Dødsleia og livsnerven - Krigsforlis på norskekysten 1940-1945

Gunnar Grytås - Samlaget Oslo 2020. 219 sider. Innbundet bok med omslag. Ny, ulest fin bok

Skipsleia langs kysten blir rekna for å vera ein trygg måte å ferdast på, stort sett innanskjers og godt skjerma. Under andre verdskrigen endra det seg dramatisk. «Riksveg 1» og livsnerven mellom kystsamfunna vart til ei «dødslei» med i gjennomsnitt eit krigsforlis i veka.

Her ofra 1300 norske sjøfolk, passasjerar og fiskarar livet. Dei vart offer i ein brutal sjøkrig. I dødsklemma mellom vener og fiendar var det ikkje til å unngå at dei fleste mista livet i allierte angrep. Likevel gjorde heimeflåten vår ein enorm innsats for å få folk trygt fram og for å sikre livsviktige forsyningar til heile kysten. Fordi dette måtte skje i eit samarbeid med tyskarane, vart heimeseglarane, heilt ufortent, gløymde heltar i etterkrigshistoria. Dei som reiste med båtane under krigen, var eit tverrsnitt av kystfolket. Menn og kvinner, gjerne saman med barn, men også tyske soldatar og gestapoagentar. Side ved side møtte dei døden, saman kjempa dei for livet. Særmerkt, nytt og oppsiktsvekkande i denne historia er forteljinga om den store sivile innsatsen for å redde menneske frå å døy på havet.

Dette er ei skakande forteljing om store menneskelege tap, men også om heltemodig innsats frå heilt vanlege folk langs kysten.

Hjemmeflåten er en betegnelse på norske skip, både gods- og passasjerskip, som måtte seile under tysk kontroll i norsk og nordisk farvann under andre verdenskrig.

Disse skipene var utsatt for angrep fra allierte sjøstridskrefter som hadde liten mulighet for å kontrollere hva som var ombord av tropper og krigsmateriell. Etter at Sovjetunionen kom med i krigen i 1941, ble Finnmarkskysten et mer aktuelt område for alliert marineaktivitet i sikring av transportveien til Murmansk. Fra høsten 1941 seilte derfor hurtigruten ikke lenger nord enn til Tromsø, mens transport videre skulle opprettholdes med mindre skip, for eksempel ishavsskuter. Før dette ble bestemt, hadde hurtigruten hatt to dramatiske torpederinger på Finnmarkskysten, begge med et stort antall omkomne.

Den 13. september 1941 ble D/S «Richard With» på vei mot Hammerfest truffet av en torpedo, og skipet sank i løpet av ett minutt. I alt omkom nær 100 personer, mannskap og passasjerer, i dette forliset som kostet flest nordmenn livet under krigen. Bare 32 ble reddet. En måned senere ble D/S «Vesterålen» torpedert utenfor Øksfjord. Her omkom 60 personer, mens syv ble reddet. Totalt ble 199 skip fra hjemmeflåten senket og 1133 personer omkom. I tillegg til disse tallene kommer bombingen av Det Bergenske Dampskibsselskabs «Rigel» i november 1944. Dette førte til det største tapet av menneskeliv på kysten under krigen, men skipet var overtatt av tyskerne og seilte med tysk mannskap. Ved bombingen hadde skipet 2838 personer om bord, vesentlig russiske krigsfanger, men også noen straffanger og om lag 450 tyske soldater. Bare 267 mennesker ble reddet.

andre verdenskrig krigen krigslitteratur historie sjøfart