Gamle fotografier (carte de visite). Fotografer: Øwre og Gabrielsen

Gamle fotografier (carte de visite)

fra blant annet Drammen. Dette er tatt mellom 1873 og 1880

Bildene har en samlet pris

Bildet av kvinnen har ikke fotografen påført, men hun opptrer sammen med andre fotografier tatt i Drammen.

Slike fotografier ble ofte brukt som visittkort, og ble kalt visittkortfoto, cdv, carte de visite eller calling card.

Fotografiene er pålimt tykk kartong.

De har mål (i cm):

Kartong: ca. 10,5 x 6,5 (selve bildet er ca. 9,5 x 6)

Fotografer:

Andreas Helsing Øvre (født 24. februar 1840 i Hammerfest, død 1880 i Trondheim)

Han var sønn av overtollbetjent Henrik Øvre (f. omkr. 1798 i Molde) og Mariane Øvre (f. omkr. 1802 i Danmark). Han kom som 14 år gammel gutt til Ålesund, lærte fotograffaget og begynte egen forretning omkring 1860. I folketellinga 1865 finner vi ham som ugift fotograf, bosatt hos foreldrene i Ålesund. I 1873 flyttet han til Strømsø i Drammen hvor han giftet seg. I folketellinga 1875 er han oppført sammen med kona Grethe Olava Olsen (f. 1839 i Bragernes). De bodde i Rebansbakken.

Etter at kona døde, en gang mellom 1875 og 1880, flytta han til Trondheim og bodde hos ei søster. Han døde der i 1880.

Emil Gabrielsen (født 2. november 1863 i Drammen, død 14. oktober 1935) var fotograf, kunsthandler og rammemaker i Kristiania og Fredrikstad, og ser ut til å ha vært aktiv også i Bergen og Drammen.

Han var sønn av kjøpmann Andreas Gabrielsen (f. omkr. 1829 i Eiker) og Thalie Ellingsen (f. omkr. 1835 i Drammen). I folketellinga 1865 finner vi ham sammen med foreldrene og to søstre i Fremgata 341 på Bragernes i Drammen. I folketellinga 1875 og folketellinga 1885 finner vi så familien på Mellem Bragernes. Faren hadde i 1875 blitt restauratør. I 1885 hadde han fortsatt det yrket, mens Emil er oppført som litograf.

Han var gift med Wilhelma Gabrielsen (f. 1874 i Øvre Eiker. I folketellinga 1910 er det oppført to barn sammen med dem. I folketellinga 1910 finner vi familien på Bjørneborg i Aker herred. Eiendommen ligger på Bestum, som nå er en del av bydel Ullern i Oslo. Emil Gabrielsen bodde der sammen med kona, en sønn og ei datter. Sønnen var født i Amerika i 1893, så familien må ha vært der en tid.

Gabrielsen hadde sannsynligvis først fotografert i Stockholm. Før 1905 overtok han Maartmanns Atelier, for en del bilder er signert «Maartmann» på forsiden og «E. Gabrielsen» på baksiden. Ca. 1940 oppgis en Wilhelm Gabrielsen (f. 1874) som innehaver av Maartmanns Atelier, det må trolig være en feiloppføring for hans kone Wilhelma. Han drev meget stort. Fotografering og vanlig kopiering ble gjort i de forskjellige byene, mens forstørrelser, innramming m. m. ble utført i Christiania. Han averterte med «Prisbelønnet Kristiania 1883», noe som må ha vært hans forgjenger Maartmann som har fått sine bilder prisbelønnet. Det har ikke vært mulig å finne ut nøyaktig når Gabrielsen begynte å arbeide og hvor lenge han holdt på.

I 1905–1906 averterte han for sin forretning i Fredrikstad, som lå i samme gård som Café Duval.

Firmaet E. Gabrielsen AS eksisterer fremdeles som rammeverksted og kunsthandel i Oslo, med adresse Tollbugata 17.

Fotografering er en ganske ny oppfinnelse, mindre enn 200 år gammel. De første fotografiene av vanlige folk ble tatt av profesjonelle fotografer i slutten av 1850-årene. Disse små carte de visite (visittkort), fotografiene (11,4x6,4 cm) var vanligvis av såkalt albumin-type - et tynt papirfotografi montert på et tykkere papir. De ble enormt populære og ble utvekslet blant venner og kjente.

I begynnelsen av 1870-årene ble carte de visite erstattet av kabinettfotografier, også et albumin-fotografi, men større og montert på tykk kartong. Begge dominerte den profesjonelle fotografiindustrien i nesten tretti år. Først rundt århundreskiftet, da film på rull kom og man lanserte det rimelige Brownie-kameraet, ble fotografering og fotoalbumer en folkehobby.

De første fotoalbumer ble konstruert for å se ut som en sober bibel med tunge permer overtrukket med skinn eller tekstil, tykke blad av kartong, og en spenne som holdt det hele sammen. Bruk av fotografiske albumer ble utbredt i siste halvdel av det 19. århundre, da fotografering blomstret. Kommersielle albumer ble designet som innbundne bøker, med side av papir eller kartong delt inn i rom som bildene kunne smettes inn i.

Kilde: Elizabeth E. Peacock: Ta vare på dine gamle gjenstander: Fotoalbum, Artikkel i magasinet SPOR nr. 1/2011, utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet.

Søkeord: kabinettkort, kabinettfotografier, kabinettbilder, kabinettfoto, visittkort, visittkortfoto, cdv, carte de visite, calling card, portretter, fotografier, foto, fotografi, lokalhistorie, reklame