Bortenfor berg og nord for blåne. Villmarksliv blant eskimoer og indianere.

Boken "Bortenfor berg og nord for blåne. Villmarksliv blant eskimoer og indianere" av Tulle Bang. Utgitt i 1960(?). 293 sider. Illustrert.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-----------------------------------------------

Alaska er en delstat i USA, og omfatter Nord-Amerikas nordvestligste halvøy.

Alaska er med et totalt areal på cirka 1 723 337 kvadratkilometer den største delstaten i USA. Den har 733 391 innbyggere (US Census, 2020), og ble opptatt som stat nummer 49 i USA 3. januar 1959. Hovedstaden er Juneau, og den største byen er Anchorage. Alaska er også omtalt som Land of the Midnight Sun, «Midnattsolens land», eller The Last Frontier, «det siste grenseland».

Alaska grenser til Stillehavet i sør, Beringhavet og det 90 kilometer brede Beringstredet i vest og Polhavet (Beauforthavet) i nord. Grensen mot Canada i øst følger 141° vestlig lengde fra Beauforthavet til Mount St. Elias, mindre enn 100 kilometer fra Stillehavskysten, og går deretter i uregelmessige buktninger sørover helt til Dixonstredet. Det sørlige og sørøstlige Alaska er et fjelland med forrevne formasjoner innskåret av tallrike fjorder. Nord-Amerikas høyeste fjelltopp, Denali (mellom 1896 og 2015 kalt Mount McKinley), når opp i 6194 meter over havet.

Alaska ligger i en jordskjelvsone med hyppige rystelser, og har mange vulkaner. Kystfjellene fortsetter mot sørvest og vest som den lange øyrekken Aleutene. Bak kystfjellene veksler landskapet mellom fjellområder og brede elvedaler. Den største elven, Yukon, har sitt utspring i Canada og renner mot vest til Beringhavet. Store områder er vernet, og den største nasjonalparken, Wrangell-St. Elias (53 320 kvadratkilometer), er også USAs største.

Langs Polhavet ligger et opptil 200 kilometer bredt sletteland med arktisk klima. Det indre av Alaska har utpreget innlandsklima med kort, varm sommer og lang, kald vinter, med temperaturer ned til −60 °C. Gjennomsnitt for juli kan gå over 15 °C og for januar under −35 °C. Her er det tele i jorden året rundt. Sørkysten har fuktig klima med en årsnedbør på over 2000 millimeter, relativt milde vintrer og kjølige somrer. Aleutene har et ekstremt havklima med små temperaturvariasjoner og mye regn og tåke.

Vegetasjonen preges på sørkysten av store barskoger med sitkagran og hemlokk som de dominerende treartene. Gressvegetasjonen er rik og eviggrønn, og selv på Aleutene kan kveget beite ute hele året. I nord er det tundravegetasjon med mose, lav og dvergbjørk, sammenhengende skogområder mangler.

Elg, tynnhornsau og rein (karibu) har stor utbredelse; bison, mulhjort og snøgeit finnes også. Av rovdyr har gaupe, rødrev, fjellrev, ulv, prærieulv, jerv og mange andre mårdyr stor utbredelse. Svartbjørn og brunbjørn (grizzlybjørn) finnes over store deler av Alaska. Kodiakbjørnen finnes på noen øyer og på Alaskahalvøya, mens isbjørn forekommer langs kysten i nord. Fuglelivet er rikt, med blant annet mange skarver, andefugler, vadefugler, måker og alkefugler. Alaska har en stor bestand av USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen.

Alaska har 733 000 innbyggere (2020). Befolkningen består av cirka 67 prosent hvite og cirka 15 prosent inuiter, aleuter og andre urfolk. Folketallet har økt sterkt siden andre verdenskrig. I sommerhalvåret er det en anselig tilstrømning av fiskere og andre sesongarbeidere, mange av dem norskættede.

Alaskas største by er Anchorage med 291 247 innbyggere. Fairbanks er statens neste største befolkningssenter med 95 655 innbyggere, hvorav 32 515 bor nær bykjernen, mens Juneau har 31 255 innbyggere (Kilde: US Census, 2020). Anchorage har internasjonal flyplass og store militære anlegg.

Alaska har 0,22 prosent av USAs befolkning med en befolkningstetthet på 0,46 personer per kvadratkilometer, noe som er lavest i landet. Snittet for USA som helhet er 36 personer per kvadratkilometer.

Alaska står for cirka 0,26 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt. Dette er femte minst av statene i USA (2021).

Alaskas økonomi er blitt stadig mer avhengig av inntekter fra olje og gass. I slutten av 1960-årene ble det gjort usedvanlig rike funn på nordskråningen av Brooks Range helt nord i delstaten. Byggingen av Trans-Alaska-rørledningen fra 1974 til 1977, som transporterer oljen til utskipningshavnen Valdez øst for Anchorage, har gjort Alaska til den tredje største oljeprodusenten i USA etter Texas og North Dakota, med rundt 1,8 millioner fat olje produsert per dag i 2017.

Olje- og gassfeltene ved Cook Inlet danner basis for en petrokjemisk industri i og omkring Anchorage. Gullet, som skapte 1890-årenes gullrush, har avtatt i betydning, men gull og sølv er fortsatt de mest verdifulle mineralene. Kull av varierende kvalitet finnes over hele Alaska, med de viktigste forekomster nær Fairbanks. Andre viktige mineraler er sand, grus, bly, sink og kvikksølv, mens jernmalmleier i sørøst er under utvikling.

Av miljøhensyn har det de senere årene vært debattert i hvilken grad oljereservene funnet i natur- og viltreservat skal utvinnes.

Elvene og de tilgrensende havområdene er fiskerike og danner grunnlaget for et rikt fiske og en stor fiskeforedlingsindustri. Laks, kveite, sild, torsk og skalldyr fryses eller hermetiseres. Alaska er den største fiskeprodusenten i USA. Selstammen på Pribylovøyene er føderal eiendom, og myndighetene kontrollerer beskatningen av selen.

Skogene gir råstoffgrunnlag for en voksende treforedlingsindustri. Det største jordbruksområdet finnes nord for Anchorage i Matanuskadalen. Egg, meieriprodukter, poteter, salat og kål dyrkes for lokalt forbruk. Store områder med gressletter nær Alaskabukta er gunstig for husdyrhold.

90 prosent av alle varer til og fra Alaska sendes sjøveien med skipsruter til Seattle og andre byer på stillehavskysten. Når det gjelder persontransport, er det imidlertid fly som er det viktigste transportmiddelet, og et titalls amerikanske flyselskaper har ruter på delstaten. Anchorage ligger på ruten over Nordpolen til Europa og Japan. Ted Stevens Anchorage International Airport (TSAIA) var i 2015 verdens fjerde travleste flyplass for godstransport, bare forbigått av Hongkong, Memphis og Shanghai.

Det finnes to jernbaner; fra Seward til Fairbanks og fra Skagway til Whitehorse i Canada. Det er veiforbindelse med det øvrige USA ved Alaskaveien, og fergeforbindelse («Marine Highway») mellom Prince Rupert i British Columbia og Juneau, Haines og Skagway. En helårs kystrute går mellom det sørøstre Alaska og Seattle. Mange av elvene i nord er seilbare, men verken Yukon eller Kuskokwim kan regnes som hovedferdselsårer.

Nome på vestkysten av Alaska vokste opp som gullgraverby på slutten av 1800-tallet. I dag er den lille byen blant annet målgang for verdens fremste hundesledeløp, Iditarod. I Nome står dette monumentet over Nomes tre grunnleggere, omtalt som «The Three Lucky Swedes», fordi de fant gull i området: Erik Lindblom, John Brynteson og Jafet Lindberg. Lindberg var i realiteten nordmann, utvandret fra Kvænangen.

Det har bodd mennesker i Alaska siden 10 000 år fvt. De første bosetterne utvandret fra dagens Asia via Beringstredet som på den tiden var landområde. De amerikanske urfolkene aleuter, inuiter, yupiker, tlingitter, haidaer og athapasker er kjent fra området. Etterkommere fra alle disse folkegruppene lever fortsatt i Alaska. Tlingit-folket bodde langs kysten i sør og sørøst, aleutene på Aleutene og Alaskahalvøya, og inuitene langs kysten av Beringhavet og Nordishavet.

Rundt år 1700 visste russerne i Øst-Sibir at det lå et stort fastland øst for Sibir. Vitus Bering, en dansk sjøoffiser i russisk tjeneste, fant Beringstredet i 1728 og sendte folk i land i Alaska i 1741. En livlig handel med oterskinn begynte. I 1748 grunnla russerne en koloni nær Kodiak. Her lå hovedkvarteret til Det russisk-amerikanske kompani, som tsar Paul 1. hadde organisert, før det ble flyttet til Sitka i 1799. Dette kompaniet hadde handelsmonopol.

På begynnelsen av 1800-tallet kjempet russiske, britiske og amerikanske skinnhandlere for sine rettigheter, og i 1824 ga russerne alle parter lik rett. Men oteren ble nesten utryddet, og Russlands problemer ble store etter Krimkrigen i 1853–1856, så russiske myndigheter mistet mye av interessen for området.

I 1867 kjøpte USA Alaska, tross motvilje i det amerikanske folk, for 7,2 millioner dollar. Alaska ble i begynnelsen styrt provisorisk, men i 1906 ble en delegat uten stemmerett valgt til Kongressen. I 1912 ble Territoriet Alaska organisert. I 1946 stemte befolkningen for status som stat, og i 1959 ble Alaska opptatt som USAs 49. stat.

Fra 1861 ble det gjort gullfunn i Alaska. I 1896 startet det store gullrushet ved Klondike, hvor over 100 000 mennesker skal ha deltatt. Etter hvert fikk man øynene opp for områdets rike naturressurser.

I 1977 var den 1300 kilometer lange oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System (TAPS) ferdig, og oljeproduksjon har siden vært et svært sterkt innslag i Alaskas økonomi og næringsliv. Miljøkatastrofen med oljetankeren Exxon Valdez i Prins William-sundet skjedde i 1989.

Etter japanske angrep mot øyer utenfor Alaska under andre verdenskrig begynte amerikanerne å bygge store flyplasser, og under den kalde krigen hadde Alaska stor militærstrategisk betydning.

Alaska sender to senatorer og én representant til Kongressen. Staten har, med unntak for urfolksområder, tradisjonelt vært overveiende republikansk.