Kåre Kristiansen: "Når sant skal sies". Memoarer

Kåre Kristiansen: "Når sant skal sies". Memoarer

Schibsted, 1989

Innbundet

*** Fra Wikipedia

Kåre Gulbrand Kristiansen (født 11. mars 1920 i Bergen, død 3. desember 2005) var en norsk politiker (KrF). Han var politisk aktiv fra 1951 til 1999, både på lokalplan og riksplan. Han tilhørte den konservative fløyen av partiet og markerte seg som en Israel-venn, abortmotstander og EU-tilhenger. Han vakte oppmerksomhet over hele verden da han i 1994 trakk seg fra Den norske Nobelkomite i protest mot at fredsprisen ble tildelt PLO-leder Yasir Arafat. Han markerte seg som en kompromissløs forsvarer av staten Israel og var tilsvarende kritisk til PLO - og Arafat i særdeleshet. Han anerkjente samtidig at få folk hadde lidd så mye som det palestinske. Kristiansen var formann i Kristelig Folkepartis Ungdom fra 1955 til 1956, og formann i Kristelig Folkeparti i periodene 1975–1977 og 1979–1983.

Kristiansen representerte høyresiden i KrF og beskrev seg selv som verdikonservativ. På slutten av 1980- og 1990-tallet gikk han hardt ut mot det han mente var en venstredreining av partiet.

Han var sønn av legpredikant Michael Kristiansen (1886–1982) og Olga Baalerud (1896–1975). Han giftet seg i 1948 med Helen Marit Strand. En av deres sønner er journalisten Stein Kåre Kristiansen, kjent fra bl.a. VG og TV 2.

Kristiansen startet sin karriere som telegrafist i Norges Statsbaner i 1941, hvor han avanserte til å være jernbanedirektør 1968–1970, driftsdirektør 1970–1989 og spesialrådgiver 1989–1990.

Han sto blant annet sentralt i gjennomføring av folketrygden i 1967, da han var statssekretær i Sosialdepartementet for Egil Aarvik.

Han ble av mange oppfattet som en representant for partiets høyrefløy. I 1983 ble han presset til å gå som partileder etter intern strid om blant annet samarbeidet med Høyre. Han byttet verv med Kjell Magne Bondevik, slik at Bondevik ble leder, og Kristiansen parlamentarisk leder. Men bare noen uker senere gikk partiet med i Willoch-regjeringen, der Kristiansen ble olje- og energiminister. Helst ville han blitt utenriksminister, men det nektet statsministeren å gå med på. Da regjeringen gikk av i 1986, overtok Bondevik vervet som parlamentarisk formann, samtidig som han fortsatte som partileder. Kristiansen oppfattet dette som brudd på avtalen fra 1983, og betraktet seg mer eller mindre som frilstilt resten av stortingsperioden. I 1989 trakk han seg som stortingsrepresentant, med den begrunnelse at partiet hadde fjernet seg fra sin gamle kurs. I de senere år hadde han og hans meningsfeller oppfattet seg som marginalisert i partiet.

Kristiansen var en motstander av tilbaketrekningen av israelske nybyggere fra den okkuperte Gazastripen. Kort tid før sin død boikottet han feiringen av Hjelp Jødene Hjems 15-jubileum i protest mot at Norges tidligere overrabbiner og politisk moderate viseutenriksminister i Israel Michael Melchior skulle delta på feiringen.

I 1991 ble Kåre Kristiansen medlem av Den norske Nobelkomite. I 1994 trakk han seg fra komiteen i protest mot at Nobels fredspris ble tildelt Yasir Arafat, sammen med Shimon Peres og Yitzhak Rabin. Denne markeringen ble på mange måter «høydepunktet» i det som har vært et livslangt og sterkt engasjement for staten Israel og det jødiske folk.

Mot slutten av livet kom det til en slags forsiktig forsoning mellom ham og partiet. Han gikk med på at partiet holdt en mottakelse for å ferie 80-årsdagen hans, og han lot seg også utnevne til æresmedlem i partiet. Han døde etter kort tids sykdom.

** Politisk karriere

Statssekretær i Sosialdepartementet 1965–1968.

Stortingsrepresentant(vara) for Kristelig Folkeparti (Akershus i perioden 1969 til 1973, møtte fast 1969-1971 mens Egil Aarvik var sosialminister i Borten-regjeringen

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (Oslo) 1973–1977 og 1981–1989. I perioden 1977-81 var han ute av Stortinget. Formann i utenriks- og konstitusjonskomiteeen 1981–1983

Visepresident i Odelstinget 1986–1989

Olje- og energiminister i Kåre Willochs regjering 1983—1986

Medlem av Nesodden kommunestyre og formannskap 1951–1967 og 1991–1995.

Formann i Kristelig Folkeparti 1975–1977 og 1979–1983.

** Andre sentrale verv

Medlem av Den norske Nobelkomite 1990–1994.

Leder i Med Israel for Fred, 1991–1993.

*** Fra min private samling. Overlevering kan avtales på Nøtterøy eller i Oslo sentrum (jeg er der av og til). Ved postforsendelse betaler kjøper porto.