(1/3)

2 trykte matrikler fra 1880/90-tallet

2 trykte matrikler fra 1880/90-tallet. Tidligere biblioteksbøker.

Selges enkeltvis for 75,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

Følgende matrikler er tilsalgs:

- Romsdals fogderi: Vestnes, Vold, Eid, Grytten, Veø, Eresfjord, Vistdalen, Nesset, Bolsø, Frænen, Akerø, Sandø og Bud herreder

- Solør fogderi: Brandval, Grue, Hof, Aasnes og Vaaler herreder

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Informasjon om matrikkelen:

"Matrikkelen 1886 er en oversikt over jordeiendommer i hele landet og deres verdi. Den er en videreføring av matrikkelen 1838, der man hadde løst en del problemer i eldre matrikler ved å gi gårdene faste numre, bruke løpenumre for de ulike partene av gården og angi skylda i penger.

I 1863 bestemte man seg for å revidere matrikkelen, og hvert herred satte ned en matrikkelkomité. Deres utkast, som gjerne blir omtalt som herredsbeskrivelsene av 1863), er tilgjengelig som bakgrunnmateriale, og inneholder en rekke data som forteller hvordan skylda ble satt. Mye av dette framgår ikke av selve matrikkelen, men er tilgjengelig som arkivmateriale. I noen kommune, som Aker kommune, ble dette utkastet også trykt (1869). Utkastet er i hovedsak satt opp etter samme mønster som matrikkelen 1838.

Til tross for at arbeidet i stor grad var gjort i løpet av 1860-åra, drøyde det helt til 1886 før den nye matrikkelen var ferdig. Det hadde blitt gjort en del revisjoner, stort sett videreutvikling av reformene fra 1838. Gårdsnummer og bruksnummer ble tatt i bruk, etter det systemet vi kjenner i dag. Man forsøkte å beholde matrikkelnumrene fra 1838, men noen forskyvninger var nødvendige. Løpenumrene fra 1838 ble erstattet av bruksnumre, som ble gitt fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. I den grad det var mulig ble det gamle hovedbølet gitt laveste nummer (unntak finnes), og deretter får de andre nummer kronologisk etter når de ble utskilt fra hovedbølet. Dette systemet fungerte så godt at det senere har blitt overført også til byeiendommer.

Som i matrikkelen fra 1838 påførte man også i 1886 de gamle matrikkelnumrene og gammel skyld. Størrelsen på skylda ble revidert, og man anga den i mark og øre. Dette var ikke gjeldende mynt, og angivelsen fungerer dermed bare som grunnlag for utregning av skatt. Tidligere hadde skyldsettinga også blitt brukt som utgangspunkt for bygselsavgift.

Fra 1903 ble det trykt oppdateringer av 1886-matrikkelen. Den har med nye opplysninger, hentet fra de håndskrevne matrikklene som ble ført fortløpende mellom utgivelser av sorenskrivere og stadskonduktør eller byskriver. I 1903-utgaven er ikke lenger opplysningene fra 1838 tatt med, men de eiendommer som ikke var påvirket av utparsellering eller annet beholdt skyldsettingen uendret.

1886-matrikkelen ble den siste store matrikkelrevisjonen så langt. Med innføringen av inntekts- og formueskatt på slutten av 1800-tallet mistet den sin betydning som likningsgrunnlag, og dagens matrikkel er i hovedsak et eiendomsregister. Matrikkelen er sortert etter amt, kommune og sogn. Deretter følger gårdene etter beliggenhet. Opplysningene som gis i matrikkelen er:

Gårdsnummer

Gammelt matrikkelnummer

Gårdsnavn

Bruksnummer

Gammelt løpenummer

Brukers navn

Skyld (mark og øre)

Gammel skyld (daler, ort og skilling)

Smålenenes amt (Østfold). Fogderier: Rakkestad, Idd og Marker, Moss.

Akershus amt. Fogderier: Aker og Follo, Nedre Romerike, Øvre Romerike.

Hedemarkens amt:

Hedemarken fogderi: