Innsats og omsorg. Frambuhistorien 1950-2005.

Boken "Innsats og omsorg. Frambuhistorien 1950-2005." av Tone Holte. Utgitt på Universitetsforlaget i 2007. 262 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-------------------------------------------------------------------------------------------

Frambus historie

1951:

Det nedsettes en tomtekomité med kjente driv krefter innenfor Det Norske Arbeider partiet (Werna Gerhardsen, Rolf Hansen, Odd Kjus m.fl.). Komitéen har som mål å gi Oslo-barn muligheten til å reise ut i naturen og opp leve fellesskap som del av Framfylkingen i Oslo. Komitéen delvis bygsler og delvis kjøper tomt ute i skogen i Ski kommune. Tomten ligger på grensen mellom fylkene Oslo og Akershus.

1950-årene:

Pionérfasen preges av dugnads- og bygge arbeid. Einar Gerhardsen åpner Frambu veien og Frambu den 19. juni 1955. Oslo-barn med poliomylitt og cerebral parese (CP) er på leir på Frambu, og det arrangeres opphold for ungdom med CP.

1960-årene:

Det første «mødreoppholdet» arrangeres i 1964. Nå fikk også barn og ungdom med astma og allergi, epilepsi og leddgikt komme til Frambu. Kunstneren Nils Aas skjenker Frambu skulpturen “Mor og barn”.

1970-årene:

Nytt internat. Fedre inviteres til Frambu. Byggearbeidet for et nytt Frambu starter etter at Oslo kommune garanterer for lån. Frambu sikres driftsmidler av departe men tet. Det nye Frambu åpner 23.06.75. Første “smågruppe” kommer: bløder syk dommer. Fokus rettes mot familien som helhet og tannhelsetjeneste integreres som en del av det faglige tilbudet. Foreldre til barn med diagnose får utbetalt sykepenger ved opphold. Disse lovfestes betalt av trygde kontoret, ikke arbeids giver.

1980-årene:

Kartlegging av og informasjon om sosial medisinske problemer hos små og mindre kjente grupper av funksjonshemmede starter. Ny barnehage- og skolefløy på 700 kvm innvies i 1983. 10 spesialpedagoger blir ansatt. Frambutun åpnes i 1987. Les mer om Frambus første trettifem år i boka “Frambu-historien 1955-1991”. Denne kan bestilles gratis via vår publikasjonsoversikt.

1990-1995:

Som del av regjeringens handlingsplan starter nevrofibromatose-prosjektet. Ny fløy for Frambu barnehage og skole åpnes. Frambu gis refusjon for deltagende søsken. LO trekker seg ut av styret. Styrerepre sen tantene kommer fra sosial- og helse de par te men tet (SHD), kirke-, utdannings- og forsk nings departementet(KUF), fra bruker organi sa sjo nene og fra de ansatte. Etter direktiv fra SHD mister de store gruppene av funksjonshemmede tilbudet på Frambu. Psykolog og FoU-leder ansettes og fag personalet organiseres i tre tverrfaglige team. Frambu blir definert som informa sjons- og kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger, med fokus mot 38 sjeldne diagnosegrupper og økt vekt på kompetansespredning til fagpersoner i kommuner og fylker. Frambu arrangerer informasjonsopphold i et livsløpsperspektiv.

1996-1999:

Frambu mottar Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons(FFO) solidaritetspris. Strategisk plan for 1997-99 vedtas med visjonen “Frambu – møteplass for erfaring, kunnskap og kompetanse”. Ny fore les nings sal bygges og innvies i 1997. Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosi al faglige oppgaver m.v. blir i 1999 etablert som koordinerings enhet for kompetanse sentrene med fokus på sjeldne diagnoser.

2000-2004:

Etat for rådssekretariater foretar en omfordeling av gruppene som mottar tilbud fra de lands dekkende informasjons- og kompetanse sentrene for sjeldne funksjonshemninger i Norge. Frambu får kompetanseansvar for en rekke nye tilstander, samtidig som noen grupper som tidligere har fått tilbud fra Frambu, blir flyttet til ett av de andre sentrene. Til sammen betjener Frambu nå over 100 ulike diagnoser eller grupper av diagnoser. Det satses sterke på FoU- og dokumentasjonsvirksomhet.

2005-2009:

Frambu ble innlemmet i Regionalt Helseforetak Øst fra og med januar 2005. Samtidig ble Frambu barnehage og skole overdratt fra Ski kommune til Stiftelsen Frambu. Senteret feiret 50 årsjubileum med festdag i juni 2005. I etterkant av 50 års-jubileet ga Universitetsforlaget i 2007 ut boka “Innsats og omsorg. Frambuhistorien 1950-2005“.

2010-2014:

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å samorganisere alle landsdekkende kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede saken og legger frem forslag til løsning innen desember 2010. I april 2012 ble det vedtatt at alle sjeldensentrene i Norge skal samorganiseres administrativt fra og med 1. januar 2014. Enheten som samordner sjeldenfeltet har fått navnet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Fra januar 2014 fikk Frambu kompetanseansvar for mer enn 400 sjeldne diagnoser.

.

2015- 2020:

Frambu fylte 60 år i 2015. Jubileet ble markert med jubileumskonferanse med prinsesse Märtha Louise, helse- og omsorgsminister Bent Høie, representanter fra Frambus brukergrupper og en rekke sentrale personer fra arbeidet med sjeldne diagnoser i Norge før og nå som gjester. Sommeren 2019 ble definisjonen på en sjelden diagnose endret fra å gjelde færre enn 1 pr 10 000 til færre enn 1 pr 2 000. Fra mars 2020 til september 2021 kunne det ikke arrangeres fysiske kurs og leire på Frambu på grunn av korona-pandemien. Perioden ble benyttet til å utvide senterets digitale tilbud og til å oppgradere deler av lokalene og uteområdene.

2021-

Sommeren 2021 ble Norges første strategi for sjeldne diagnoser lansert. Her varsles det et ønske om å avvikle de nasjonale kompetansetjenestene og finne alternative måter å videreføre og videreutvikle aktiviteten og fagmiljøene på.