

Komitéformann for Nordisk paviljong Venezia 1962

Styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo 1964–77

Medlem Norsk Kulturråd 1965–76

Konsultativt rådsmedlem Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser fra 1968

Styreformann Galleri Per

Styremedlem Akershus Slotts venner

Medlem Norges Kunstnerråd

Sekretær og viseformann Kunstnerfor

Medlem Oslo Kulturutvalg

Styremedlem Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Norsk seksjonsformann Nordisk Kunstforbunds utstillinger

Priser, premier og utmerkelser

2. pris konkurranse billedteppe til Oslo Rådhus 1946 og konkurranse utsmykking Stortinget 1959

1. pris konkurranse illustrering Kristin Lavransdatter 1969: R1 St. Olavs Orden 1969

Den belgiske Krone-orden

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

Norsk arbeidslederforbund (1937, huset revet)

Sarpsborg videregående skole

Sarpsborg folkebibliotek (1949–50)

Moss skole, Moss sykehus og Bodø rådhus (1950-årene)

Bærum rådhus (intarsia 1958)

Veggfelt, Lunner rådhus (1972)

Veggfelter, Bergensfjord.

Grand Hotel, Oslo

Bærum rådhus

Norges Kjøtt- og Fleskesentral, Oslo

Bergen Bank

Hotel Norge, Bergen

Riksdagshuset, Helsinki

Kartonger i Festiviteten, Kristiansand og Sarpsborg sykehus. Kirkelige dekorasjoner: Altertavler, Sem kirke (1955)

Korgen kirke (1959)

Haslumseter kapell, Bærum (1961)

Billedtepper, Værnes og Helgerud kirker (1977)

Glassmaleri, Sannesund kapell, Sarpsborg

Bispekåper, Oslo, Borg og Tunsberg domkirker

Nasjonalgalleriet, Oslo

Kunstindustrimuseet i Oslo

Bergen Billedgalleri

Trøndelag Kunstgalleri

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

Lillehammer Bys malerisamling

Drammens Kunstforening Faste Galleri

Skiens Faste Galleri

Haugesund Billedgalleri

Stavanger Faste Galleri

Moss Kunstgalleri

Borgarsyssel museum

Statens Museum for kunst, København

Moderna Museum, Stockholm

Ateneum, Helsinki

Riksgalleriet

Norsk Kulturråd

Oslo kommunes kunstsamlinger

Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Mandal, Horten og Borre, Seljord, Sarpsborg og Bodø kunstforeninger

Norges Bank

Rikshospitalet

Stortinget

Universitetet i Oslo

Menighetsfakultetet, Oslo

Norges Rederiforbund, Oslo

Bærum kommune

Sarpsborg kirke

Fredrikstad domkirke

Illustrasjonsarbeider

K. Hamsun: Victoria, Oslo 1935

S.S. Amundsen: Guttene i Ternevik, Oslo 1940

F. Grimnes og J. Norvik: Våre besteforeldres tid, Oslo 1940

A. Kvaløy: På villmannsvis, Oslo 1941

Homer: Odyss__eacute;en (gjenfortalt av A. Hønningstad), Oslo 1943

O. Basberg: Hverdagsvandring, Oslo 1946

A. Amundsen: Jeg så ham som barn -, Oslo 1948

Lærerne som falt, Oslo 1949

T. Vigerust: Dovreland, Oslo 1954

H. Eitrem: Norsk leseverk, Oslo 1960

S. Undset: Kristin Lavransdatter, Oslo 1972, bd. 1–3, bokutstyr (friser, vignetter)

E. Wessel: Borregaard, Oslo 1933

Coldevin, A.: Bodø bys historie, Bodø 1937 (også brukt i hans Bodø by, Bergen 1966)

B. Nygård: Sarpsfossen i dikt og virkelighet, Oslo 1944 (omslag og tittelvignett)

Bonytt 1944 (omslag)

Bonytt 1946 nr. 3 og 8, 1949 nr. 11–12, 1950 nr. 5, 8–9 og 10, 1952 nr. 5–6, 1953 nr. 11–12, 1954 nr. 4, 1955 nr. 5, 1956 nr. 11–12, 1958 nr. 1, 1959 nr. 7–8.

