Piano - C. Lockingen - Berlin

Erverdig, men ustemt, gl. piano. Har et par døde tangenter, men er ellers i ganske fin stand, alderen tatt i betraktning.

Oppdatering:

En hyggelig entusiast sendte meg litt info om piano merket, som jeg tillater meg å supplere med:

Pianoet er sikkert fra første halvdel av 1870-tallet. Det ble solgt av Warmuths Musikhandel i Christiania, et av de aller største firmaene i bransjen. Carl Ernst Bernhard Lockingen ble født i Stettin (dengang Tyskland) ca. 1827. Han flyttet til Berlin og giftet seg (ingen barn) og etablerte sin pianofabrikk i 1860. Han ble Warmuths pianoleverandør allerdede i 1864. Lockingen gikk konkurs våren 1885, men allerede efter et halvår var det ny eier, Ludwig Steinthal, og Lockingen fortsatte som teknisk leder inntil han døde allerede 24. september 1886, 59 år gammel. Konen døde i 1893. Steinthal solgte firmaet videre til Paul Gallowsky i 1892, men da denne døde plutselig i februar 1906, bare 42 år gammel, opphørte firmaet. Lockingen produserte ca. 5.200 pianoer på 25 år, altså ikke en stor fabrikk, men den hadde et godt navn, og særlig de siste, store konsertpianoene var flotte instrumenter. Han mottok en medalje i Cassel i 1870«

Oppdatering 2 (fra min hyggelige premium-kilde:

«Det forteller at det var like før firmaet flyttet fra Wilhelm Strasse 21 til nummer 121 isteden. Det skjedde i 1871, så dette er sikkert produksjonsåret. Du må gjerne bruke informasjonene i en oppdatering av annonsen. Det var også min tanke. Men ikke navngitt :) Hvis du titter inn i pianoets nedre del, vil du se at det er en rundet støpejernsplate til høyre, med en avstikker på bunnen mot venstre. Pianoet er dermed på fagsproget "parallellstrenget" og ikke som alltid senere "krysstrenget". Ellers er hele konstruksjonen av tre. Det holder nok derfor ikke stemmingen kjempegodt ved skiftende temperatur og (særlig) fuktighet, men slik var det jo konstruert, som nesten alle pianoer inntil 1870. Om det går an å få det fullt spillbart, avhenger av tre ting. 1) Om den såkalte stemmestokken (den du fotograferte, der alle stemmeskruene sitter) er uten sprekker, slik at stemmeskruene sitter fast. 2) Om stemmeskruene selv har tilstrekkelig friksjon (disse kan imidlertid byttes uten stort arbeide). Både 1) og 2) kan "grovsjekkes". Hvis pianoet er jevnt ustemt, ikke noen toner som er helt ute, er det et godt tegn. 3) Og så, om mekanikken virker. Jeg foreslår at du slår an hver tangent raskt flere ganger efter hverandre. Hvis alle tangentene da virker uten å henge seg opp, er du på rett vei (feil kan muligens justeres). Det ville være veldig hyggelig om det får et nytt hjem. Det er er stykke (også norsk) kultur- og industrihistorie. »