Kongens og folkets mann i Oppland

Boken "Kongens og folkets mann i Oppland. Knut Korsæth ser tilbake" av K. Korsæth. Utgitt i 2003. Hilsen fra forfatteren. 171 sider.

Selges for 50,- kroner.

Porto: 69,- kroner (Postnord)

---------------------------------------------------------------------

Oppland var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Hedmark i 2020 og ble en del av Innlandet fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Oppland er fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg.

Oppland grenset mot Akershus og Hedmark i øst, Trøndelag og Møre og Romsdal i nord, Sogn og Fjordane og Buskerud i vest og Oslo i sør.

Tradisjonelt deles Oppland i Gudbrandsdalen, Valdres, Toten, Hadeland og Land.

Navnet kommer av norrønt Upplǫnd, ‘de øvre landene’, i motsetning til Viken sønnafor. Oppland fylke ble opprettet i 1781 som Christians, senere Kristians Amt. I 1890 ble Sollia kommune overført til Hedmark, og i 1919 ble Kristians amt omdøpt til Opland fylke, fra 1949 Oppland fylke. 1. januar 2020 ble Oppland og Hedmark fylker slått sammen til Innlandet fylke. Samtidig ble de sørligste Hadelandskommunene, Jevnaker og Lunner, overført til Viken fylke.

Et dominerende trekk i geologien i Oppland er den kaledonske foldesone, som strekker seg gjennom området fra sørvest til nordøst. Sentralt finner vi Jotunheimens harde, prekambriske dypbergarter med de høyeste fjelltoppene i landet. Sett bort fra Hurrungane (med blant annet Store Skagastølstind, 2403 moh.) ligger alle de høye toppene i Oppland. Dypbergartenes nordgrense er langs Bøverdalen–Leirdalen–Skjolden, sørgrensen er ved Filefjell–Vinstri (Vinstervatnet) og østgrensen ved Tesset–Muruddalen.

Nord for dette området finnes smale soner av kvartsitt og fyllitt som igjen grenser mot et stort område med gneis (bunngneisen) som er opprinnelig prekambrisk, men preget av de kaledonske foldingene. Jotunheimens dypbergarter er deler av et stort skyvedekke som under fjellkjededannelsen ble skjøvet inn over yngre sedimentbergarter (leirskifer), og mange steder i randsonen finner man derfor fyllitt (omdannet leirskifer).

Fyllittområder finner man sørover til Land og Sør-Aurdal og østover nesten til Gudbrandsdalen. Her blir fyllitten dekket av et skyvedekke som består av senprekambrisk sandstein og konglomerat (tidligere kalt sparagmitt) med kvartsitt-skifer over store områder lenger mot nord (Rondane).

Oppland har mye skrinn jord, da verken sparagmitten, kvartsitt-skiferen, dypbergartene eller bunngneisen gir fra seg særlig mye av de nødvendige næringssaltene ved forvitring. I disse områdene er berggrunnen oftest dekket av bunnmorene. Det er også en del elveavsetninger i dalbunnene og lengst nord i Gudbrandsdalen; avsetningen skjedde under tilbaketrekningen av isbreen etter siste istid. Langs Randsfjorden og nederst langs Dokka og Etna finnes marine avsetninger fra denne avsmeltningstiden, da havet rakk langt inn i landet.

Den sørligste delen deles i to av en forkastning som går nordover fra Jevnaker til Gjøvik og representerer Oslofeltets vestgrense. Vest for forkastningen består berggrunnen av grunnfjell (prekambrium). Toten hører til Oslofeltet og har kalkrike kambrosiluriske bergarter som gir svært god jord. Det samme gjelder Hadeland, hvor jordbruksområdene avgrenses mot sør og øst av dypbergarter. Andre steder gir fyllitten god åkerjord, enten som morene eller som skredjord, idet man ofte finner fyllitt i dalsidene.

