Jens Bjørneboe: "Drømmen og hjulet". Paperback

Jens Bjørneboe: "Drømmen og hjulet". Paperback

Pax, 1974.

*** Fra Wikipedia

Drømmen og hjulet (1964) er en halvdokumentarisk roman om forfatterinnen Ragnhild Jølsen (1875–1908), skrevet av Jens Bjørneboe.

Ragnhild Jølsen var yngste datter av den driftige brukseier Holm Jølsen som eide storgården Ekeberg i Enebakk fram til 1904. Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap var grunnleggende knyttet til denne gården og dens lange tradisjoner. Her opplevde hun brytningene mellom ny og gammel tid, mellom natur og teknikk, mellom folketro og rasjonalisme. Faren, Holm Jølsen, gjorde imponerende anstrengelser for å industrialisere Ekebergdalen. Han anla fyrstikkfabrikk og cellulosefabrikk inspirert av tekniske nyvinninger i annen halvdel av 1800-tallet. Men anleggene ble gang på gang rammet av brann, og til slutt måtte han gi tapt. Han ble satt under administrasjon.

Krakket førte til at familien måtte flytte til hovedstaden da datteren var 14 år gammel. Hun gikk på skole, og hun gikk i lære for å bli billedhogger. Etter hvert havnet hun i bohem-kretsen.

Da Ragnhild Jølsen var 21 år gammel flyttet hun med foreldrene tilbake til Enebakk og Ekeberg gård.Det var nå hun begynte å skrive for alvor. Hun arbeidet uhyre seriøst, og fra 1903 til sin død i 1908 fikk hun i raskt tempo ut romaner og fortellinger med tilknytning til hjemkommunen. Hun døde 33 år gammel. Det er reist mange spørsmål rundt dødsårsaken. Helt sikre svar får vi neppe. Hun ble ikke obdusert (jf Christensen, Kari 1989: Portrett på mørk treplate. Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap).

Ragnhild Jølsens liv og tidlige død rommer uløste gåter og har åpenbart fengslet Bjørneboe. Han bodde selv like ved Ekeberg i Enebakk da han skrev Drømmen og hjulet, noe som trolig har hatt innflytelse på valg av tema. Han gjorde grundige forarbeider og hadde mulighet til å gjøre bruk av levende tradisjoner i lokalmiljøet. Bjørneboe har selvsagt også latt seg inspirere av Ragnhild Jølsens diktning. Han har utvilsomt følt seg åndsbeslektet med henne, og har lagt mye av sitt eget kunstnertemperament i romanen.

Tradisjonene fra slektsgården, Holm Jølsens industrireising på gårdens grunn, folkelivet rundt bruket, og endelig, det økonomiske krakket som rammet dette, og dermed familien Jølsen, går Bjørneboe grundig inn på. Særlig bruker han mye plass på å skildre den merkverdige sekteriske religiøsitet som i enkelte kretser utfolder seg i «Fabrikkdalen». Og fra tid til annen fornemmes omen fra den store verden. Alt sammen danner et fargerikt bakteppe for Bjørneboes portrett av mennesket og dikteren Ragnhild Jølsen.

Bjørneboe understreker hvor opptatt den unge jenta, som tar timer i modellering, blir av Edvard Munchs malerier, og han lar henne møte en eiendommelig mannsperson som kalles Esau, en slags blanding av Det gamle testamentets Esau og en faun. Han karakteriseres som Pan og Eros i en skikkelse. Esau gjør et uutslettelig inntrykk på henne, som en slags besettelse. Et brudd var ikke til å unngå; men hun har møtt «Eros» og fått et ulegelig sjelelig «brannsår». Møtet med Esau blir i Bjørneboes framstilling langt på vei bestemmende for hovedpersonens videre utvikling som menneske og kunstner. Bjørneboe har skapt romanpersonen Esau ut fra mer eller mindre demoniske mannsskikkelser i Jølsens diktning. En av disse, han som Ragnhild Jølsen kaller Vibe Vang, skal ifølge Øyvin Ribsskog og Kari Christensen ha identifiserbar historisk modell.

Med sin roman har Bjørneboe gitt en dikterisk forklaring på Ragnhild Jølsens skjebne, dels med grunnlag i etterprøvbare fakta, dels på grunnlag av kunstnerisk intuisjon. Boka må ha betydd mye for ham selv, og det skal være skuffelsen over forlagets manglende satsing på denne romanen som bidro at han skiftet forlag, fra Aschehoug til Pax.

*** Fra min private samling. Overlevering kan avtales på Nøtterøy eller i Oslo sentrum (jeg er der av pg til). Ved postforsendelse betaler kjøper porto.