"Fridtjof Nansen" - Egil Henrik Lehmann

Heftet "Fridtjof Nansen" av Egil Henrik Lehmann. Utgitt i 1961 på Rune forlag. 32 sider. Bruksspor.

Selges for 10,- kroner

Porto: 36,- kroner (sendt som brev)

--------------------------------------------------------------------------------------------

Fridtjof Nansen er en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer gjennom tidene. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av landets mest dekorerte personer.

Nansen er kjent for de polare ekspedisjonene til blant annet Grønland (1888–1889) og Nordpolen (1893–1896). Etter første verdenskrig gjorde han en stor humanitær innsats. Han organiserte hjelpearbeidet under hungersnøden i Russland under borgerkrigen, og arbeidet for å samle inn penger til flyktninger og fordrevne. Flyktningene manglet pass og identitetspapirer, og Nansen foreslo derfor å gi flyktningene et spesielt pass. «Nansen-passet» gjorde det mulig for flyktningene å søke om innreisetillatelse i de enkelte land. Nansen var også en banebrytende naturforsker og – i kraft av sin berømmelse og sterke personlighet – en av Norges viktigste talsmenn før, under og etter unionsoppløsningen i 1905.

Fridtjof Nansen døde hjemme på Polhøgda 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai fra trappen foran Universitetets aula i Oslo. Året etter ble Nansenkontoret grunnlagt for å videreføre flyktningarbeidet hans. Nansens grav ligger i hagen på Polhøgda.

Etter sin død ble han stående nærmest som en eventyrskikkelse, en legemliggjørelse av alle de beste egenskaper og karaktertrekk vi kan tenke oss. Med tiden er bildet blitt noe mer nyansert, blant annet gjennom flere dyptpløyende biografier, som har trukket frem Nansens skepsis til det parlamentariske styresett, hans elitistiske grunnholdning og et til tider turbulent familieliv. Å utpeke ham som hovedinspiratoren bak 1930-årenes antidemokratiske strømninger og som en slags «åndelig far» for Nasjonal Samling, slik en del venstreradikale kritikere har forsøkt, er likevel å tøye tolkningen for langt.

Etter hans død ble eiendommen Polhøgda gitt av hans arvinger til Universitetet i Oslo. Siden 1958 er Polhøgda eiet av en egen stiftelse, Nansen-Stiftelsen, nå Fridtjof Nansens Institutt, som har til oppgave å drive forskning på områder som stod Nansens liv og virke nær. Forskningen har siden 1980-årene særlig vært konsentrert om internasjonal miljø- og ressursforvaltning, klima- og energispørsmål samt sikkerhetspolitikk og samarbeid i nordområdene.