Bildegalleri
"Mot en verdens ytterste grense" & "Verdenstreet" - Vera Henriksen
Beskrivelse av varen
"Mot en verdens ytterste grense - Vest for storhavet: Grønland og Vinland." av Vera Henriksen. Utgitt i 1988. 384 sider.
"Verdenstreet. Mennesker og makter i Odins tid" (om norrøn mytologi) av Vera Henriksen.
De 2 bøkene selges samlet for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord) eller 73,- kroner (Posten)
-------------------------------------------------------------------------------------------
Vera Henriksen var ein norsk forfattar med ein uvanleg brei og omfattande forfattarskap av historiske romanar, samtidsromanar, skodespel og sakprosa. Ho debuterte med Sølvhammeren (1961), som blei tildelt Bokhandlarprisen og var starten på ein populær trilogi frå vikingtida. Sentralt i forfattarskapen står òg bokserien som startar med Trollsteinen (1970), der handlinga er lagd til Noreg etter reformasjonen.
Bakgrunn
Vera Henriksen var fødd i Oslo og døydde i Lom i Oppland (no Innlandet). Ho budde i Oslo fram til 1940, så nokre år ved Tvedestrand, før ho flytta frå landet i 1944. Ho tok examen artium på reallinja ved det norske gymnaset i Uppsala i 1945. Frå 1946 studerte ho i USA, der ho budde fram til 1963. Henriksen studerte først arkitektur i to år ved Yale University, sidan journalistikk og kunsthistorie ved Columbia University i 1948–1949. Familien budde i New Jersey, nær New York frå 1948 til 1963. Henriksen budde i Lom frå slutten av 1970-åra og fram til ho døydde.
Forfattarskap
Vera Henriksen skildra dramatiske og viktige brytingstider i samfunnet, til dømes då kristendomen kom til landet mot slutten av vikingtida og reformasjonen i seinmellomalderen. Ho skriv om tider der normene mister krafta si, og menneska berre har eigne krefter å lite på. Eit historisk miljø blir levande gjennom oppdikta eller relativt ukjende personar som lever tett opp til dei kjende historiske personane.
Heilt frå starten stod kvinneperspektivet sentralt i forfattarskapen. Det kom mellom anna til uttrykk gjennom bruken av kvinnelege hovudpersonar og synsvinklar i romanane. Tilsvarande la ho stor vekt på kvinnerolla i dei faglitterære verka sine. Slik gav Henriksen kvinnene ein meir framståande plass i historiebøkene, samstundes som ho kasta nytt lys inn i historieskrivinga.
Debut
I 1959 skreiv Vera Henriksen ein artikkel om tru og tvil i tidsskriftet Samtiden. Det skulle bli eit emne som kom til å stå sentralt i forfattarskapen hennar.
Henriksen debuterte som skjønnlitterær forfattar i 1961 med Sølvhammeren som blei tildelt Bokhandlarprisen. Saman med Jærtegn (1962) og Helgenkongen (1963) utgjorde boka den første vikingtrilogien hennar, «Sigrid-trilogien». Romanserien vart svært populær. Gjennom Sigrid Toresdatter sine auge skildra ho Olav Haraldsson (Heilag-Olav) og den brutale framferda hans då han innførte kristendomen i landet. Serien blei følgd av ein moderne ekteskapsroman, Glassberget (1966).
Med Trollsteinen frå 1970 starta ein serie på fem romanar frå tida rundt reformasjonen. Dei neste i denne serien var Pilegrimsferd (1971), Blåbreen (1973), Staupet (1975) og Skjærsild (1977). Handlinga er lagd til Lom, men forfattaren syner samstundes korleis store endringar i Europa hadde innverknad på kvardagslivet i Bygde-Noreg. Bent Jonsson er den sentrale personen, og gjennom livet hans får lesarane innblikk i det kyrkjelege og verdslege livet i ei tid full av sosiale, religiøse og intellektuelle motsetningar. Seinare kom det fleire romanar med handling både frå norrøn tid og mellomalderen.
