BRODERIPAKKE med JULEMOTIV: 12 days of Christmas

Det er alltid snart jul for en håndarbeider!

Materialpakkene inneholder alt du trenger for å brodere et bilde eller en pute med julemotiv. Strameien er 100% bomull og broderitråden er 100% ull, gjennomfarget og av super kvalitet.

PORTO: 69kr (sporbar og forsikret m Postnord) eller Fix Ferdig

Julepynt som bare blir vakrere fra år til år. Gleden ved å skape! Få pulsen ned - kampen mot bruk og kast kulturen er en bonus.

FUN FACT:

"The Twelve Days of Christmas" en klassisk engelsk kumulativ julesang hvor teksten adderer en ekstra gave for hver av de tolv versene, en for hver dag i julehøytiden.

Teksten ble utgitt første gang på 18-tallet, og i 1909 ble melodien vi kjenner i dag skrevet ned av den Engelske komponisten Frederic Austin, som laget et nytt arrangement på en av de mange folkemecodiene som ble brukt i forbindelse med sangen.

TEKSTEN:

On the first day of Christmas my true love sent to me

A partridge in a pear tree

On the second day of Christmas my true love sent to me

Two turtle doves,

And a partridge in a pear tree.

On the third day of Christmas my true love sent to me

Three French hens,

Two turtle doves,

And a partridge in a pear tree.

Gavene fra 5-12 dag er:

four calling birds

five gold rings

six geese a-laying

seven swans a-swimming

eight maids a-milking

nine ladies dancing

ten lords a-leaping

eleven pipers piping

twelve drummers drumming

Versene følger mønsteret som er etablert, slik at på siste vers ramser man opp alle tolv gavene.

1. juledag er 25. desember, og 12. dagen av julehøytiden kommer kongene frem til stallen om kvelden (5. januar): Dagen etter, 6. januar feirer Kirken Epiphany.

JULEN er den yngste av Kirkens store fester. Den ble til på 300-tallet i Roma der de kristne begynte å feire Jesu fødselsdag (se juleevangeliet) den 25. desember de første tiårene etter at kristendommen ble innført som religion i Romerriket. Dette er første gang nevnt i et dokument fra 336 etter vår tidsregning. På 1000-tallet da kristendommen for alvor ble introdusert i Norge, var den romerske skikken med å feire Jesu fødsel den 25. desember vel etablert og gjaldt derfor også i Norge. Tiden falt sammen med det nordiske jólablótet, en norrøn offerfest. Tidlig på 600-tallet hadde paven erklært at hedenske tradisjoner ikke skulle utryddes, men «kristianiseres», dvs. gradvis fylles med et nytt kristent innhold. Dette gjaldt også i Norge. Nå skulle det ikke feires til Odin og Tors ære, men til Kristi ære. Norrøne skikker som ølbrygging til jólablótet ble derfor beholdt, bare at nå skulle man drikke øl til ære for Kristus og Jomfru Maria.