EN BY SOM ALICE DITT LIV I MINE HENDER DREP IKKE EN SANGFUGL DET SVARTE SKIPET

DET BESTES Bøker

EN BY SOM ALICE

DITT LIVI MINE HENDER

DREP IKKE EN SANGFUGL

DET SVARTE SKIPET

1970

DET BESTE

540 sider

EN BY SOM ALICE

Jean Paget hadde en almindelig, svært lite spennende jobb på et kontor i London. Hun var alene i verden, og enda bun bare var vel femogtyve år, følte hun seg gammel, nærmest ferdig med livet. Men bun hadde ubrukte reserver av livsmot og energi, det viste seg tydelig da hun traff sin beslutning om hvordan hun ville bruke den frihet og den rikdom en stor, uventet arv ga benne.

«Jeg vil reise tilbake til Malakka og grave en brønn,» sa hun til advokaten som bestyrte hennes nyervervede formue.

Hennes faderlige advokatvenn syntes det var et besynderlig påfunn, men etter hvert som han fikk vite mer om Jean Pagets tidligere liv, særlig om hennes opplevelser som krigsfange i Malakka, innså han at planen ikke var så vanvittig som han først trodde. Sammen med den gamle London-juristen får leseren del i Jean Pagets opplevelser og bedrifter under krigen og får følge henne på ferden tilbake til Østen og videre til Australia. Men stigende undring og beundring sluker man beretningen om hennes utrolige pågangsmot og uselviske innsats til fordel for en avsidesliggende småby i et veldig, ukjent land.

Det er med glede vi atter presenterer en roman av Nevil Shute hvis romaner har oppnådd så stor popularitet i en rekke land og er blitt spesielt godt mottatt av Det Bestes bokvenner. Det er vanskelig å peke ut en bestemt bok innenfor Nevil Shutes omfattende forfatterskap og fremheve den som den aller beste. Men tro om ikke svært mange lesere vil gi prisen til den spennende, gripende, hjerte- varmende historien ban forteller i «En by som Alice».

DITT LIV I MINE HENDER

De unge medisinerne ved det store Boston-sykehuset, studenter, kandidater, assistentleger, kom ut for mange slags rystende og dramatiske opplevelser både i poliklinikken, ved sykesengen og ved operasjonsbordet. Men for en uerfaren lege kunne det føles som en verre nervepåkjenning enn noe annet å være tilstede ved en av de stadig tilbakevendende Dødelighetskonferansene, ved møtene i Dødskomitéen som den ble kalt, og lytte til de overordnedes drøftelser av dødsfall som hadde funnet sted på sykehuset. Den nybakte assistentlegen følte seg alt annet enn høy i hatten når dommen falt, og han fikk høre at et dødsfall blant pasienter han selv hadde hovedansvaret for, «kunne ha vært avverget».

Adam Silverstone og Spurgeon Robinson, nye medlemmer av lege- staben ved sykehuset, fikk begge oppleve at Dødskomitéen lot de skjebnesvangre ordene falle om deres behandling av pasienter som var avgått ved døden, den ene etter nyretransplantasjon, den andre etter en trafikkulykke.

Men arbeidet på de forskjellige avdelingene skulle jo gå sin gang også etter opplevelser av denne art. De unge legene innså hvor meget de hadde å lære og hvor mange verdifulle erfaringer de kunne høste under samarbeidet med vel etablerte kolleger.

Leseren får også følge legene som boken forteller om, utenfor sykehuset. Skildringene av deres opplevelser i knapt til- målte fristunder og av deres vidt forskjellige bakgrunn, bidrar til å gjøre en levende interessert i disse menneskene som man lærer å kjenne, ikke bare under utøvelsen av et krevende yrke, men også når de vrenger legefrakken av seg og for eksempel innleder en musikalsk flirt med en ukjent skjønnhet.

DREP IKKE EN SANGFUGL

«Det er stor synd å drepe en sangfugl,» hadde advokat Finch sagt til barna sine. Atticus Finch var en mann som virkelig badde ærefrykt for livet. Samtidig som han la stor vekt på at de to barna skulle vokse opp til sterke og selvstendige mennesker, påvirket han dem, først og fremst ved sitt eksempel, til å hjelpe de svake og undertrykte i samfunnet.

Men Finch var en opptatt mann, og de morløse barna ble for

en stor del overlatt til seg selv. På egen hånd utforsket åtte- åringen Scout og hennes eldre bror de mysterier som knyttet seg til huset hvor deres merkelige, usynlige nabo bodde. Faren kunne heller ikke yte dem noen beskyttelse mot alt det onde de to barna kom i kontakt med, etter at han hadde påtatt seg forsvaret av en neger, tiltalt for voldtekt, og

rasehatet blusset opp i den lille sørstatsbyen.

Harper Lees prisbelønnede roman rommer både humor og sollys idyll og brutal realisme. Beretningen er lagt i dramatikk, munnen på en åtte år gammel jentunge. Hun betrakter sine om- givelser med et barns fordomsfrie og naive blikk, noe som gir en ny dimensjon til den spenning man gripes av mens man følger barnas opplevelser frem til en overraskende og dypt gripende avslutning.

DET SVARTE SKIPET

Både den britiske marine og flyvåpenet var ute etter den store tyske jageren Horst Wessel og dens svartkledde SS-besetning. Men gang på gang greide den å slippe unna og kunne fortsette med å spre død og ødeleggelse omkring seg i Nordsjøen. Blant de fartøyene som Horst Wessel senket, var også en torpedobåt med den unge amerikaneren James Craig ombord. Craig reddet seg i land, og nederlandske motstandsfolk tok hånd om ham og sørget for å få ham i dekning i Gronhavn, byen som «det svarte skipet» hadde søkt inn til for å dokksettes. Craig hatet den tyske jageren nå, og hans hat øket ytterligere mens han var vitne til hvordan SS-besetningen terroriserte Gronhavn. Sammen med nederlenderne og et par overlevende fra torpederte skip klekker han ut en fantastisk plan med sikte på å uskadeliggjøre det tyske fartøyet.

Vi ser begivenhetene med unge Craigs øyne, og den lette, humoristiske tonen han slår an, danner en virkningsfull kontrast til de mange bøydramatiske episoder som leseren gjøres delaktig i.