"Det hendte meg" - Gidske Anderson

Boken "Det hendte meg" av Gidske Anderson. Utgitt i 1983. 139 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

"Ja, denne boken min handler om det å få kreft. Å bli operert for brystkreft. Nå er det noe slikt som 14 000 mennesker som får kreft hvert år i Norge, og hver enkelt vil nok møte sykdommen på sin måte. Jeg er et skrivende menneske, og derfor er det naturlig for meg å møte problemene med å skrive om dem. Jeg har forsøkt å si det som det er. Kreft er et møte med døden. Det er også et møte med en hel sykehusverden, og med moderne og imponerende behandlingsmetoder. Men først og fremst er en slik sykdom en gjennomgripende hendelse i ens liv, hvor både angst og livsglede kan dominere. Hvor de fundamentale ting i tilværelsen blir så meget viktigere for en. Man oppdager nye ressurser, både når det gjelder glede og sorg. Jeg forsøker å fortelle hvordan sykdommen og behandlingen brakte meg erfaringer om livet og døden som jeg nok idag ser på som en rikdom. Jeg føler naturligvis at dette er en alvorlig bok. Men jeg tror ikke det er noen trist bok."

-------------------------------------------------------------------------------

Gidske Anderson var en norsk journalist og forfatter, datter av Yngve Anderson. Anderson var særlig kjent som utenrikspolitisk journalist og kronikør. Hun var Paris-korrespondent for Arbeiderbladet 1948–1964, for NRK 1956–1964, og for danske Information 1961–1964. Deretter var hun stasjonert som korrespondent i New York 1964–1967, og senere i Arbeiderbladets redaksjon.

Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomite fra 1981 til sin død i 1993. Hun var leder av komiteen fra 1990 til hun trakk seg tidlig i 1991 av helsemessige årsaker.

- - - - - - - - - -

Brystkreft er en ondartet svulst (kreft) i brystkjertelvevet. Det er den vanligste typen kreft blant norske kvinner. Omtrent én av ti kvinner vil utvikle brystkreft en gang i løpet av livet.

Årsaken til brystkreft er ikke kjent, men det finnes enkelte risikofaktorer og hos noen kan det foreligge en arvelig disposisjon. Første symptom er som regel en kul i brystet, men ofte påvises sykdommen ved rutinemessig mammografi uten symptomer. Alle kvinner i Norge mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografiscreening annethvert år.

Behandling er individuelt tilpasset, og kan inkludere operasjon, stråling og cellegift. Brystkreft oppdages ofte på tidlig stadium og da er prognosen god.

I 2021 fikk om lag 4000 kvinner i Norge påvist brystkreft. Dette var en betydelig økning fra året før. Det skyldes antakelig at antallet i 2020 var lavt på grunn av manglende diagnostikk under koronapandemien og stopp i mammografiscreening.

Ved utgangen av 2020 var det over 52 000 norske kvinner som levde med eller tidligere hadde hatt brystkreft. Forekomsten har økt fra 60,6 per 100 000 i perioden 1956–1960 til 123,3 i 2011–2015, altså en dobling.

Menn kan også få brystkreft, men det skjer mye sjeldnere enn hos kvinner. I 2021 fikk 32 menn i Norge påvist brystkreft. Forløp og behandling hos menn er som for kvinner.

I de fleste tilfellene er det ikke kjent årsak til brystkreft. Vi vet noe om risikofaktorer, men kvinner uten kjente risikofaktorer kan også utvikle sykdommen.

Kreft i ett bryst øker risikoen for kreft i det andre brystet med rundt ti prosent. Godartede vekstforstyrrelser i brystet er forbundet med en svært beskjeden økt risiko for kreftutvikling.

Andre risikofaktorer er:

Tidligere strålebehandling eller svært hyppige røntgenundersøkelser av brystene

Tidlig pubertet og/eller sein menopause

Ingen fødsler eller første fødsel etter 30-årsalder

Alkohol, der risikoen er økt med økende inntak

Røyking kan gi noe økt risiko for brystkreft

Tidlig og langvarig bruk av p-piller kan gi litt økt risiko, det samme gjelder for bruk av østrogen i mer enn fem år etter overgangsalderen

Ingen av faktorene nevnt ovenfor øker risikoen for brystkreft mer enn 1,5–2,5 ganger sammenliknet med normal forekomst.

