Anders Castus Svarstad

Rammemål 85x75, meget flott innramming med dobbel passepartout.

Han studerte ved SHKS i 1886–89 og ved Académie Colarossi i Paris i 1897–98. Han var i 1898 elev hos Lauritz Tuxen i København, og studerte også med Christian Krohg. Han debuterte på høstutstillingen i 1902.

Svarstad skilte seg fra sin første kone Ragna Moe i 1912 for å gifte seg med forfatteren Sigrid Undset. Svarstad og Undset møttes i Roma i 1909. De flyttet fra hverandre i 1919, og da Undset konverterte til katolikk i 1924 fikk hun innvilget skilsmisse fordi han hadde vært gift tidligere.[7][8]

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[9]

Svarstad besøkte Berlin 1935 og uttrykte støtte til Hitlers kunstsyn, blant annet utestengingen av Munch og Picasso fra utstilling i München. Han omtalte Hitler som politisk geni og bunnhederlig menneske, og beskrev Hitlers kamp mot landets indre fiender. I 1918 hadde han skrevet artikkelen «Jødenes hevn» i Samtiden og hevdet der at jødene hadde iscenesatt første verdenskrig og den russiske revolusjonen som hevn for langvarig undertrykking.

Svarstad var naturalist, og han var innstilt til professorat på Kunstakademiet etter Christian Krogh, men Axel Revold ble ansatt i stedet etter press fra Henrik Sørensen. Svarstad takket nei til professorat under NS-regimet. Ifølge Sigrun Slapgard sympatiserte han ikke med Quisling og NS-regimet. Undset var opptatt av middelalderen og påvirket Svarstad til blant annet å male klosterruinene på Hovedøya.[7]

Sønnen Anders Castus Svarstad (født 1913 i Roma) falt ved Segalstad bro 27. april 1940 under kampene i Gausdal.[10