Tingved/Havtorn ungplanter 80 cm+++, H5, Friesdorfer Orange

Höjd ca 3 - 4 m. Rikligt med orangefärgade avlånga bär utan skaft. Hög C-vitaminhalt. Mognar i augusti-september. Har få men vassa tornar. Grågrönt, friskt bladverk. Skjuter rotskott. Sol. Tål salt. 

Tindved (vitenskapelig navn Hippophae rhamnoides, dansk og svensk: havtorn) er en plante i tindvedslekten som i Norge finnes viltvoksende hovedsakelig rundt Trondheimsfjorden og nordover til Ibestad i Troms. Primært på havstrand, men kan også forekomme i rasmark. Planten kalles også tinne, tinnan, tinnved, tornan, tørn, tørri, tænnved og støggved og navnet kommer fra den harde veden som gjør den særlig egnet til rivetinder.

Den har spiselige bær som inneholder organiske syrer, garvestoffer, eterisk olje, flavonglykosidet quercetin, provitamin A og vitaminene B kompleks, store mengder vitamin C og E. Videre betydelige mengder med mineraler som svovel, selen, sink og kopper.

Jus av tindvedfrukter var en del av kostholdet for russiske kosmonauter, og de brukte en krem med olje fra fruktene for å beskytte seg mot kraftig stråling fra sola. I Kina finnes det mer enn 200 medisinske og kosmetiske produkter med tindved.

Tindved er en pionerplante. Rotsystemet er svært omfattende og kan sende opp nye skudd mange meter fra morplanten. Røttene har knoller med mikroorganismer (strålesopp) som kan ta opp nitrogen direkte fra lufta, og som bidrar til at planten kan vokse på svært næringsfattige voksesteder. Tindved kan derfor vokse i ren sand, selv om den liker seg best på kalkholdig grunn.

Det gjøres forsøk på Statens Forsøksgard på Njøs i Leikanger med sikte på effektiv dyrking og høsting av tindved.