Hos cirka 5 prosent av de med brystkreft, kan man ved gentest påvise en arvelig disposisjon for sykdommen. Følgende situasjoner gir mistanke om arvelig disposisjon og dermed grunnlag for genetisk veiledning og eventuelt gentesting:

Kvinne med brystkreft under 50 år

To nære slektninger med brystkreft, gjennomsnittsalder under 55 år

Tre nære slektninger med brystkreft, uansett alder

Mann med brystkreft

Kvinne under 60 år med brystkreft i begge brystene

En kvinne med brystkreft og nær slektning med eggstokkreft

En kvinne med brystkreft og nær slektning med prostatakreft under 55 år

Kvinne med eggstokkreft, uansett alder

Kvinner under 60 år med trippel negativ brystkreft

Opphopning av brystkrefttilfeller på farssiden kan også spille inn.

Hvis det etter genetisk utredning påvises økt risiko for brystkreft uten påvist genfeil, blir det gitt anbefaling om årlig mammografi fra 30-årsalder. Fra fylte 60 år kan disse kvinnene følge mammografiscreeningprogrammet med mammografi annethvert år til 70 år.

Hvis det påvises genfeil (for eksempel i BRCA1 eller BRCA2), tilbys risikoreduserende operasjon med fjerning av begge bryst. Oftest gjøres det rekonstruksjon av bryst i samme operasjon. Risiko for brystkreft reduseres da med over 90 prosent. Alternativet er årlig mammografi og MR av bryst. Fjerning av eggstokkene tilbys også hvis det påvises genfeil i BRCA1 eller BRCA2 fordi det da også er en økt risiko for kreft i eggstokker.

I de fleste tilfeller av brystkreft tar det sannsynligvis mange år fra de første mikroskopiske forandringer og frem til en påvisbar kul i brystet eller spredning. Veksthastighet og spredningstendensen for brystkreft varierer.

Ubehandlet vil etter hvert brystkreftceller invadere det friske vevet rundt svulsten. Kreftcellene kan også rive seg løs og gi spredning (metastase) til lymfeknuter i armhulen, omkring kragebeinet eller bak brystbeinet. Slik spredning via lymfeårene tyder på økt risiko for fjernspredning til skjelett, lunge, lever og andre organer.

Kreftsykdommer deles ofte inn i stadium for å beskrive utbredelse av sykdommen og prognose. Brystkreft klassifiseres i stadium I-IV. Ved stadium I er det en liten svulst i brystet, og ingen lymfeknuter er involvert. Prognosen er da svært god, og nesten alle lever 5 år etter diagnosen. Ved stadium II er det i tillegg til svulst i brystet, påvist sykdom i en eller flere nærliggende lymfeknuter (det vil si i armhulen). Hvis svulsten er mer enn 5 cm på diagnosetidspunktet, klassifiseres sykdommen som stadium III. Ved påvist spredning til andre organer i kroppen, er det sykdom i stadium IV.

Brystkreft kan være helt uten symptomer, men bli påvist ved rutinemessig mammografi. Det første symptomet kvinner selv merker, er som regel en mer eller mindre fast kul i brystet. Andre tegn kan være inndragning av huden over svulsten. Slike inndragninger er lettere å se når armene løftes over hodet. Også brystvorten kan bli inndratt. Kroniske sår eller utslett i brysthuden eller brystvorten kan være tegn på brystkreft. Man kan også ha en fast kul i armhulen eller halsgropen eller sekresjon fra brystvorten.

Tidlige kreftsvulster i brystene kan ofte påvises ved røntgen (mammografi) og/eller ultralyd. Alle kvinner i Norge mellom 50 og 69 år inviteres til mammografi annethvert år. Ved påvist arvelig disposisjon kan man inviteres til mammografi tidligere enn fylte 50 år. Rutinemessig mammografi reduserer risikoen for å dø av brystkreft.

MR av brystene kan være et nyttig supplement til røntgenmammografi, særlig for unge kvinner.

Hvis det påvises mistenkelige forandringer ved mammografi, ultralyd eller klinisk undersøkelse, tas en vevsprøve ved hjelp av en nål. Diagnosen stilles ved mikroskopiundersøkelse av denne vevsprøven.

