Slåpetorn, 40 -60cm, i 3l potte, 3år, Surplomme eller Schlehe8

Fruktene er egentlig en type villplommer og er litt bitre på smak. Ved frost forsvinner mye av den bitre/tørre smaken. Fruktene, kalt slåper[1], er små og mørkeblå med lyst kjøtt. I tillegg til å brukes i produksjon av Sloe Gin og Pacharán,[2] er de blitt brukt til gelé, sirup, sloe-vin (en sterkvin) og i gammel folkemedisin. Bladene er også blitt brukt som te. Kjernene i frukten kan gi forgiftninger, særlig som knust.[3]

I Ålefjær utenfor Kristiansand kalles disse bærene for «krigerplommer», i gamle dager lot de dem henge til frosten kom og lagde så vin eller likør av dem.[trenger referanse] Trevirket har tradisjonelt vært brukt til krigsklubber og spaserstokker i irsk tradisjon.[4]

Treverket til slåpetorn er svært hardt. Det er masse pigger på buskene.

I tillegg er slåpetorn vertsplante for den utrydningstruede sommerfuglen slåpetornstjertvinge.

Svartorn kan lett gjenkjennes om våren på de hvite blomstene: selv før bladene til svartornen spirer, kommer blomstene til syne og omslutter den tette busken i et hav av hvite blomster som ser ut som nyfallen snø. Disse blomstene er en verdifull kilde til nektar for mange insekter. Men de bittesmå blomstene om våren og de plommeblå fruktene om høsten har også en helbredende effekt på mennesker. Svartorn vokser som en tett hekk: disse plantene kan brukes til å tydelig definere eiendommen og samtidig kan fugler finne et passende hekkested i hekken.

En tett svarttornhekk utstråler en mild mandelduft om våren

De små hvite blomstene av svarttorn, også kjent som svartor, svartor eller på latin Prunus spinosa, dukker opp tidlig på våren. Bladverket til svarttornen vises først en god stund etter blomstring. Blomstene har fem kronblader på omtrent 1,5 centimeter i diameter. De vises på de korte skuddene til svarttorn og danner tette blomsterklaser. Når svartornen blomstrer, svirrer en lett og behagelig duft av mandler gjennom hagen. Blomstene produserer rikelig med nektar, som insekter gjerne får om våren. Mange sommerfugler, som den fargerike påfuglsommerfuglen, bruker nektaren som en svært velkommen kilde til mat. Det er noen truede insektarter som trenger svartor eller svartor som matkilde: Svart er en av de viktigste buskene for dyr. Det er biller, som den svært sjeldne gullrosebillen, som trenger kronbladene og pollen fra svarttornen fordi de danner dens matkilde.

Svartorn, som svartorn også kalles, er utbredt i alle europeiske land, men den forekommer også i det nære østen, i Kaukasus og til og med i Nord-Afrika. Svartorn kan til og med bli funnet som innvandrer i Nord-Amerika. Svartorn liker det sol og liker å stå på kanten av stier og skog. Svarttorn kan brukes til å plante en tett hekk rundt hagen og hagen, som gir trygge hekkeplasser for mange fugler og rikelig med mat for insekter. Det er derfor svarttorn er en ideell busk for elskere av naturlige hager, siden den føles ekstremt behagelig i selskap med hagtorn, ville roser, hasselnøtter, berberbær og einer. Svarttorn foretrekker kalkholdig jord som kan være steinete. Her vokser svartorn seg tykk og frodig uten å trenge noe særlig stell. Om du vil kan du rette litt på svartorhekken med hekksaks, men selv uten å klippe danner svartorn et nesten ugjennomtrengelig gjerde rundt hagen som kan bli opptil tre meter høyt.

Svartorn har torner, og derfor er sangfuglenes reir i den godt beskyttet mot ville tamkatter. Rødrygget er for eksempel en av fuglene som foretrekker å hekke i en tett svarttornhekk og bruker tornene til svarttornen som et oppbevaringskammer ved å spyde byttet på dem. Anlegget tilbyr derfor et verdifullt tilfluktssted for fugler av alle slag.Selv når folk bodde i haugboligene rundt Bodensjøen, visste de om slepe. I Sipplingen ble det for eksempel oppdaget svartorkjerner som hadde et lite hull i midten. De kan ha blitt trukket på en snor og båret som et dekorativt halskjede. Botanisk, det latinske navnet på svartorn: Prunus refererer til forholdet. De små mørkeblå sloefruktene ser ut som små plommer. Svarttorn blir gjentatte ganger hyllet i antikkens arabiske antikke og i medisin, samt i urtebøker fra middelalderen.

Svarttorn har alltid vært en magisk plante

Svarttorn pleide å være en av plantene som folk brukte for å forutsi det kommende årets vær og høsting, slik gamle tradisjoner og oppdrettsregler fortsatt forteller oss i dag. Folk trodde at den neste vinteren ville bli spesielt tøff hvis det vokste mange slopefrukter på busken. I middelalderen var beitene for verdifulle husdyr, samt gårdene, tett beplantet med en hekk av svarttorn. Ikke bare stoppet dette ville dyr fra å ta en sau eller gris, men folk trodde også at svartorn ville beskytte dem mot heksene. Folk den gang fulgte også nøye med på begynnelsen av svarttornblomstringen: antall dager som lå mellom den første svartornblomstringen og St. Georgs dag, 23. april, var hvor mange dager kornet måtte modnes før det kunne høstes . Den gang skjedde dette stort sett rundt Jakobs dag, som er navnedagen til apostelen Jakob, som fortsatt feires i dag den 25. juli.