Fangeskipet - Leif B. Lillegaard

Dukomentar-roman om en redningsaksjon - Fangeskipet Rigel

Grøndahl Oslo 1974. 144 sider. Innbundet bok med omslag. fin

«Høsten 1944 kom jeg hjem til Sandnessjøen. En blåkald novemberdag stod jeg på en bergnakke og så fangeskipet RIGEL gå sørover i følge med en del mindre båter. En time etter steg det røyk opp over Tjøtta og om kvelden fyltes det store sykehuset med tyskere - og krigsfanger. Det hadde skjedd en stor tragedie.» I denne boken skildrer Leif B. Lillegaard dette dramaet med egne ord i håp om å få frem et bilde av en gåte: Kystfolkets dødsforakt og offervilje når det gjaldt et ungt liv som ved et under kom seg vekk fra det brennende skipet og inn på fast grunn.

«Rigel»-katastrofen inntraff 27. november 1944 da de to stykkgodsskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes», samt to militære følgeskip, ble bombet i sundet mellom Rosøya og Tjøtta i Alstahaug kommune sør for Sandnessjøen i Nordland. Over 2 500 personer omkom, de fleste fanger fra Øst-Europa, og 267 overlevde. Dette var den største enkelttragedien i Norge under andre verdenskrig, og en av de største katastrofer i Norges historie.

Vraket ble i flere år liggende i strandkanten med baugen stikkende opp. I 1969 ble levninger fra vraket flyttet til den internasjonale krigskirkegården på Tjøtta. Den øverste delen av vraket ble deretter hugget opp på stedet. To reservepropeller fra skipet ble i 2012 hevet og satt opp på Rosøya som et minnesmerke

Hjemmeflåten er en betegnelse på norske skip, både gods- og passasjerskip, som måtte seile under tysk kontroll i norsk og nordisk farvann under andre verdenskrig.

Disse skipene var utsatt for angrep fra allierte sjøstridskrefter som hadde liten mulighet for å kontrollere hva som var ombord av tropper og krigsmateriell. Etter at Sovjetunionen kom med i krigen i 1941, ble Finnmarkskysten et mer aktuelt område for alliert marineaktivitet i sikring av transportveien til Murmansk. Fra høsten 1941 seilte derfor hurtigruten ikke lenger nord enn til Tromsø, mens transport videre skulle opprettholdes med mindre skip, for eksempel ishavsskuter. Før dette ble bestemt, hadde hurtigruten hatt to dramatiske torpederinger på Finnmarkskysten, begge med et stort antall omkomne.

Den 13. september 1941 ble D/S «Richard With» på vei mot Hammerfest truffet av en torpedo, og skipet sank i løpet av ett minutt. I alt omkom nær 100 personer, mannskap og passasjerer, i dette forliset som kostet flest nordmenn livet under krigen. Bare 32 ble reddet. En måned senere ble D/S «Vesterålen» torpedert utenfor Øksfjord. Her omkom 60 personer, mens syv ble reddet. Totalt ble 199 skip fra hjemmeflåten senket og 1133 personer omkom. I tillegg til disse tallene kommer bombingen av Det Bergenske Dampskibsselskabs «Rigel» i november 1944. Dette førte til det største tapet av menneskeliv på kysten under krigen, men skipet var overtatt av tyskerne og seilte med tysk mannskap. Ved bombingen hadde skipet 2838 personer om bord, vesentlig russiske krigsfanger, men også noen straffanger og om lag 450 tyske soldater. Bare 267 mennesker ble reddet.

andre verdenskrig krigen krigslitteratur historie sjøfart