Forfalskningen. Politiets løgn i Treholt-saken.

Boken "Forfalskningen. Politiets løgn i Treholt-saken." av Geir Selvik Malthe-Sørensen & Kjetil Bortelid Mæland. Utgitt i 2011 av Publicom forlag. 247 sider.

Selges for 50,- kroner.

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------

Arne Treholt var en norsk embetsmann og politiker for Arbeiderpartiet. Treholts liv som utradisjonell politiker og diplomat ble avbrutt av en spionsak som rystet Norge, og endte med at Treholt ble dømt for spionasje. Han var den første nordmann som ble dømt for politisk spionasje.

Arne Treholt ble født inn i norsk arbeiderbevegelse. Hans far var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og landbruksminister Thorstein Treholt. Arne Treholt selv ble tidlig politisk aktiv og var engasjert i ungdoms- og studentpolitikk både som gymnasiast ved Oslo katedralskole, der han tok examen artium 1961, og som student ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet også som internasjonalt orientert journalist i Arbeiderbladet fra 1966.

Fra 1972 var han politisk sekretær for handels- og sjøfartsministeren (som fra 1973 var Jens Evensen), og han fortsatte som statssekretær for Jens Evensen da han ble havrettsminister fra 1976 til 1978.

Fra 1979 til 1982 var Treholt tilknyttet den norske FN-delegasjonen i New York som ambassaderåd, i 1982 til 1983 var han elev ved Forsvarets høgskole, og i 1983 ble han byråsjef i Utenriksdepartementets presseavdeling.

Samarbeidet med Jens Evensen

Avgjørende for Treholts senere skjebne ble møtet med ekspedisjonssjef Jens Evensen i en felles kamp mot oberstjuntaen som i 1967 gjorde statskupp i Hellas. Like avgjørende ble det at Treholt som ungdomspolitiker møtte sovjetiske diplomater med tilknytning til etterretningsorganisasjonen KGB.

1972 ble Arne Treholt personlig sekretær da Evensen ble leder av handelsavtaleforhandlingene som fulgte det norske nei til EF. De to kom til å følge hverandre usedvanlig tett i mange år. Da Evensen 1973 ble handelsminister og senere havrettsminister, fulgte Arne Treholt med – fra 1976 som statssekretær.

Handelsavtalen med EF, de omfattende havrettsforhandlingene, samt delelinjestriden og senere den fremforhandlede gråsoneavtalen med Sovjetunionen, hører hjemme blant de største utenrikspolitiske spørsmålene i 1970-årenes Norge. Arne Treholt var hele tiden en sentral og dyktig aktør. Han var en kontaktskapende og åpen politiker, som opparbeidet et stort og internasjonalt nettverk innen politikk, medier og embetsverk. Evensen og Treholt representerte en utradisjonell stil og møtte da også betydelig skepsis både utenfor og innenfor Arbeiderpartiet, en skepsis som for noens vedkommende ble forsterket ved at Arne Treholt var forankret på partiets sikkerhetspolitiske venstrefløy.

Spionasje

Det skapte sjokkartet oppmerksomhet da Arne Treholt 20. januar 1984 ble arrestert for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Han ble arrestert på vei til et hemmelig møte med KGB-general Gennadij Titov i Wien. Han var da byråsjef i Utenriksdepartementet etter å ha tjenestegjort ved Norges FN-delegasjon i New York i årene 1979–82. Arne Treholt erkjente såkalt uautorisert kontakt med flere KGB-offiserer, men hevdet at han holdt kontakten ved like grunnet en kombinasjon av spenning og ønske om å bidra til åpne kanaler mellom øst og vest i en av den kalde krigens kaldeste faser. Under hele saken benektet Treholt at han hadde overlevert opplysninger som kunne skade rikets sikkerhet, mens han erkjente brudd på de reglene en offentlig tjenestemann er forpliktet på.

Eidsivating lagmannsrett trodde ham ikke og dømte 20. juni 1985 Arne Treholt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for både Sovjetunionen og Irak. Treholt erkjente da også at han som norsk FN-diplomat hadde skrevet flere notater for Iraks etterretningstjeneste og fått betydelige beløp for arbeidet. Dommen ble anket til Høyesterett, men under selve ankebehandlingen trakk Treholt saken fordi han ikke hadde tillit til at retten ville gi ham en rettferdig behandling. Flere forsøk på å få gjenopptatt saken førte ikke frem.

Etter dommen

I flere faser skapte Treholt-saken intens debatt. Noen anklaget dommerne for justismord og mente Treholt var en idealistisk brobygger mellom øst og vest. Pengene fra Irak og de hemmelige møtene med KGB kompliserte imidlertid dette bildet. Medienes rolle i saken ble også heftig diskutert, og det samme ble Willoch-regjeringens beslutning om å la den spionmistenkte slippe inn på Forsvarets Høgskole (FHS). Argumentet var at Treholt ikke måtte få mistanke om etterforskningen mot ham. Problematisk ble det likevel fordi noen av de alvorligste punktene i dommen dreier seg om at opplysninger han fikk på FHS 1982–83, ble overlevert KGB. Også fengselsstraffens lengde ble gjenstand for debatt.

Benådning

Sommeren 1992 benådet Brundtland-regjeringen Arne Treholt, og siden bodde og arbeidet han som forretningsmann i Russland og på Kypros, i perioder i kompaniskap med tidligere kontakter i KGB.

Gjennom intervjuer, debatter og fjernsynsproduksjoner var Arne Treholt i årene etter benådningen aktivt og akseptert til stede i det offentlige rom, også ut over det som gjelder hans egen omdiskuterte sak.

Treholt utgav flere selvbiografiske bøker: Alene (1985), Avdeling K (1991) og Gråsoner (2004). Treholt forsøkte flere ganger å få saken sin tatt opp på nytt; dette ble endelig avslått 2008. I 2011 bad Treholt om at saken ble gjenopptatt blant annet fordi nye indisier tydet på at bildebevis i saken var forfalsket. 9. juni 2011 avviste Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker denne begjæringen.