(1/2)

Om kunst i de siste 150 år.

Boken "Om kunst i de siste 150 år. Bildende kunst fra romantikk til pop." av Ingeborg Glambek. Utgitt i 1988. 152 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------------------------------------------------------

Ingeborg Glambek er en norsk design- og kunsthistoriker. Hun har skrevet om funksjonalismens gjennombrudd i norsk arkitektur og design, og har dessuten publisert en rekke artikler om kunsthåndverk, kunstindustri og kunstpedagogikk. Hennes bok Kunsten, nytten og moralen (1988) behandler bakgrunnen for de norske kunstindustrimuseers fremvekst på 1800-tallet.

Glambek ble utdannet ved Kunsthåndverksskolen i Bergen og Universitetet i Oslo, var førsteamanuensis ved Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, og ble dr.philos. i 1992.

- - - - - -

Kunst er en visuell gjenstand eller en annen type sansbart fenomen som er laget ved hjelp av kunnskap, ferdighet og fantasi.

Kunst kan påvirke og utfordre publikums følelser, intellektuelle innsikt og estetiske sensitivitet.

Opplevelsen av en visuell gjenstand blir særlig utløst av betrakterens syn. Men det finnes kunst som bare består av lukt som spres ut i rommet, og som oppfattes av luktesansen (olfaktorisk kunst), og eventuelt smakssansen. Videre lages det kunst som er beregnet til å tas på, og som dermed aktiverer berøringssansen. Lydkunst og lydskulptur er basert på at lyder fordeles i rommet eller omgivelsen. Hørselen er i denne typen kunst det sentrale sanseorganet.

Kunst i vår egen samtid omfatter derfor ikke bare synlige, fysiske gjenstander. Kunst kan bokstavelig talt være usynlig, men kan bli oppfattet gjennom andre sanser enn synet.

Betegnelsen kunst inkluderer mange forskjellige kunstformer. Blant de eldste kunstformene finner man tegning, maleri og skulptur. De har vært nærværende helt siden antikken, men kan i flere tilfeller spores helt tilbake til forhistorisk tid.

Fra og med renessansen har tegning, maleri og skulptur blitt supplert med flere andre kunstformer. Det store gjennombruddet for nye kunstformer skjedde i løpet av 1800- og 1900-tallet, og skyldes utviklingen av ny teknologi. Det gjelder fotokunst og videokunst.

Kunstformer som er basert på iscenesettelse og teatrale metoder ble også introdusert på 1900-tallet, eksempelvis installasjonskunst og performance.

I våre dager medregnes dessuten gjenstander som springer ut av produktdesign og industridesign, samt kunsthåndverk, tekstilkunst og haute couture, i en åpen og pragmatisk definisjon av hva kunst kan være.

Det tradisjonelle skillet mellom anvendt kunst, det vil si gjenstander med praktisk nyttefunksjon, og annen kunst er dempet eller opphevet.

Fra og med opplysningstiden på 1700-tallet er det i filosofi og kunsthistorie foreslått definisjoner som prøver å svare på spørsmålet «hva er kunst?». Dette spørsmålet melder seg ofte når man møter og opplever en gjenstand (for eksempel maleri, skulptur, fotografi, installasjon, readymade, konseptkunst), en teatral iscenesettelse (for eksempel performance), en lukt (olfaktorisk kunst) eller en lyd (for eksempel lydkunst, lydskulptur) som påstås eller antas å være kunst.

Siden kunsten de siste 250 årene fortløpende har endret materiell form, tematisk innhold og sosial virkemåte prøver filosofer og kunsthistorikere å fange opp disse forandringene i en felles definisjon.

Likevel har det mange ganger vært manglende samsvar mellom eksisterende, faktisk kunst og definisjonen av kunst. Dessuten sirkulerer det både blant publikum og utøvere flere definisjoner av kunst samtidig.

En definisjon av kunst er tradisjonelt basert på felles kjennetegn eller egenskaper.

Et felles kjennetegn eller egenskap har lenge vært at kunsten etterligner eller utgjør en troverdig representasjon av virkeligheten. Johan Christian Dahls maleri Fredriksberg fortifikasjoner på Nordnes i Bergen (1834) skildrer og identifiserer et kjent sted i Bergen. I maleriet fastholder Dahl stedets naturgitte egenart.

Etterligning, også kalt mimesis, som kjennetegn eller egenskap ved kunst går tilbake til den greske antikken og gjør seg fremdeles gjeldende.

Et annet kjennetegn eller egenskap som supplerer eller erstatter etterligning, er kunstens evne til å gi uttrykke for noe, spesielt følelser. Denne tankegangen ble tatt opp i romantikken, men er fremdeles aktuell både i figurativ og abstrakt kunst.

I første rekke er det kunstnerens følelser som uttrykkes. På et subjektivt nivå uttrykker for eksempel Edvard Munch i maleriet Døden i sykeværelset (1893) sine følelser i sammenheng med at et nært familiemedlem gikk bort. Samtidig kan disse følelsene bli forstått av publikum, fordi livets forgjengelighet omfatter alle.

The Artist Is Present, performance ved Marina Abramović og en publikummer ved Museum of Modern Art i 2010. En performance er en temporær og teatral handling som (i henhold til fagterminologien) blir fremført på en kunstscene (art scene), det vil si i et lokale i et museum eller kunstgalleri for en tidsavgrenset periode. Med kunstscenen menes også mangfoldet av kunstutstillinger i en bestemt by, for eksempel kunstscenen i Oslo.

De senere årene har man i definisjonen av kunst flyttet fokus fra verk til kontekst.

Denne konteksten, vanligvis kalt kunstverdenen (på engelsk art world), dreier seg om utdannelse, kolleger, interesseorganisasjoner, stipend, utstillinger, offentlig omtale, innkjøp til kunstsamlinger og publikum.

Kunstverdenen kan tildele status, og det er status som utgjør fellesnevneren i denne definisjonen av kunst.

Selv om kunstverdenen er en uformell, sosial institusjon, kalles denne definisjonen den institusjonelle.

I en samtid preget av kulturelt mangfold, er grensene mellom kunst og ikke-kunst flytende.

Normative synspunkter, det vil si at alt ikke er kunst som gir seg ut for å være kunst, brytes mot den institusjonelle definisjonen som inkluderer alle kunstformer som er gitt status som kunst.

abstrakt kunst

appropriativ kunst

artefakt

billedhuggerkunst

billedkunst

bokkunst

brukskunst

digital kunst

fiduskunst

figurativ kunst

fotokunst

glasskunst