Frimerker bl.a. til Riksjubileet 1972

Grafikkmappe Fem tresnitt 1938

Utstillinger

Kollektivutstillinger

Høstutstillingen, 1934-1940

Høstutstillingen, 1945-1966

Høstutstillingen, 1968-1969

Høstutstillingen, 1971-1976

Oslo Kunstforening, 1931

Bianco e nero, Roma, 1937

Nordisk konst, Göteborg, 1939

Nordisk konst, Stockholm, 1941

Nordisk konst, Stockholm, 1946-1947

Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940

Portrettutst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1940

Bokill., Kunstnernes Hus, Oslo, 1942

Kunstnerforbundet, Oslo, 1942

Kunstnerforbundet, Oslo, 1968

Kunstnerforbundet, Oslo, 1977

Unge Kunstneres Samfunn jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1946

Unge Kunstneres Samfunn jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1957

Unge Kunstneres Samfunn Vårutst., 1959

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1947

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949

Nordisk Grafikkunion, Stockholm

Nordisk Grafikkunion, København, 1949

Nordisk Grafikkunion, Helsinki, 1950

Nordisk Grafikkunion, Stockholm, 1951

Nordisk Grafikkunion, København, 1956

Norsk tegnekunst, København, 1950

La gravure norvégienne, Lausanne, 1950

Radérklassen i 50 år, Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo, 1950

Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951

Norsk kunst, Reykjavik, 1954

Nordisk grafikk, Oslo, 1954

Nordisk grafikk, Stavanger, 1954

Nordisk grafikk, Trondheim, 1954

2. Biennale de Menton, 1957

The Arts of Norway, vandreutst. USA, 1957

5 malere, Gall. Per, Oslo, 1958

Norske grafikere 40 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1960

Norske grafikere 40 år, Bergens Kunstforening, 1960

Norske grafikere, Tsjekkoslovakia, 1967

Norske grafikere 50 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1969

Norske grafikere 50 år, Stavanger Kunstgalleri, 1969

Dette betyr noe i Norge, vandreutst. Sverige, 1970

36 norske kunstnere, Århus, 1971

36 norske kunstnere, Bilbao, 1971

36 norske kunstnere, Milano, 1972

1. grafikkbiennale, Fredrikstad, 1972

Norsk tegnekunst i 60 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1976

Vårutst., Tegnerforbundet, 1977

Radérklassen 80 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1979

Separatutstillinger

Kunstnerforbundet, Oslo, 1938

Kunstnerforbundet, Oslo, 1950

Kunstnerforbundet, Oslo, 1968

Kunstnerforbundet, Oslo, 1977

Horten Kunstforening, 1940

Horten Kunstforening, 1945

Bergens Kunstforening, 1941

Bergens Kunstforening, 1948

Gall. Per, Oslo, 1945

Gall. Per, Oslo, 1954

Gall. Per, Oslo, 1956

Gall. Per, Oslo, 1961

Gall. Per, Oslo, 1965

Gall. Per, Oslo, 1968

Moss Kunstforening, 1945

Moss Kunstforening, 1960

Moss Kunstforening, 1962

Moss Kunstforening, 1966

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1946

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1950

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1952

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1954

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1962

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1963

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1971

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1976

Kultur og Minne, Sarpsborg, 1981

Larvik Kunstforening, 1946

Larvik Kunstforening, 1948

Larvik Kunstforening, 1954

Kunstnernes Hus, Oslo, 1948

Kunstnernes Hus, Oslo, 1963

Kunstnernes Hus, Oslo, 1972

Sandefjord Kunstforening, 1948

Notodden, 1950

Trondheim, 1951

Kristiansund, 1951

Molde, 1951

Stavanger Kunstforening, 1952

Stavanger Kunstforening, 1958

Konstnärshuset, Stockholm, 1954

Porsgrunn Kunstforening, 1957

Porsgrunn Kunstforening, 1967

Kunstnernes Kunsthandel, København, 1962

Halden Kunstforening, 1962

Halden Kunstforening, 1976

Tønsberg Kunstforening, 1963

Christianssands Kunstforening, 1963

Christianssands Kunstforening, 1968

Christianssands Kunstforening, 1975

Praha, 1965

Kunstindustrimuseet i Oslo, 1967

Kunstindustrimuseet i Oslo, 1981

Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982

Gall F 15, Moss, 1968

Gall F 15, Moss, 1970

Gall F 15, Moss, 1972

Skiens Kunstforening, 1971

Skiens Kunstforening, 1975

Reykjavik, 1972

Trondheim kunstforeninger, 1973

Drammen kunstforening, 1973

Seljord, 1973

Seljord, 1975

Seljord, 1983

Lillestrøm, 1974

Gall. Moderne Kunst

Rakkestad, 1976

Nasjonalgalleriet, Oslo, 1977

Nordjyllands Kunstmuseum, Ålborg, 1978

Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm, 1978

Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1981

Tinn, 1982

Oslo Kunstforening, 1982

Gall. Sigvat Skald, 1984

Sarpsborg Kunstforening, 1984

Portretter

Byste utført av Arne Durban (ca. 1938)

Selvportrett i brutt speil, (1956)

Selvportrett (akvarell 1971) gjengitt i Østfold. Bygd og by, Oslo 1978, s. 248

Selvportrett (1973, Drammens Kunstforening Faste Galleri)

Selvportrett (tegning 1974) gjengitt i Verdens Gang 12.10.1977

Selvportrett ved vannet (antagelig 1976) gjengitt i Dagbladet 18.1. 1977