"Hagens urter og kryddervekster" & "Krydderurter"

Heftet "Hagens urter og kryddervekster". Utgitt i 1988 av Landbrukets Emballasjeforretning og Gartnernes Felleskjøp S/L. Redigert av Hanne-Torill Andersen og Trevor Remedios. Tegninger av Trever Remedios. 59 sider.

Boken "Krydderurter. Dyrk dine egne urter i potte, vernadakasse og hage." av Christine Recht. Fredhøis naturbøker. Utgitt i 1988. 66 sider. Heftet.

Selges enkeltvis for for 50,- kroner eller samlet for 90,- kroner.

Porto: Enkeltvis er portoen 57,- kroner, samlet er portoen 69,- kroner (Postnord)

---------------------------------------------------------------------------------------------

Urt er en plante med ikke-vedaktig stengel, forskjellig fra busker og trær (vedplanter). Stengelen kan være grønn og saftfylt. Hele planten (ettårige planter) eller bare de overjordiske delene visner hvert år etter frøsetting (toårige eller flerårige planter). Herbologi (l. herba – grønn vekst, gras) er studiet av urter og gras. Engelsk navn på urt er herb.

Krydderurter

Ferske eller tørkete blad, stengler eller blomster fra noen krydderplanter (kryddervekster) brukt som smakstilsetning i matlaging blir kalt krydderurter. Eksempler på krydderurter, forskjellig fra vanlig krydder, er basilikum, dill, estragon, gressløk, kjørvel, koriander, oregano, merian, mynte, persille, rosmarin, salvie, sitronmelisse og timian. Krydderurter skiller seg fra grønnsaker ved å bli brukt bare i små mengder for å gi smak og aroma, og fungerer således ikke som matplanter. Krydderurter kan bli dyrket i potter, balkongkasser eller i en urtehage.

Urtete

Uttrekk med varmt vann fra blad, stengler eller blomster fra urter blir kalt urte-te. Urteaktige planter fra naturlig vegetasjon inneholder stoffer som beskytter plantene mot å bli spist, og slike naturlige plantestoffer, såkalte sekundære stoffskifteprodukter, virker som antibeitestoffer og kan i høye konsentrasjoner gi helseskader på lever eller nyrer. Et eksempel er pyrrolizidinalakaloider som er giftige, finnes i mange planter inkludert urtete. Noen av de sekundære stoffskifteproduktene gir positive helseeffekter.

Urtemedisin

Noen urter eller urteekstrakter blir anvendt som droger, i urtemedisin eller som legemidler hvor det er et uklart skille til medisinplanter og medisinske urter. Uklarhetene sammen med EUs legemiddeldirektiv i EØS-avtalen og norsk rett gjorde at urtelisten og Forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten) ble fjernet i 2020. Til forskjell fra ordinære medisiner som har ett kjent kjemisk virkestoff utprøvd gjennom vitenskapelige eksperimenter, består urtemedisin av en heterogen blanding av flere biologisk virksomme stoffer, hvorav noen kan være helseskadelige.

Potensielle farer

Flere urter kan gi allergiske og irriterende effekter og kan samvirke med andre ordinære medisiner (legemidler). Det viktig at brukere av urtemedisin inspisert av en «urtebølge» eller «tradisjonell medisin» utøver sunn skepsis og gjør seg kjent med eventuelle skadevirkninger av urtemedisinen og veier disse opp mot eventuelle godt kjente helsefrembringende effekter. Urtemedisiner varierer i styrke og sammensetning, og innholdet av virksomme stoffer påvirkes av tid for høsting, lagring, og forurensninger med mikrober, pesticider, tungmetaller eller jord.

Noen urtemedisiner er satt sammen av flere urter, hvorav noen kan være meget giftige eller inneholde sentralnervesystemstimulerende stoffer, for eksempel efedrin fra planten Epehdra. Selvmedisinering med såkalt tradisjonell kinesisk urtemedisin som inneholder aristolochinsyre fra plantene holurt (Aristolochia), Asarum, kameleonplante (Houttuynia cordata), eller Tripterygium wilfordii kan gi alvorlig nyresvikt (nefropati).

Hypericin fra prikkperikum (Johannesurt), psoralerner og furnaokoumariner fra skjermplanter er eksempler på sekundære stoffskifteprodukter som i lys kan gi fotodynamisk dannelse av skadelig singlett oksygen.

Krydder er, foruten noen mineralsalter, vesentlig planter og plantedeler som gjør mat og drikke mer tiltrekkende og velsmakende, og dermed også er med på å lette fordøyelsen. Næringsverdien er vanligvis liten eller ingen. De virksomme stoffene er harpikser, eteriske oljer og andre forbindelser med sterk lukt og smak.

Faktaboks

Etymologi

av nedertysk ‘urt’

De fleste krydderne kommer fra varmere land, men mange kan også dyrkes i Norge. Antallet krydderplanter er svært stort, og de finnes i de fleste plantefamiliene. Det er mest frukter, frø og blomster som brukes, men også blad, bark og jordstengler.

