🛸 Aniara - Harry Martinson m/hefte 🛸

Utgivelsen er innbundet og fra Århundrets bibliotek.

En sensommerkveld i 1953 fanget Harry Martinson opp Andromeda-tåken i teleskopet sitt. Datidens innsikt om Andromeda-tåken, og at den befant seg på en nærmest ufattelig avstand fra oss, gjorde dypt inntrykk på ham. I løpet av 14 dager dikterte han det som kom til å utgjøre de 29 første sangene i Aniara, til sin daværende kone mens han lå på sofaen. Da Aniara kom ut i 1956 ble verket umiddelbart en suksess. Boka kom i flere opplag, og ble oversatt til flere språk.

Rom-eposet Aniara ble til i en interessant periode i historien: Mennesket lever med innsikten om atombombens enorme ødeleggelsesevner, og samtidig var interessen for verdensrommet allment voksende, selv flere år før månelandingen. Fascinasjonen for rommet og en stigende mistillit til menneskehetens konstruktive evner synes å ha smeltet sammen med Harry Martinsons temaer om hjemløshet og vagabondering. Istedenfor å skildre en reise til lands eller sjøs, slik han har gjort i sine tidligere bøker, foregår Aniaras reise i et uendelig og øde verdensrom.

En tidlig romodyssé

Historien utspiller seg om bord i romskipet, eller gondolderen Aniara. Aniara transporterer emigranter fra Jorden til Mars, ettersom Jorden er ødelagt av stråling, miljøødeleggelser og krig. På denne turen må Aniara styre unna en ukjent asteroide, og skipet kommer ut av kurs. De mister styringsevnen, og fortsetter med uforminsket fart ut av solsystemet. Aniaras reise gjennom det endeløse rommet varer i tjue år og strekker seg over 103 sanger.

I sjette sang blir leseren introdusert for fortelleren. Han skjøtter skipets Mima, et nærmest allvitende teknisk vidunder, som blant annet forsyner alle om bord med bilder og fragmenter det fanger opp i verdensrommet, som minner dem om tilværelsen på jorda, om kultur og om kunst – en slags tidlig utgave av HAL fra filmen 2001 – en romodyssé, eller en sen utgave av den norrøne Mime. Mimaen er delvis menneskeskapt og har delvis skapt seg selv. Fortvilelse over å være fortapt i et endeløst rom veies opp av den trøsten Mima kan gi, når den fremviser skjønnmalende bilder fra andre steder, eller de nyter å se andres lidelse.

Det hjemløse mennesket

Leseren får ta del i menneskenes ulike handlinger og erindringer om bord på skipet, som naturligvis også blir et bilde på menneskehetens reise og hjemløshet. Et dikt skildrer den vakre blå planeten, perlen i solsystemet, som menneskene har blitt nødt til å forlate på grunn av sine egne handlinger:

Vi kom fra Jorden, Doris' land,

en perle i vårt solsystem,

det ene sted hvor Livet har fått

et land av melk og honning.

Beskriv de landskap man der fant,

og dagene som grydde.

Beskriv det mennesket som galant

sitt opphavs likdrakt sydde,

til Gud og Satan hand i hand

i et forgiftet øde land

løp vekk fra noe verre

fra mennesket: askens herre.

Etter skildringen av Jordens utslettelse bryter Mimaen sammen, og fra denne stund hersker det kaos om bord på Aniara. I Mimas fravær oppstår det forskjellige konkurrerende sekter og kulter, og til slutt er alt håp ute: Romskipet som på den tjue år lange reisen har vært menneskenes hjem, i begynnelsen beskrevet som puppe, ender opp som en sarkofag som frakter de døde gjennom verdensrommet.

Aniara er et mektig diktverk som tar opp i seg og lar seg inspirere av så vel naturvitenskap og historie som av populærkultur, i tråd med en praksis som har blitt fulgt av forfattere og poeter til alle tider. Det er blant annet denne kombinasjonen av stoff som gjør Aniara til et så rikt og sjeldent fascinerende stykke litteratur, som bidro sterkt til at Harry Martinson ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1974.

Hefte med mye spennende stoff om forfatteren og boka følger med!

Jeg bor sentralt i Oslo, så du kan hente boka her hos meg, vi kan møtes et sted, eller jeg kan sende mot at mottaker betaler frakt.

#Nobelprisvinner