Botne bygdebok - Bind 1 (1953) & bind 3 (1967)

"Botne bygdebok. Første bind. Gårds- og slektshistorie. Utgitt av Botne historielag ved Sigurd H. Unneberg." Utgitt i 1953. 950 sider.

Selges for 300,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

&

"Botne bygdebok. Bind III. Bygdehistorie for Botne fra ca. 1540 fram til våre dager. Ved Egil Kristoffer Sanner." Utgitt i 1967 av Botne historielag. 352 sider. Vedlagt et eldre kart i faksimile.

Selges for 150,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------------------------------------------------------

Botne er et sogn og en tidligere kommune i Vestfold. Kommunen ble i 1964 innlemmet i Holmestrand kommune. Botne utgjør den bynære delen av kommunen. Kommunens areal var ved sammenslåingen 85 km2.

Botne kirke er en steinkirke oppført i middelalderen, trolig før 1300. Kirken har helgenfigurer fra middelalderen, vakkert gammelt inventar og gamle kalkmalerier. Kirken ble delvis ombygd i 1965 og restaurert i perioden 1941–1947.

Holmestrand er en kommune i Vestfold fylke. Kommunen omfatter de tidligere kommunene Holmestrand, Hof og Sande. I øst grenser kommunen til Oslofjorden og Drammen (tidligere Svelvik), i sør mot Horten og Tønsberg (tidligere Re), i vest mot Larvik, (tidligere Lardal) og Kongsberg, i nord mot Øvre Eiker og Drammen.

Hof ble sammenslått med Holmestrand i 2018, og i 2020 ble Sande innlemmet i den nye storkommunen. Samtidig ble Langøya og de delene av tidligere Re kommune som ligger mot Oslofjorden, overført til Holmestrand.

Berggrunnen i kommunen tilhører Oslofeltet. Sandsteinslagene langs fjorden, blant annet i bysenteret, ble avsatt i silurtiden. I permtiden skapte vulkansk aktivitet lavafjellet i brattskrenten mot fjorden og inne på platået over tettstedet Holmestrand. Det er dyperuptiver som granitt og syenitt i nord ved Eikeren og sentralt ved Vikevannet og Hillestadvannet. Oppe på platået i tilknytning til daldragene og i den vide dalen innenfor Sandebukta ligger store sammenhengende marint avsatte løsmasser. Her er dyrkingsarealene knyttet til leirslettene. Det er omfattende marine løsmasser i lavlandet langs vassdraget ovenfor innsjøen Eikeren, som sammen med Farrisvannet i Larvik er den viktigste drikkevannskilde for Vestfold. Eikern, Hillestadvannet, Haugestadvannet og Bergsvannet har vært et gammelt fløtingsvassdrag. Nord i kommunen er Vestfjellet på 634,04 meter over havet, som er Vestfolds høyeste fjell.

Kommunen har en rekke naturreservater: Kattholmane (sjøfugl, også i Sande kommune), Bogen, Bergan og Tømmerås (edelløvskog), Hillestadåsen (bøkeskog), Breimyr, Høymyr og Tjønna (myr), samt Sæteråsen, Markenrud og Presteseter (alle barskog). Sæteråsen var det første barskogreservatet i Vestfold. Seterfurua på Eplerød er et ualminnelig stort furutre, 31 meter høyt. Det ble fredet i 1938 som et naturminne og hadde da et tverrmål på 86 centimeter. Innerste del av Sandebukta og Sandeelvas delta er landskapsvernområde.

