Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven som bergenser og vestlending.

Boken "Bastian. Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven som bergenser og vestlending." av Tore Vassdal. Utgitt i 2006.

Selges for 50,- kroner.

Porto: 69,- kroner (Postnord)

---------------------------------------------------------------

Johan Sebastian Welhaven var en norsk forfatter, professor og samfunnsdebattant. Han har gitt ut flere diktsamlinger og var sentral i samfunnsdebatten i 1830-årene.

Johan Sebastian Welhaven var elev ved Bergens katedralskole. Her hadde han blant andre Lyder Sagen som lærer, som hadde innflytelse på Welhavens estetiske utvikling. Welhaven ble student i 1825 og sluttet seg snart til den kretsen av unge menn som kom til å utgjøre Intelligenspartiet.

I 1840 mistet Welhaven sin forlovede Ida Kjerulf, som døde av tuberkulose. Samme år fikk han en stilling som lektor i filosofi ved universitetet og kort tid etter ble han utnevnt til professor.

Av helbredelseshensyn gikk Welhaven av med pensjon da han var 60 år gammel. Han ble innstilt til høyeste pensjon, men Stortinget reduserte den. Som protest gikk studentene i fanetog til boligen hans og hyllet ham ved å synge Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Lyt nu, du ludende Sanger».

I 1834 ga han ut sonettsyklusen Norges Dæmring, som var en bitter klage over det han oppfattet som kulturløsheten i det norske samfunnet. Her stiller han frem bildet av Norge med sin stolte, skjønne natur, sine strenge livsvilkår, sin usle åndskultur, sett på bakgrunn av 1830-årenes brautende patriotisme og naivt skrytende og høystemte politikk. Sonettsyklusen var først og fremst et stykke polemikk i versform; som lyriker trådte Welhaven først klart frem i Digte (1838) og Nyere Digte (1844). Her møter vi også indirekte innlegg i samtidens strid, det vittige Goliath, det gripende Republikanerne, og de mytologiserende kampdiktene Tantalus, Glaukos, Protesilaos og andre. Men vi finner også dikt som Obelisken fra Luxor med emne fra en utenlandsreise i 1835, Digtets Aand som gir hans syn på diktekunsten, rent lyriske dikt, ofte erindringsdikt med emne fra barndommen og Vestlandet.

Welhavens lyrikk er dypt preget av minnet om hans forlovede Ida Kjerulf, som døde i 1840; «da brast en streng i hans hjerte, som aldrig heledes». Dette minnet, samt en nasjonalromantisk preget glede over norsk natur og tradisjon, er de viktigste inspirasjonskildene for Welhavens diktning i den følgende tiden. I Halvhundrede Digte (1848) treffer han mesterlig folkeeventyrenes tone i Dyre Vaa, samtidig som han tegner det praktfulle vikingportrettet Koll med Bilen og viser seg som lengtende romantiker i Alfeland. I det vakre diktet Den Salige toner minnet om Ida Kjerulf frem. Og her som i hans antikiserende dikt Ganymedes, Mit Skib pløier Havet og En Sangers Bøn (En Digtsamling, 1859) når han den dikteriske og religiøse forsoning og harmoni som han ser som diktningens høyeste mål.

Welhaven hadde en sentral plass i 1830-årenes kulturkamp, der han på den ene siden angrep Henrik Wergelands diktning og radikalisme, på den andre siden den eldre diktergenerasjonens pompøse patriotisme og manglende originalitet. Striden med Wergeland begynte med den såkalte Stumpefeiden, hvor de to utvekslet spottende epigrammer i studentersamfunnets avis. Da Wergeland ga ut eposet Skabelsen, Mennesket og Messias, angrep Welhaven verket i diktet Til Henrik Wergeland (Morgenbladet 1830), og fulgte kritikken opp i sin første bok, Henr. Wergelands digtekunst og polemik (1832).

Welhaven ga ut Norges Dæmring i 1834 og innledet dermed en avisdebatt som skulle komme til å vare i over ett år, den såkalte Demringsfeiden.

Diktsamlinger

Norges Dæmring – et polemisk Digt (1834)

Digte (1838)

Nyere Digte (1844)

Halvhundrede Digte (1848)

Mit Skib pløier Havet og En Sangers Bøn – en Digtsamling (1859)

Prosa

Edwald og de norske Digtere (publisert 1863, Malling) – Forelesningsrekke

Henr. Wergelands digtekunst og polemik (1832)

Welhavens kjærlighetsbreve til Ida Kjerulf (1945), Otto Lous Mohr

En statue av Welhaven, utført av Gunnar Utsond, ble avduket i 1906 på Riddervolds plass i Oslo. I Nasjonalgalleriet i Oslo finnes en byste av Welhaven, utført av Julius Middelthun (1863).