Marie Hamsun - Bygdebarn - Ola og hans søsken 1932

Gyldendal. Oslo 1932. fjerde tusen. 163 sider. Navn på tittelblad. Litt slitt øverst og nederst på ryggen, noe hylleslitasje

Marie Hamsun var en norsk forfatter og skuespiller, gift med forfatteren Knut Hamsun. Som forfatter var hun best kjent for selvbiografiene Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959), men hun skrev også barnebøker.

Marie Hamsun sonet landssvikdom etter andre verdenskrig og tok aldri avstand verken til sitt forhold til nazi-Tyskland eller medlemskapet i NS under krigen. Mange holdt henne ansvarlig for Knut Hamsuns ideologiske svik, men gjennom selvbiografiene gjenvant hun mye av sin tapte ære.

Bygdebørn – hjemme og paa sæteren (1924) skildrer fire søsken i frittstående episoder gjennom et år. Miljøet på og rundt den oppdiktede gården Langerud er hentet fra hennes egen oppvekst på Langenga nord i Elverum, mens barnas typer og samspill er inspirert av hennes egne barn.

Bygdebarn-serien ble etter hvert utvidet med fire nye bøker: Bygdebarn om vinteren (1926), Bygdebarn – Ola i byen (1928), Bygdebarn – Ola og hans søsken (1932) og langt senere Bygdebarn – folk og fe på Langerud (1957).

De to første bøkene har sterkest preg av det selvopplevde, og gir et godt bilde av «gården i gamle dager». I bøkene fra 1928 og 1932 har de to eldste barna Ola og Ingrid forlatt gården og oppholder seg i byen som student og tjenestepike. Her gir Hamsun en sterkt verdiladet skildring av bylivet som en negativ kontrast til det gode livet på landet

barnebok