Gerhard Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager

Anmeldelse av "Gerhard Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager" av Johanne-Margrethe Patrix

Johanne-Margrethe Patrix har med sin bok "Gerhard Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager" gitt oss en grundig og innsiktsfull biografi om den norske legen Gerhard Armauer Hansen, kjent for sin banebrytende oppdagelse av leprabasillen (Mycobacterium leprae) i 1873. Denne boken er ikke bare en hyllest til en av Norges mest fremstående medisinske forskere, men også en fascinerende reise gjennom 1800-tallets medisinske verden.

Handling og innhold:

Boken tar oss med tilbake til Gerhard Armauer Hansens liv og virke, fra hans fødsel i Bergen i 1841 til hans død i 1912. Vi følger Hansens reise fra hans tidlige studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania (dagens Universitetet i Oslo) til hans arbeid ved Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1 i Bergen, hvor han gjorde sin revolusjonerende oppdagelse.

Patrix beskriver i detalj hvordan Hansen, gjennom nitid observasjon og forskning, klarte å identifisere leprabasillen som årsaken til sykdommen spedalskhet. Dette var en epokegjørende oppdagelse som endret forståelsen av sykdommen og la grunnlaget for moderne leprabehandling.

Karakterer og temaer:

Boken gir en dyptgående skildring av Hansens personlighet og hans lidenskap for vitenskapen. Hans utrettelige arbeid og engasjement for å bekjempe spedalskhet skinner gjennom, og Patrix klarer å menneskeliggjøre denne historiske figuren på en måte som gjør ham både relaterbar og beundringsverdig.

Patrix utforsker også de vitenskapelige og sosiale utfordringene Hansen møtte. Han arbeidet i en tid hvor mikrobeteori og moderne medisinsk forskning var i sin spede begynnelse, og han måtte kjempe mot motstand fra både kolleger og samfunnet. Hans kamp for anerkjennelse og forståelse av hans oppdagelse blir levende beskrevet.

Stil og Struktur:

Johanne-Margrethe Patrix skriver med klarhet og autoritet. Hennes stil er både informativ og engasjerende, noe som gjør boken tilgjengelig for både fagpersoner og allmennheten. Hun kombinerer historiske fakta med fortellende elementer som gir leseren en følelse av å være til stede i den tiden Hansen levde.

Boken er godt strukturert, med en logisk fremdrift som guider leseren gjennom Hansens liv og oppdagelser. Patrix benytter seg av et rikt kildemateriale, inkludert brev, dagbøker og vitenskapelige publikasjoner, noe som gir boken en solid historisk forankring.

Kritisk Mottakelse:

"Gerhard Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager" har blitt godt mottatt av kritikere for sin grundige forskning og velskrevne fremstilling. Patrix har blitt rost for sin evne til å gjøre komplekse medisinske og historiske temaer forståelige og interessante for et bredt publikum.

Konklusjon:

Johanne-Margrethe Patrix har med denne boken levert en viktig og inspirerende biografi om en av Norges mest betydningsfulle medisinske forskere. "Gerhard Armauer Hansen - Leprabasillens oppdager" er en bok som ikke bare gir innsikt i Hansens liv og arbeid, men også i utviklingen av medisinsk vitenskap på 1800-tallet. Den anbefales på det sterkeste for alle som er interessert i medisinhistorie, biografi og vitenskap.

Denne boken er en verdifull ressurs for både fagfolk og legfolk som ønsker å forstå mer om historien bak en av de mest betydningsfulle oppdagelsene i medisinsk historie.

Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han var også medstifter av Bergen Kvinnesaksforening.

Faglig arbeid

Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.

På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser (de), prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

Ved Pleiestiftelsen i Bergen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.

I Addis Abeba i Etiopia ligger Armauer Hansen Research Institute (AHRI) opprettet i 1970 og tilegnet forskning på spedalskhet.