Vi bodde der - tredve stemmer fra strøkene i Bergen

Boken "Vi bodde der - tredve stemmer fra strøkene i Bergen". Utgitt i 2002.

Selges for 50,- kroner.

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------------------------------------------------

Bergen er en kommune i Vestland fylke og er Norges nest største etter folketall. Sine nåværende grenser fikk Bergen kommune i 1972 da den ble sammenslått med Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner, og samtidig ble innlemmet i Hordaland fylke (Bergen hadde til da vært eget fylke).

Med unntak av Os og en mindre del av Samnanger i sør og sørøst omfatter Bergen hele Bergenshalvøya. Byen grenser ellers til Raunefjorden og Byfjorden i vest, Salhusfjorden i nordvest, Sørfjorden i nordøst og Lysefjorden i sør.

Gårdene på Bryggen strakte seg opp mot byens eldste gate Strætet, nå Øvregaten, som i nord avsluttes ved Mariakirken – byens eldste byggverk, fra omkring år 1100. Sør for kirken ligger Schøtstuene, en gruppe klubbhus fra Bryggen, gjenoppført som museum der Lavranskirken og Maria gildeskåle, byens første rådhus og lagrettslokale, en gang lå. Bydelen kalles Dreggen. Ned mot sjøen ligger brannfeltet som var gjenstand for det arkeologiske arbeidet etter de to brannene i 1950-årene; arbeidet ble avsluttet i 1979. Ved Dreggsallmenningen er det reist et museum for de usedvanlig rike middelalderfunn her (Bryggens Museum). Mot nord ligger Bergenhus festning med de restaurerte byggverk Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. Dette var administrasjonssenteret for det norske sjøimperium da Bergen på 1200-tallet var landets hovedstad. Langs Bergenhus' bastioner er det kaianlegg. Sverresborg var også en del av byens fortifikasjoner og skriver seg fra borgerkrigens dager. Nå er det et parkområde. Nordenfor ligger bydelene Skuteviken og Sandviken, den siste innlemmet i Bergen i 1877.

I Breiviken ligger Norges Handelshøyskole omgitt dels av industribedrifter, dels av de småhus som stort sett preger bydelen utover mot Eidsvågsneset og innover i Eidsvågen. Noe industri finnes her, bl.a. motorfabrikk i Hordvik. I Salhus er det trikotasjemuseum. Breistein er fergested for trafikken over til Osterøy (Rv. 567). Sørøst for Salhus, omkring Arnavågen, utviklet det seg fra 1846 et tettsted, Ytre Arna, etter opprettelsen av Arna Fabrikker. I botnen av vågen ligger Indre Arna, der jernbanetunnelen gjennom Ulriken munner ut. Det er flere andre industrikonsentrasjoner i denne del av Bergen, bl.a. på Espeland og Haukeland lenger sør.

Videre mot sørvest på halvøya ligger den del av byen som til 1972 utgjorde Fana kommune, med allsidig næringsliv og veldrevet jordbruk. Småhusbebyggelse dominerer her. Betydelig senterdannelse på og rundt Nesttun. Flere skipsrederier har kontorer i denne bydelen. Ved Nordåsvannet ligger Edvard Griegs hjem Troldhaugen og Christian Michelsens Gamlehaugen, som benyttes som bolig for kongeparet når de besøker Bergen. På Fantoft ligger Chr. Michelsens Institutt. På Wernersholm ved Hop skrev Bjørnson «Ja, vi elsker dette landet». Den nordligste delen av Fana, Fyllingsdalen, ble innlemmet i Bergen allerede i 1955 og er stort sett utbygd som drabantby. Den har forbindelse med bykjernen via veitunnel gjennom Løvstakken og bro over Puddefjorden. I Fana ligger også Bergen Lufthavn, Flesland, og i nærheten av flyplassen finnes Arboretet og Botanisk hage på Milde, som hører under Universitetet i Bergen.

Laksevåg var den av omlandskommunene som var mest bymessig utbygd ved sammenslutningen 1972. Her var atskillig industri innenfor verksted- og skipsbyggingsbransjen, konfeksjons- og næringsmiddelindustri, og i Alvøen lå den gamle papirfabrikken som til 1981 lagde det materialet våre pengesedler ble trykt på. Innerst i Grimstadfjorden finnes Marinens hovedbase Haakonsvern. På begge sider av Puddefjorden, den vestligste av Byfjordens to armer, ligger flere industribedrifter; her lå også AS Bergens Mek. Verksteder. Øst for Puddefjorden ligger området Årstad, som inntil 1915 var egen kommune. Her ligger Haukeland universitetssjukehus, og herfra går svevebane til toppen av Ulriken. Ved Kalfarveien like øst for bysenteret ligger det tidligere pleiehjem for spedalske, der legen Gerhard Armauer Hansen påviste leprabasillen. Her ligger også Sankt Jørgens Hospital, bygd i middelalderen som leprasykehus. Domkirken fra 1200-tallet ligger ved foten av Fløyfjellet, og bratt oppover fjellsiden går Fløibanen, en skinnegående kabelbane som ble åpnet i 1918. Banen satte i 2014 rekord med 1 501 000 påstigninger.

Området mellom Vågen i nordøst, ryggen av Nordnes- og Nygårdshalvøyene i vest og Lille Lungegårdsvann (Smålongeren til daglig) og jernbanestasjonen i sør utgjør bykjernen med butikk- og kontorstrøk. Langs Vågens vestside finnes kaianlegg for nærtrafikken. Det meste av Nordnes nær Vågen er gjenreist etter krigsødeleggelser og har fått et tidsmessig city-preg der det før var mindre bolighus og trange gater og smug. Torgallmenningen, byens representasjonsgate med Sjøfartsmonumentet, har bebyggelse fra mellomkrigsårene. Torget (Fisketorget) i Vågsbunnen er en av byens store attraksjoner. Det flyttet delvis under tak i 2012. Ytterst på Nordnes ligger Havforskningsinstituttet med akvarium og sjøfugldam.

Ved parkområdet sønnenfor Ole Bulls plass og omkring Lille Lungegårdsvann er de fleste av kunst- og kulturinstitusjonene konsentrert, bl.a. Vestlandske Kunstindustrimuseum, Rasmus Meyers Samlinger og Bergen Billedgalleri. På eidet mellom Lille og Store Lungegårdsvann ligger busstasjon, offentlig bibliotek og (noe lenger øst) jernbanestasjonen. Universitetet ligger på Nygårdshøyden mellom Lille Lungegårdsvann og Puddefjorden.