Bli slank og sunn - mat som ikke feter 1951 - Juliane Solbraa-Bay

Cappelen. Oslo 1951. 4. utgave. 95 sider. Stort hefte. Noe slitasje på omslaget

Juliane Marie Solbraa-Bay (født Andvord 30. desember 1901 i Rygge, død 2. mai 1985 i Drammen ) var en norsk journalist, redaktør, forfatter, ernæringsekspert, matskribent og oversetter. Hun var i flere tiår en ledende skikkelse innen kostholdsrådgivning i Norge.

I perioden 1928–1932 var hun fast medarbeider i den norsk-amerikanske avisen Nordisk Tidende. Hun sendte også artikler til Norge om forholdene i depresjonstidens USA.

Hun vendte i 1931 tilbake til Norge med familien, og ved siden av skribentvirksomheten arbeidet hun som internasjonla sekretær for Marie Michelet i Husmorforbundet. Hun reiste omkring i landet og holdt en periode 150 foredrag i året.

Fra 1930-årene skrev Solbraa-Bay et stort antall artikler om ernæring, delvis i samarbeid med professor Guttorm Toverud ved Tannlegehøyskolen. I 1934 etablerte hun bladet Urds mødreklubb, og i 1942 Urds barneklubb. Hun var fast medarbeider i tidsskriftet Urd og ledet i perioden 1934–1938 Opplysningskontoret for Den norske bokhandel. I årene 1948–1966 var hun redaktør av Husmorbladet.

Solbraa-Bay hadde flere verv, som medlem av Kirke- og Undervisningsdepartementets Rådgivende komité for skoleboksamlingene, medlem av Statens ernæringsråd i perioden 1962–1969 og medstifter av Ungdomslitteraturens forfatterlag, hvor hun senere ble æresmedlem.

Hun ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid med folkeopplysning.

Fra 1933 utga hun en lang rekke bøker om ernæring. Den første av dem var Bli slank og sunn, og oppfølgeren Spis dig frisk (1938) ble en bestselger. Under andre verdenskrig skrev hun kostholdsbøker tilpasset de vanskelige forsyningsforholdene, som Mye mat for lite penger (1940), Kosten i faresonen (1942) og Vi drøyer rasjonene (1943). Hun bidro også med oppskriftene til Jens Holmboes bok Gratis mat av ville planter (1941).

Parallelt med det faglige forfatterskapet, fortsatte hun sitt skjønnlitterære virke. Etter tilbakekomsten fra USa utga hun barneboken Arne krysser Atlanteren. I amerikaboken Det hendte i New York (1946) bygger handlingen på hennes egne erfaringer.

I boken Det spøker hos mormor (1943) oppgir Solbraa-Bay at flere av fortellingene ble fortalt henne da hun var barn, av hennes tante, Thora Werenskiold. Boken fikk sin fortsettelse i Oldemors ur er vekk (1944).

Romanen Pike med pågangsmot (1984) skrev hun etter å ha mottatt et arbeidsstipend fra Ungdomslitteraturens forfatterlag.