Bavaria 46 CRUISER

«Du kan ikke si at du ikke liker det hvis du ikke har prøvd» er det noe som heter, så vi prøvde da. Nyetablert familie på seks, to mine og to dine, skulle ikke kjøpt oss båt da? Joa, men vi trenger god plass da pga alle disse barna som skal trives og. Da har vi ikke råd til motorbåt (som gutta var vandt med), men vi får mye båt for penga med seilbåt.

Sånn endte vi opp med «Sylvester», en 46 fots pent brukt seilbåt. Den passet oss perfekt, vi hadde håpet på tre lugarer, denne hadde fire! Og to bad, koselig sittegruppe i byssa. Christian falt vel mest for teaken på dekk, prikken over i’en for han, og elektriske rulleseil! For meg var det mer den romantiske tanken på hvordan vår nå store familie kunne ha tidenes sommer på sjøen (min og jentenes første). Nesten ett soverom til hver, god plass både inne til ruskeværdager og god plass ute til å nye sol & sjø. Alle skulle våkne utvilte og glade, komme ut en etter en fra lugarene sine, kanskje ett deilig morgenbad før byssa ble fylt med lukten av rundstykker og nykokt kaffe. Jeg skulle bli brunere enn jeg noen gang har blitt i syden iallefall.

Så kom sommerferien vår, vi skulle avgårde i tre uker, nedover svenskekysten.

Fordi seilbåt var nytt for gutta (som var motorbåt vant), var iveren stor for å teste ut nettopp seilene. Ut av sekken på vei mot Sverige, ble storseilet dratt ut og den som stod der med hjertebank, kaldsvette og tårer i øynene når båten krenget, det var meg. All idyll jeg hadde sett for meg med vindstille dager, lese bok med kaffekoppen på dekk og en innvendig ro/hvilepuls var over. Ferien fortsatte som alle husker fra i fjor sommer med vindstyrker opp i 24 m/s, overskyet, regn, vind, vind og mere vind.

Kort oppsummert ble vi liggende værfaste i Fiskebackiel i fem døgn, her hvor vi ikke våknet utvilte og glade hver morgen, for vinden hadde holdt oss oppe mye av natta, eller vi hadde sovet litt på tur for å «passe på» fortøyningene. Pulsen min ble ikke lavere når jeg hørte at brygga på Lysekiel (like ved der vi lå) hadde løsnet (!) ila den ene natta og båtene hadde fått beskjed om å bare begynne å kjøre!! Jeg grua mer mer og mer for hver dag for å løsne på tauene og flytte på oss, Christian hadde vondt av å se meg gå å grue meg som jeg gjorde. Oppå det hele gjorde været det til kjedelige dager for barna, da badetemperaturene lot vente på seg.

Jeg brukte ferien på å gråte for meg selv mens jeg tok oppvasken, var innom yr.no 30 ganger om dagen for å se på været og vindstyrke som var på vei og gå med konstant klump i magen for resten av turen vi hadde lagt ut på.

Stakkars Christian gjorde alt han kunne for å berolige meg, for vi var tross alt på noe av det tryggeste man kan på sjøen, nemlig en seilbåt (jada, de tåler opptil 8 meters bølger, jeg tok båtførerprøven før vi dro på ferie…)

Etter 2 uker og 2 dager, nådde vi tilbake til brygga vår på Grimsøy, jeg og jentene hoppet lettet inn på brygga og har vel aldri fått pakket bilen så fort for å reise hjem, til huset, til fast grunn under beina, til ly for vinden. Gutta ble igjen på båten noen dager, de måtte vel avklimatiseres for hysteriske kvinnfolk (les: meg). Jeg kan heller ikke skryte på meg rekord-brunfarge som jeg ønsket meg...

Jeg får dårlig samvittighet for Christian for hans favorittsted i hele verden er på sjøen, i båt. Men jeg har lært såpass ila året som har gått at jeg har ikke nervene til det båtlivet vi gikk for. Skal dette funke må vi ha alt av hjelpemidler på plass, en thruster i hvert hjørne, en motor så sterk at den snur på femøringen og hvis mulig, skumgummi rundt hele båten så jeg kan slippe å føle på ansvaret ved å legge til brygger.

Flere bilder kommer, skal ta av presenning i påsken, ligger i Son i boblehavn, mulighet for å komme å se der. Skal opp på land 2 april.

Denne båten kan være helt super for en annen familie, den har masse god plass, flott teakdekk m.m, alle disse finesser og spm om utstyr kan dere rette til Christian på tlf 41471600. Ikke bli overrasket om dette kommer overraskende på han, han vet nemlig ikke at båten ligger ute for salg, men hva gjør man vel ikke for kjærligheten <3