Boccaccio «Dekameron»

Gi bud:)

Dekameronen, italiensk tittel Il Decameron, (fra gresk deka (δέκα) ti; hemera (ἡμέρα) dager) regnes som Giovanni Boccaccios viktigste litterære verk. En novellesamling med 100 historier. Samlingen ble sannsynligvis påbegynt i 1350 og fullført i 1353. Boken er skrevet i henhold til middelalderens allegoriske opplegg, preget av pikante fortellinger, gjerne av erotisk tilsnitt, men også tragiske. Fortellingene har inspirert forfattere som blant annet Margrete av Navarra, Geoffrey Chaucer og William Shakespeare.

Sammendrag av handling:

Da pesten kommer til Firenze, i 1348, flykter sju unge kvinner og tre unge menn, sammen med tjenerskap, ut av byen for å unngå å bli smittet. De bosetter seg på et slott eller en herskapsvilla, hvor de tilbringer tiden med å fortelle hverandre historier i ti dager. Hver dag skal hver av dem fortelle én historie for de andre ni. Dermed ender vi opp med 100 historier, men på grunn av forfatterens inngripen på dag fire blir det totale antallet 101. Det står også beskrevet hvordan de inntar festmåltidene sine, og utenom de 101 historiene forekommer det også samtaler mellom de sju kvinnene og de tre mennene.

Se flere detaljer ved å kopiere linkene under:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dekameronen

Om forfatteren: Giovanni Boccaccio (født 16. juni 1313 sannsynligvis i Toscana, død 21. desember 1375 i Certaldo, nær Firenze) var en italiensk dikter, forfatter og humanist.

Boccaccio skrev blant annet en biografi over Dante og han holdt forelesninger om Den guddommelige komedie. Boccaccio huskes trolig mest som forfatteren av Dekameronen, 100 fortellinger av tildels erotisk tilsnitt. Den kom ut på norsk første gang i 1934, oversatt av Henrik Rytter og kunstnerisk utsmykket av Arent Christensen.

Mer om Boccaccio:

https://no.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Giovanni_Boccaccio&wprov=rarw1