De geologiske strukturene gjør at mange hoveddaler går fra nordvest mot sørøst, mens sidedalene ofte har retning øst–vest. De fleste dalene er på sine steder dypt nedskåret, særlig der hvor de passerer horisontale geologiske lag. Skifer produseres i Valdres og Otta og kleberstein ved Sel, ellers er fjellene fattige på malmer og mineraler, selv om det har vært drevet gruver flere steder, for eksempel på Hjerkinn, i Espedalen og på Grua på Hadeland.

Befolkning

Opplands andel av Norges folketall hadde avtatt fra 7,7 prosent i 1845, da fylket var det folkerikeste i landet, til 5,0 prosent i 1900 og 3,6 prosent i 2005. 1. januar 2019 var 189 545 personer bosatt i Oppland.

Den relativt svakere folketilveksten i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. Utover på 1900-tallet hadde Oppland fraflytting og lavere fødselsrate enn ellers i landet. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor i 1950–1965. Senere bedret fylkets flyttebalanse seg noe, men fra første halvdel av 1980-årene økte utflyttingen, parallelt med en klar nedgang i fødselsoverskuddet. Dette siste gav fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) alt fra første del av 1980-årene.

Utviklingen med svekket flyttebalanse og samtidig en vesentlig redusert fruktbarhet førte i 1980- og 1990-årene til en gradvis svakere årlig befolkningsvekst, og i perioden 1995–2005 sank folketallet i Oppland med 0,1 prosent. Etter 2005 opplevde fylket på grunn av innflytting fra utlandet igjen en svak vekst i folketallet.

Oppland var ved siden av Hedmark det minst urbaniserte fylket i landet. I 2016 var 58 prosent bosatt i tettsteder, mot 81 prosent for hele landet. Karakteristisk for Oppland var ellers den betydelige andelen av tettstedsbosetningen i små tettsteder. I 2016 bodde 38 prosent av tettstedsbefolkningen i Oppland i tettsteder med under 2000 innbyggere.

Fra slutten av 1980-årene var antall kommuner med befolkningsvekst sterkt redusert. I perioden 2000–2016 var det bare Lillehammer med nabokommunene Øyer og Gausdal, Gjøvik med nabokommunene Østre og Vestre Toten, de tre Hadelandskommunene (Gran, Jevnaker og Lunner) samt Øystre Slidre i Valdres som hadde vekst i folketallet. Det var utviklingen i det lokale næringslivet som hadde størst betydning for denne utviklingen. For tre av de åtte kommunene med befolkningsvekst (Lillehammer, Øyer og Øystre Slidre) var utbyggingen av turisttrafikken av særlig betydning. For de tre Hadelandskommunene spilte nærheten til Oslo og Hønefoss en viktig rolle for befolkningsutviklingen.

Næringsliv

Jordbruk

Oppland fylke

Typisk jordbrukslandskap ved Skreia på Østre Toten. Her er det etter norske forhold store gårder, med allsidig sammensetning av produkter – storfe, svin og korn, poteter og grønnsaker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Oppland fylke

Av H. Evang/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Arealfordeling i Oppland.

Lars Mæhlum/Kartverket..

Lisens: Begrenset gjenbruk

Oppland hadde etter Hedmark størst areal til jordbruk av landets fylker; 1003 kvadratkilometer eller ti prosent av landets samlede jordbruksareal per 2012. I 2015 hadde primærnæringene 4,9 prosent av den totale sysselsettingen mot 2,3 prosent for hele landet. Jordbruket har best naturgrunnlag i kambrosilurbygdene ved Mjøsa og Randsfjorden, men for sysselsettingen betyr jordbruket mer i de øvre dalbygdene.

Utviklingen har som i landet for øvrig gått mot færre og større driftsenheter. Mellom 1960 og 1975 ble det årlig nedlagt om lag 300 bruk. Senere har dette tallet vært mindre, i 1990-årene rundt 230 bruk årlig, og etter årtusenskiftet 145 bruk årlig.