I tiårsperioden 2013–2022 økte folketallet i kommunen med 15,4 prosent, som er den sterkeste veksten blant fylkets kommuner.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ti tettsteder i Holmestrand. Tettstedene er til sammen 11,1 km², og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal

Holmestrand 8 258 32 % 4,5 km²

Selvik 3 415 13 % 1,6 km²

Gullhaug 2 604 10 % 1,4 km²

Sande 2 342 9 % 1,4 km²

Hof 915 4 % 0,8 km²

Sundbyfoss 562 2 % 0,5 km²

Drammen ¹ 548 2 % 0,3 km²

Klevjer 489 2 % 0,3 km²

Ekeberg 468 2 % 0,3 km²

Berger ² 4 0 % 0,0 km²

Sum 19 605 76 % 11,1 km²

* Andelen av innbyggerne i Holmestrand kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Drammen omfatter deler av 5 kommuner (Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker, Holmestrand). Det er bare en liten del av tettstedet som ligger i Holmestrand kommune (548 innbyggere).

Holmestrand er fylkets fjerde største jordbrukskommune (etter Tønsberg, Sandefjord og Larvik). Jordbruket i kommunen har hovedvekt på korndyrking, men produksjonen av grønnsaker, frukt og bær er betydelig. Holmestrand er også en av fylkets større skogkommuner med et avvirket kvantum på 70 000 kubikkmeter i 2018 – det alt vesentlige gran.

Holmestrand har en variert industri med hovedvekt på jern- og metallindustri og verksted- og trevareindustri. A/S Nordisk Aluminiumsindustri ble etablert i 1919 i Holmestrand for å videreforedle råaluminium til både halvfabrikata og ferdigvarer. Fabrikken ble kjøpt av Hydro i 1986 og fikk navnet Hydro Aluminium Rolled Products (valseverk). Fabrikken ble solgt til fondet KPS Capital Partners i 2021. I dag er det resirkulert aluminium som utgjør det meste av råmaterialet som videreforedles. Bedriften produserer aluminiumsprodukter som siden blir til alt fra bygningsplater til aluminiumsfolie. I tillegg til valsing drives lakkeringsvirksomhet.

Det meste av trafikken ved Holmestrand havneterminal gjelder lossing av aluminium. Boart Longyear AS har en fabrikk i Hof som produserer fjellboringsprodukter. I Eidsfoss holder Eidsfoss Mekaniske Industrier AS og A/S Eidsfoss Verk (eiendomsselskap, skogeier og kraftprodusent) til.

Holmestrand er kommunen med nest størst vannkraftproduksjon i Vestfold, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Eidsfoss (i drift fra 1903), med en årlig produksjon på 3,17 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Holmestrand har stor utpendling til nabokommuner. I 2018 hadde 38 prosent av de yrkesaktive sitt arbeid utenfor kommunen.

I Holmestrand kommer avisen Jarlsberg Avis ut tre ganger ukentlig. Den hadde i 2016 et opplag på 3 600.

Vestfoldbanen går gjennom kommunen fra nord til sør, med stasjonene Sande og Holmestrand. Den 12,3 kilometer lange jernbanetunnelen gjennom Holmestrandfjellet ble offisielt åpnet 17. desember 2016. Fra stasjonshallen er det bygd en heis opp til Roveområdet på toppen av fjellet.

Hovedåren for vegtransporten er E18 med firefelts motorveg gjennom kommunen. Vegen går over skogsmark på platået vest for tettbebyggelsen. Fra E18 fører fylkesveg 315 ned til bysentrum. Fylkesveg 35 mellom Tønsberg og Hokksund betjener den vestlige delen av kommunen.

Holmestrand hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Horten, Larvik, Færder, Sandefjord og Tønsberg.

Holmestrand kommune tilsvarer de tre sokna Sande, Botne og Hof/Eidsfoss/Vassås i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Holmestrand til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Funn fra steinalderen tyder på at bosetningen er opptil 6000–7000 år gammel. Helleristningene på Sjøl er det eneste kjente ristningsfelt fra bronsealderen mellom Bærum og Sandefjord. Flere steder er det registrert gravrøyser, gravhauger og bygdeborger som vitner om tett bosetning i jernalderen.

