Bildegalleri
Borghild Rud. Tegninger fra vår hverdag.
Beskrivelse av varen
Boken "Borghild Rud. Tegninger fra vår hverdag." Utgitt i 1978 i serien "Kunstgleder". 64 sider. Rikt illustrert. Heftet.
Selges for 50,- kroner
Porto: 58,- kroner
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Borghild Rud var en norsk avistegner, illustratør og portrettmaler, særlig kjent for sine utallige tegninger til Alf Prøysens ukentlige små noveller, «lørdagsstubber», i Arbeiderbladet på 1950–1970-tallet.
Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1925-1926) og Statens Kunstakademi (1926-1930). Hun leverte tegninger til Arbeidermagasinet/Magasinet For Alle i over førti år (fra 1929 til 1970) og illustrerte en rekke bøker, som Arne Garborgs Haugtussa, Knut Hamsuns Markens grøde og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Særlig kjent er hun for sitt nære samarbeid med Alf Prøysen; hun illustrerte blant annet hans bøker om Teskjekjerringa, og leverte bortimot tusen illustrasjoner til «lørdagsstubbene»han skrev for Arbeiderbladet mellom 1951 og 1970. Illustrasjonene hennes skildret oftest mennesker i hverdagssituasjoner og var utført med blyant, penn eller pensel, og i en naturalistisk, følsom stil.
Borghild Rud deltok i flere utstillinger og hadde en stor retrospektiv utstilling i Prøysenhuset i 1999. Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd og Nittedal kommune. Hun mottok også flere priser, blant annet Bildebokprisen (1972 og 1974) og Akershus fylkes kulturpris (1977).
Hun var søster av Nils Johan Rud.
- - - - - - -
Borghild Rud var tidlig overbevist om at hun skulle bli kunstner. Allerede som 16-åring debuterte hun på Høstutstillingen med et portrett hun hadde malt av sin mor. Selv om hun hadde et sterkt ønske om å bli maler, skulle størstedelen av hennes liv som kunstner vies illustrasjonstegningen. Ikke minst forbindes hun med tegningene til sambygdingen Alf Prøysens bøker og noveller. Om utstillingene var få, hadde hun likevel et stort nedslagsfelt.
Bare 15 år gammel begynte Borghild Rud på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. 1926–30 gikk hun på Statens Kunstakademi under veiledning av Halfdan Strøm og Jean Heiberg. Etter debuten på Høstutstillingen 1926 skrev Dagbladets kunstanmelder, Jappe Nilssen, at bildet vitnet om en evne til karakteristikk utover det alminnelige: “Det er et portrett av en gammel dame med markerte trekk og sorgens og lidelsens stigmata på det vakre ansikt.”
Det viste seg tidlig at hun hadde et uvanlig talent for tegning, og veien over i yrkesillustratørenes rekker ble kort. Det var ikke bare tilfeldigheter som førte til at storebroren, forfatteren Nils Johan Rud, en dag i 1929 bad Borghild om å illustrere et par noveller for Arbeidermagasinet. Betingelsen var at hun holdt Rud-navnet utenfor. Arbeidermagasinet måtte for all del ikke fremstå som noe familieforetagende. Resultatet ble at hun signerte sine første illustrasjoner med mannens etternavn, Prestø. Det var nettopp Arbeidermagasinet, eller Magasinet for Alle, som det senere het, som skulle bli Ruds hovedarbeidsgiver i de neste 41 årene.
Etter hvert som Rud utviklet seg som illustratør, kom kvinne- og barnetegningene til å stå stadig mer sentralt i motivkretsen. Det er ofte noe nært og selvopplevd over situasjonene, og man fornemmer en intim innadvendthet i mange av bildene hennes. Hun kunne også legge oppdragstegneren til side og slippe maleren i seg løs. Spesielt blir dette synlig på mange av Magasin-forsidene. Da hun fylte 50 år, skrev Alf Prøysen om tegningene hennes: “Det har vøri jinter som kjemmer håret sitt ved måneskinnslampa, små onger som står fortapt og ser ei stor kråke på en skigardstaur, gamle kjerringer som går med lange armer og dræg tonge vassbytter i endelaus snø. I det siste har det vøri rauskjegge mæinnfolk som bryt ny jord med fortsettelse i neste nummer. Og 'a Eli Sjursdotter og'n Pelle Jønsa som trasse vintersnøen i ei koje attmed Rugelsjøen.”
I årene fra 1951 til 1970 produserte hun i samarbeid med Alf Prøysen rundt 800 såkalte lørdagsstubber for Arbeiderbladet. Lørdagsstubbenes univers var forbeholdt stuepikenes og stallkarenes enkle hverdagspoesi, en poesi som hun og Prøysen unngikk å romantisere. Samarbeidet førte ikke minst til de populære bøkene om Teskjekjerringa. Det åndelige slektskapet mellom Prøysens tekster og Ruds tegninger var vanskelig å skjule. Her går tekst og tegning sammen i en tilnærmet symbiotisk enhet, og en gang uttalte hun at illustratøren “ikke måtte la sin egen personlighet være så fremherskende at forfatterens tankebilder fortrenges. Illustrasjonen skal være i nøyeste samklang med fortellingen og ikke en flott utfoldelse fra illustratørens side.”
Selv om Borghild Rud var meget aktiv som illustratør, var hun langt fra noen flittig utstiller. Hennes første separatutstilling ble montert i Galleri Tanum i Oslo så sent som 1977. Bare noen måneder før hun døde 1999, ble en stor retrospektiv utstilling vist i Prøysenhuset på Ringsaker. Ved markeringen av hennes 90-årsdag 2000 åpnet man en stor utstilling i Nittedal rådhus, og året etter resulterte funnet av en nedstøvet koffert med 110 tegninger i en større utstilling i Tegnerforbundet i Oslo.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 2.3.2025 kl. 20:07 ・ FINN-kode: 351547524