Behandling velges på bakgrunn av størrelse på svulsten, om det er påvist spredning til lymfeknuter og ulike mikroskopiundersøkelser av svulstvevet. Pasientens egne ønsker etter tilpasset informasjon tillegges betydning. I visse situasjoner tilbys pasienten å delta i kliniske studier hvor nye behandlingsmetoder utprøves systematisk.

Analyser av kreftsykdommen

Detaljert beskrivelse av primærsvulstens størrelse, eventuelt spredning til regionale lymfeknuter eller til andre organer gir grunnlag for såkalt TNM-klassifisering. Klassifiseringen brukes ved valg av behandling.

Videre undersøkes vekstmønsteret i svulstvevet ved hjelp av mikroskopi. Type og grad (histopatologisk) beskrives. Dette sier noe om aggressivitet i kreftcellene, og har betydning for valg av behandling. Analyse av hormonreseptorer i svulstvevet er viktig for behandlingsvalg. Dette er mottakermolekyler for østrogen eller progesteron (kvinnelige kjønnshormoner). Hormonreseptorer påvises i omtrent 70 prosent av brystkreftsvulstene. Ved tilstedeværelse av slike reseptorer er det ofte aktuelt med hormonbehandling. Påvisning av andre vekstfaktorer i svulstvevet som Ki67 og HER2 er også viktig for prognose og valg av behandling.

Brystbevarende behandling kan tilbys kvinner der størrelsen på svulsten i forhold til størrelsen på brystet tilsier et godt kosmetisk resultat. Spredning til lymfeknuter i armhulen er ikke i seg selv grunn til å avstå fra slik behandling.

Hvis brystbevarende behandling er uaktuelt, fjernes brystet. Alle pasienter som anbefales mastektomi, skal ha tilbud om primær rekonstruksjon, vanligvis med protese.

Adjuvant behandling er behandling som gis i tillegg til kreftkirurgi for å redusere risiko for tilbakefall eller spredning. Dersom det er spredning til lymfeknuter i armhulen, gis adjuvant stråling mot tilgrensende lymfeknuteområder. Alle med brystbevarende operasjon får strålebehandling mot brystet.

Hvis primærsvulsten inneholder hormonreseptorer, gis ofte adjuvant hormonbehandling med aromatasehemmer eller tamoksifen (tabletter) i fem til ti år.

Svært mange av brystkreftpasientene under 70 år får adjuvant cellegiftbehandling. Det gis som infusjoner poliklinisk. Slik cellegiftbehandling gir håravfall og en del andre bivirkninger.

Hos pasienter med særlig høy risiko for tilbakefall, benyttes mer intensive former for adjuvant behandling, herunder såkalt målrettet kreftbehandling med medikamenter som binder seg til vekststimulerende reseptorer eller signalstoffer i kreftsvulstene.

Hvis pasienten har brystkreft i avanserte stadier (stadium III eller IV), blir hovedbehandlingen gjerne medikamentell hormonbehandling og/eller cellegifter avhengig av blant annet alder og hormonreseptorstatus. Den medikamentelle behandlingen suppleres ofte med kirurgi mot primærsvulsten og metastaser som er egnet. I tillegg kan strålebehandling mot metastaser være aktuelt.

Forebyggende behandling med tamoksifen til kvinner med økt risiko for brystkreft er vist å ha effekt, men innebærer en del bivirkninger. Dette er derfor ikke anbefalt i Norge.

Prognosen for pasienter med brystkreft er svært avhengig av sykdomsutbredelsen, samt biologiske faktorer i selve svulsten. Leveutsiktene fra diagnosetidspunktet er i rask og klar bedring, ved at flere kvinner får påvist brystkreft i tidlig fase, ikke minst ved hjelp av mammografiscreening.

Det er vanlig å beskrive prognosen for kreftpasienter som 'relativ overlevelse'. Dette er et uttrykk for hvor mange av pasientene som overlever en viss periode etter diagnosetidspunktet, for eksempel fem år. Man ser da bort fra andre dødsårsaker.

For pasienter uten spredning (stadium I) på diagnosetidspunktet er prognosen svært god. Nær alle (99 prosent) av disse pasientene er fortsatt i live etter fem år. Blant alle norske kvinner med brystkreft, uansett stadium, er over 75 prosent av pasientene fortsatt i live etter 15 år. Dersom kreften har spredt seg til andre organer i kroppen (stadium IV) når diagnosen stilles, er prognosen betraktelig dårligere, og 20 til 25 prosent av pasientene vil da være i live etter fem år.