Kommunen har fire steinkirker fra middelalderen. Sande kirke er en steinkirke fra 1100-tallet og er en av Vestfolds eldste. Kirken ble gjenreist etter en brann i 1783. Både Hof kirke og Vassås kirke har middelalderske krusifikser og en del inventar fra 1500- og 1600-tallet. Botne kirke 4 kilometer vest for Holmestrand sentrum ble trolig oppført før 1300. Kommunen har også flere eldre trekirker. Holmestrand kirke, som er fra 1674, er særpreget med sin y-form. Kirken fikk sitt nåværende utseende i 1830 med blant annet empirepregede portaler og vinduer. Hillestad kirke er fra 1724. Eidsfoss kirke ble bygd i 1904 og overdratt fra Eidsfoss Verk til daværende Hof kommune i 1958.

Holmestrand vokste fram som trelasthavn fra omkring 1550, da hollendere kom hit etter trelast. I 1663 ble stedet tollsted under Tønsberg, og i 1744 ladested. I 1752 fikk stedet bystatus. I seilskutetiden hadde byen en blomstringstid, men ved overgangen til dampskip ble den liggende i en bakevje som sjøfartsby. Vestfoldbanen, som ble åpnet 1881, førte til en del ny virksomhet. Av større betydning var det at Holmestrand i 1902 etter åpningen av Holmestrand-Hvittingfossbanen ble utskipningshavn for tremasse fra Hvittingfoss i nåværende Kongsberg kommune. Banen ble nedlagt i 1938.

I 1716 ble byens nordre del lagt i aske, og i 1884 brant hele daværende søndre bydel. Til den eldre bebyggelsen som er bevart, hører blant annet hovedbygningen på gården Nedre Gausen fra 1740-årene. Holstegården, som trolig er bygd i 1756, er fredet. Her er Holmestrand museum, som viser byens historie og har minner om byens kjente kunstnere. På 1800-tallet var byen kjent for sitt medisinske bad.

Eidsfos Verk ble etablert som jernverk på slutten av 1600-tallet og hadde sin storhetstid under Peder von Cappelen (1763–1837). På verkets eiendom finnes en herskapelig hovedbygning, Eidsfos Hovedgård. Gården ble fredet i 1923, den har et stort parkanlegg og egenartede arbeiderboliger fra 1700-tallet. I 1991 ble Stiftelsen Eidsfos Hovedgård etablert som eier av anlegget. Eidsfoss Jernverksmuseum, som drives av Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske og Vestfoldmuseene, formidler historien om jernverket fra etableringen i 1697 til nedleggelsen i 1961.

Mange kjente kunstnere er født i Holmestrand: Harriet Backer, Agathe Backer Grøndahl, Søren Onsager og Nils Kjær. Olav Duun bodde her til sin død i 1939. Olav og Emma Duuns hus er i dag museum. Aluminiummuseet, som ble åpnet i 2002 i forbindelse med byens 250-årsjubileum, drives av Vestfoldmuseene IKS.

Kommunevåpenet viser i blått over en sølv skjoldfot avdelt med et enkelt bølgesnitt, et sølv opprett eikeblad uten bladstamme. I skjoldfoten tre enkle, svevende blå bølger. Motivet uttrykker kommunens natur, med (eike)skog, jord og fjord.

Holmestrands gamle byvåpen fra 1898 hadde en sølvfarget ørn mot rød bakgrunn. I høyre klo holder ørnen et gullanker og i venstre klo en æskulapstav i gull. En sølvfarget fregatt mot en blå bakgrunn utgjør et hjerteskjold på ørnens mage; motivet har bakgrunn i Johan Henrik Tordenskiolds våpen, og skipet Hvite Ørn.

Navnet

Første ledd i navnet Holmestrand sikter antakelig til tre holmer som lå litt utenfor stranden mellom nåværende torg og Tranberghaugen. Sundene på innsiden er senere blitt fylt igjen.