Himmelarven til Kina og Hongkong 1, 2 og 3

Hjelper til med å selge disse bøkene. Så om du vil ha en eller flere av disse kan du bestille av forfatteren sjølv eller gjennom meg. Har alle tre bøker liggende heime så kan hentes på Nærbø.

Om bok 3:

Om Himmelarven til Kina og Hong Kong

I Himmelarven til Kina og Hongkong, som er bok 3 i serien, blir leserne bedre kjent med misjonærene som ikke ble evakuert til India i 1945. Vi følger dem og deres kolleger som kom tilbake til Kina gjennom vanskelige og utrygge år med borgerkrig og evakueringer fra krigssoner til fredeligere områder. To nye misjonsfelt ble også opprettet på denne tiden til tross for uro og spenning i det store riket. Budskapet om Himmelarven hadde hast. Da så kommunistene seiret i 1949 hadde ikke Kristi sendebud annet valg enn å forlate Kina. Noen av disse misjonærene fortsatt sitt arbeide blant de kinesiske flyktningene i Hongkong. For misjonærene ble virksomheten i den britiske kronkolonien både krevende og givende. Fattigdom og nød gjorde mange ekstra mottagelige for frelsesbudskapet. Hjelpearbeidet blant flyktningene satte også ytremisjon på kartet på en ny og spennende måte i Norge. Fra slutten av 1950-årene og noen tiår fremover var misjon "in" i brede lag av det norske folk.

Om bok 2:

I Himmelarven til Kina 2 fortsetter forfatteren sin vandring i misjonærenes fotspor i et Midtens Rike som gjennomgikk store politiske forandringer i 1912. Da opphørte det gamle keiserdømmet og Republikken Kina så dagenslys. Det siste skulle vise seg å bli en skjør politisk konstruksjon hvor krigsherrer, røvere og ulike politiske strømninger rådde grunnen i mange år. Deretter begynte en borgerkrig som varte helt til krigen mellom Japan og Kina begynte i 1937. Så fulgte åtte krevende krigsår mot en ytre fiende som påførte det kinesiske folk mye lidelser og millioner av døde på slagmarken. For misjonærene ble det mange slitsomme år hvor kaos og utrygghet rådet, spesielt da misjonsstasjoner ble bombet og i perioder okkupert av soldater. Men opp i alt dette var det også mange rike år for Kristi sendebud. De følte seg omsluttet av Guds kjærlighet og omsorg til tross for både krig og annen uro. De fikk også oppleve at Guds ord, såkornet, bar frukt og at Den Hellige Ånd forvandlet hedninger til Jesu etterfølgere. Mange ble frelst og lagt til menighetene i by og bygd. Den kristne kirken i Kina vokste jevnt og trutt og ble etter hvert selvstendig og sterk. Ja, så sterk og selvstendig at den ikke lot seg knekke da kommunistene tok makten i det krigsherjede landet. For mange av misjonærene ble da amerikanske militærfly reddende engler som fraktet dem trygt til Calcutta i India. Der måtte de vente over et år for videre båttransport hjem til Norge.

Om bok 1:

Himmelarven til Kina - en vandring i fedrenes og misjonærenes fotspor er første bok i en serie bøker av forfatter Knut Yngvar Espegren, som tar for seg de norske misjonærenes liv og insats for å spre det kristne budskapet til Kina. «Lekmannsbevegelse og kall til ytremisjon var sterk i Norge sist på 1800-tallet. Mine forfedre ble del av denne bevegelsen. Som mange andre i landet fikk de en «nød» for Kinas mange millioner som ikke hadde hørt om Jesus. En nød som resulterte i et kall om å dra ut til Kina som misjonærer. Sammen med mange andre dro de i østerled for å fortelle hedningene der om Himmelarven som ventet på dem. Forfatteren er selv født i Kina og hans besteforeldre, foreldre og bror har vært misjonærer i Kina og Hong Kong det meste av 1900-tallet. Helt fra 1902 til 1992. På denne lange reisen får leserne et bilde av det Norge som pionermisjonærene forlot, og «Det gamle Kina» som de kom til. Et land hvor keiseren, «Himmelens sønn», fortsatt var eneveldig hersker. Gjennom egne refleksjoner, samt tallrike brev og bøker tar forfatteren leserne med på en spennende kulturreise i og mellom Øst og Vest. En reise hvor sykdom, nød og død blir vevd sammen med glede, troskap og guddomsmakt. Men også en reise hvor gammel kinesisk kultur og politiske strømninger gis stor plass. Slik håper forfatteren å gi leserne nyttig bakgrunnskunnskap om den gamle kulturnasjonen Kina og landets møte med vestlig tro og naturvitenskaplig tenkning.»