Nokre tiår seinare tok forfattaren opp temaet i to nye bøker om Jon, sonen til Bent, i Klangen av en lutt (2001) og Ildens sang (2002). Som faren sin reiser han ut i Europa. Han utdannar seg til jesuittprest, men arbeider mest som luttspelar – og spion – ved forskjellige fyrste- eller kongehus i e farleg og uroleg tid på 1600-talet.
Dronningsagaen viser Olav Haraldsson frå ein ny vinkel, og her er det dronninga, Astrid, som opplever han. I Kongespeil er temaet vondskap, personifisert i Lucifer-skikkelsen Harald Hardråde.
Trilogien Bodvars saga handlar om Island ved overgangen frå heidenskap til kristendom. Bodvar, oppdikta soneson av Egil Skallagrimsson og diktar av Voluspå, blir fanga av de etiske konfliktane i tida, særleg om hemnplikt, og bukkar under for utviklinga.
Vera Henriksen har òg skrive romanar der handlinga ligg nærare vår eiga tid. Glassberget frå 1966 er ein samtidsroman, ein satire over korleis klisjétenkningas påverkar menneske, med utgangspunkt i eit norsk shippingmiljø. Rekviem for et lite dampskip, ein av fire bøker knytte til sørlandsmiljø, skildrar kystkulturen. Notidsromanen Silhuetter mot hvitt lys har ein krigsflygar som hovudperson, medan Stavkjerringa skildrar Sørlandet i eit historisk perspektiv, i ei forteljing om stri maktkamp og menneskeleg fornedring og varme i borgarkrigstida, mot slutten av 1100-tallet.
Vera Henriksen har skrive sju sogespel for utandørs framsyning, historiske i stilen g med forankring i sagatida. Med Sverdet. Hellig Olav i Borg vender ho attende til helgenkongen. Riksseglet blei skriven for framsyning ved ruinen av Mariakyrkja i Oslo.
Ho har òg skrive ei barnebok, Eventyrsagaen (1988) tek utgangspunkt i det fargerike stoffet frå ein ganske ukjend fornaldarsaga, blanda med gamle arabiske eventyr. Dei tre ungdomsromanane Skipet uten drage (1990, 1991 og 1992) bygger på norrøne og irske kjelder.
Henriksen delte av den rike kunnskapen sin om eldre tider gjennom ein rik sakprosaproduksjon. Bøkene har grunnlag i kjeldestudium, som kan spenne frå meir og mindre kjente sagaer via irske, russiske, tyske og franske krøniker til kvad og lite kjente greske kjelder. Henriksen har skrive om ferdene til vikingane med skip i austerveg, om den norske ekspansjonen over havet i vest sidan 800-tallet, om Vinlands-ferdene og om norrøn mytologi (Verdenstreet, 1984).
Sagaens kvinner og Skjebneveven set søkjelys på rolla og innsatsen til kvinner i sagatida. I Hellig Olav har ho gitt ei personleg vurdering av helgenkongen.
Vera Henriksen har òg bidradd til boka Norges konger og skrive mellomalderdelen i historia om Den katolske kyrkja. Ho er sjølv katolikk. Etter Silhuetter mot hvitt lys blei ho engasjert til å skrive Luftforsvarets historie. Ho fullførte to omfattande bind, som dekker tida frå starten i 1912 til og med frigjeringa i 1945.
Henriksen har skrive eigne bøker om natur og lokalhistorie. Ho har skrive om Hardangervidda og Jotunheimen, Spiterstulen og Veodalen, Selja og Stad. Sammenstillinga av natur og kultur gir djupn og perspektiv.
Utmerkingar:
Bokhandlarprisen for debuten i 1961
Mads Wiel Nygaards legat (1978)
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris i 1988.
Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden (1997)
- - - - - - -
Vinland er et eldre navn på en del av Nord-Amerikas østkyst som Leiv Eiriksson nådde frem til omkring år 1000. Opplysninger om vinlandsferdene finnes i spredte kilder, men særlig i de islandske sagaene Eirik Raudes saga og Grønlendingasaga i Flateyjarbók. I den sistnevnte hører vi om Bjarne Herjolfsson, som under seilas fra Island til Grønland drev av mot vest og så fremmede kyster.
Senere seilte Leiv Eiriksson fra Grønland for å finne de landene som Bjarne hadde sett. Han kom først til et land med jøkler (Helluland), deretter til et land med skog (Markland) og til sist til en frodig egn som han kalte Vinland. Der bygde han hus og oppholdt seg i ett år før han vendte tilbake til Grønland. Senere fulgte ferder av Leivs bror Torvald og av halvsøsteren Frøydis. I Eirik Raudes saga får vi en lengre beretning om Torfinn Karlsevne som med 3 skip, 160 mann og en del kvinner drog til Vinland for å bosette seg.
Etter tre år gav imidlertid ekspedisjonen opp fordi de innfødte, skrælingene, ble for aggressive.
Det har vært til dels sterk diskusjon om påliteligheten av de norrøne kildene og særlig om Vinlands beliggenhet. Siden sagaene beretter om vindruer og vill hvete, har de fleste forskere hevdet at Vinland måtte omfatte et område der disse vekstene finnes, det vil si sør for 42° n.br.
Den fremste eksponenten for et annet syn – at Vinland ligger lenger nord og at benevnelsen Vinland kommer av det norrøne vín, som betyr naturlig eng – er Helge Ingstad. I boken Landet under Leidarstjernen (1959) anførte han en rekke årsaker til at Vinland måtte søkes nord for de ville vindruers område. Han la særlig vekt på seilingsoppgavene og topografiske beskrivelser i sagaene.
I 1960 foretok han en systematisk undersøkelse med fly og båt av vidstrakte kyststrekninger i Nord-Amerika og oppdaget en gruppe overgrodde tufter på L'Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland. I årene 1961–1968 ledet han til sammen sju ekspedisjoner med internasjonal deltagelse. Under ledelse av hans hustru, arkeologen Anne Stine Ingstad, ble det avdekket åtte tufter hvorav seks var langhus av norrøn type og to grophus. Det ble blant annet funnet en håndteinsnelle av kleberstein, et fragment av en bennål av norrøn type og en ringnål av bronse av norrøn/keltisk type. Det ene grophuset viste seg å ha vært smie. Her ble det funnet amboltstein, jernfragmenter og en del slagg.
Disse sporene etter jernvinne er kanskje de sikreste bevis på at her har bodd europeere, for jernfremstilling var ukjent for inuiter og amerikanske urfolk. I tillegg til de arkeologiske funnene gir en serie C-14 dateringer en tidsbestemmelse av bosetningen til cirka 1000. I fire sommersesonger (1973–1976) ble området ved L'Anse aux Meadows ytterligere undersøkt av en internasjonal ekspedisjon. Denne bekreftet og bygde dels videre ut de konklusjoner som ekteparet Ingstad kom frem til – at det her er funnet en norrøn boplass fra tidsrommet omkring 1000. Området for dette enestående funnet er bevart som sentrum i en historisk nasjonalpark.
Foreløpig representerer tuftene på L'Anse aux Meadows de eneste sikre spor etter norrøn bosetning i Nord-Amerika, og det er mye som taler for at den nordlige delen av Newfoundland er identisk med sagaenes Vinland. Det er svært sannsynlig at det har funnet sted flere seilinger til Vinland enn det man kjenner til fra skriftlige kilder. En indikasjon på dette kan være en anmerkning i islandske annaler som nevner at et skip i 1347 hadde vært i Markland.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 4.7.2024, 08:05 ・ FINN-kode: 327047190