Mange av krydderplantene er opprinnelig medisinplanter eller brukes som prydplanter. Overgangen mellom kryddervekster og grønnsaker er ofte glidende, for eksempel er løk av og til en grønnsak, av og til et krydder.

Bladverk

Bladverk brukes blant annet av basilikum, timian, koriander, rosmarin, salvie, dill, kjørvel, estragon, løpstikke, bladpersille, kung eller bergmynte, som gir oregano, merian, mynte, sitronmelisse, karse, laurbærblad og gressløk. Bladene brukes friske eller tørket. Fines herbes og provencekrydder er krydderblandinger som består av finhakkede krydderplanter.

Røtter, jordstengler og løk

Krydderplanter der røtter, løk eller jordstengler brukes er for eksempel gurkemeie (en bestanddel i karri), ingefær, pepperrot, persillerot, fennikel (der hele planten brukes), galangarot og hvitløk.

Bark

Bark fra ulike tresorter gir for eksempel kanel og nellikkanel.

Frukt og delfrukt

Frukt og delfrukt brukes av blant annet paprika, anis og vanilje. Bær brukes av blant annet pepper, cayennepepper, allehånde, einer og laurbær.

Fruktskall

Fruktskall brukes av blant annet pomerans og sukatsitron (flavedo, sukat).

Frø

Frø benyttes av kardemomme, opiumsvalmue (birkes, valmuefrø), dill, sesam (sesamfrø), solsikke (solsikkefrø), karve, muskatnøtt og sennepsarter. Konglefrø brukes fra pinje (pinjekjerner) og sembrafuru (pinioler eller zirbelnøtter).

Blomsterknoppene

Blomsterknoppene brukes av blant annet kapers og kryddernelliktre (nellikspiker).

Arret

Arret brukes av safrankrokusen, og safran er verdens dyreste krydder.

Historikk

Krydder

Forskjellig krydder til salgs i en basar, Tyrkia.

Krydder

Av Rune S. Selbekk.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Krydder i mat forekommer i de fleste kulturer. Ofte er det vanskelig å bedømme hvilken funksjon krydderet opprinnelig har hatt, om det har vært brukt til å sette smak på og konservere matvarer eller har vært brukt som legemiddel.

De eldste kulturene der bruk av krydder er påvist er i Egypt og Mesopotamia. I Egypt spilte krydder en viktig rolle i farmasi og balsameringskunst. Der var det også import av krydder fra andre deler av verden, blant annet kardemomme, ingefær, kanel og pepper. I Mesopotamia er det funnet lange lister over krydder brukt i matlaging og farmasi, for eksempel laurbær, safran, timian og einerbær.

Etterspørselen etter krydder førte til en livlig handel fra India og Arabia og vestover. I India ble krydder for mer enn 2000 år siden delt inn i seks rasas (smaker eller lukter). Man mente at hver smaksgruppe hadde sin spesielle innvirkning på stoffskiftet hos mennesket og måtte stå i et bestemt forhold til hverandre.

Grekerne og romerne var store forbrukere av krydder, og romerske kokebøker inneholder en nokså voldsom krydderbruk. Alexandria var sentrum for krydderhandelen i klassisk tid og fikk hovedsakelig sine krydder med seilfrakt fra Malabarkysten og Sri Lanka.

I middelalderen ble Konstantinopel et viktig sentrum for krydderhandel. Krydderne kom dit i første rekke med karavaner. Etter hvert ble det de norditalienske byene med Venezia i spissen som dominerte krydderhandelen. Det var ikke minst denne handelen som var motiverende under det fjerde korstoget fra 1202 til 1204, der venetianerne var ivrige deltagere. Spesielt pepper ble en viktig handelsvare.

Gjennom oppdagelsen av sjøveien til India rundt år 1500 fikk portugiserne stor makt over krydderhandelen, og nærmest monopol på pepperhandelen. Samtidig økte også handelen med andre krydder voldsomt. For eksempel brukte hoffet til Christian 2 i løpet av et år 50 kg pepper, 80 kg ingefær, 50 kg kapers, 25 kg nellik, 25 kg kanel, 12,5 kg safran (all safran kan neppe ha vært ekte), 7,5 kg muskatblomme og 5 kg muskatnøtter.

Oppdagelsen av Amerika førte til at nye krydder ble tatt i bruk i Europa, blant annet vanilje, allehånde og Capsicum-krydder som cayennepepper og paprika. Fra 1550 og fremover tok engelskmenn og hollendere over dominansen i krydderhandelen, som var blant de mest lønnsomme handelsvirksomhetene. Fra ca. år 1700 stagnerte krydderhandelen, delvis fordi man brukte mindre krydder i maten, og delvis fordi andre produkters betydning for handelen økte.