Arealet nyttet til jordbruk har til tross for dette blitt opprettholdt eller økt svakt. Av det samlede jordbruksarealet i 2012 ble 19 prosent brukt til korn og én prosent til poteter, mens hele 76 prosent var eng til slått og beite. Oppland og Telemark var de eneste østlandsfylkene med mer eng enn åker. Husdyrproduksjonen står sterkt, og tilbakegangen i husdyrholdet har vært mindre enn i nabofylkene. Jorda i de beste jordbruksområdene er flat og vel egnet til maskinell drift, i dal- og fjellbygdene er det ofte for bratt til mekanisering. Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i landet.

Skogbruk

Skogbruket har en mindre viktig rolle enn jordbruket, men med nesten elleve prosent av landets produktive skogareal lå fylket på annenplass i Norge, etter Hedmark. Nesten all produktiv skog er barskog, med gran som viktigste treslag. Avvirkningen var i 2015 på 1 270 000 kubikkmeter, knapt 13 prosent av landets samlede avvirkning. Av dette var 80 prosent gran og 19 prosent furu. Litt under halvparten av skogarealet er eid av innenbygdsboende jordbrukere og andre bygdefolk. Andre store skogeiere er bygdeallmenninger og statsallmenninger.

Industri

Skog- og jordbruket gav grunnlag for en betydelig del av industrisysselsettingen. Dessuten har Oppland industrikonsernet Nammo, tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Av fylkets industrisysselsatte arbeidet i 2014 46 prosent i metall-, maskin- og verkstedindustri, 20 prosent i trevare- og møbelindustrien og 20 prosent i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. De viktigste industriområdene er Lillehammerregionen og Gjøvik–Toten-distriktet med rundt 65 prosent av fylkets industrisysselsetting. Lokalt er mange steder næringsmiddelindustri sammen med trevareindustri av størst betydning. Verkstedindustrien, den største industrigrenen, finnes særlig i de to største industriområdene i fylket.

Bygge- og anleggsvirksomhet har tradisjonelt hatt stor betydning for Oppland, særlig fra de store kraftanleggenes tid. Nå er mange innenfor denne næringen pendlere. Også i andre næringer har mange bosatte yrkestakere i Oppland arbeid utenfor hjemkommunen. Særlig merkes pendlingen til Oslo-området, først og fremst fra hadelandskommunene.

Turisme

Maihaugen

Maihaugen på Lillehammer er et av Norges viktigste kulturhistoriske museer, med samlinger som spenner fra middelalder til vår egen tid.

Maihaugen

Av jechstra.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Oppland var etter Oslo landets viktigste turistfylke etter antall gjestedøgn ved overnattingsstedene. Det er størst turisttrafikk i Gudbrandsdalen med Lillehammer, men også betydelig trafikk i Valdres. Trafikken er noenlunde jevnt fordelt gjennom året, men med vintersesongen som den tradisjonelt viktigste. I fjellområdene finnes landets mest benyttede fotruter i Jotunheimen og Rondane, dels også Dovre. Det er bygd mange vinterturistanlegg med skiløyper, skiheiser, skibakker med mer, ikke minst i forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 (Lillehammer, Øyer og Ringebu). Hotellene og de øvrige overnattingsstedene finnes både i de viktigste byene og tettstedene og i fjellet.

Blant de viktigste turistattraksjonene i Oppland i tillegg til fjellområdene må regnes Maihaugen på Lillehammer, Valdres Folkemuseum på Fagernes, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad i Gausdal, søsterkirkene på Gran og de mange stavkirkene, hvorav flere fortsatt er i bruk. Av nyere attraksjoner merkes de olympiske anleggene i Lillehammer, Øyer, Ringebu og Gjøvik foruten Hunderfossen familiepark, Norsk vegmuseum og Jørundgård i Nord-Sel, en konstruert middelaldergård bygd til filmatiseringen av Kristin Lavransdatter i 1995. Hjuldamperen Skibladner har i sommersesongen anløp i Gjøvik, Lillehammer og Totenvika, og har sitt vinteropplag på Gjøvik.

Fylkesvåpenet viste en sølv mogop mot en grønn bakgrunn. Planten er utbredt i Oppland.