"Ingassagni. Inga fra Varteigs dagboksnotater." av Arne Sandem

Boken "Ingassagni. Inga fra Varteigs dagboksnotater." av Arne Sandem. Utgitt i 1988. Heftet. Datert hilsen fra forfatteren. 91 sider.

Selges for 80,- kroner

Porto: 57,- kroner (sendt som brev)

------------------------------------------------------------------------------------------------

Arne Sandem (født 21. august 1924 på Homstvedt i Hærland sogn i Eidsberg kommune, død 20. september 2011) var en norsk lærer, lokalhistoriker og forfatter. Sandem utga en rekke lokalhistoriske bøker, samt epistler i lokalpressen under signaturen Furulunnkællen.

Bibliografi:

Drama i Torskefjord , 1976 (Gyldendal).

[Da hesten dro lasset], 1978.

Da hesten dro lasset : tekster, ordliste og grammatikk : fra målføret i Hærland sogn, Eidsberg i Østfold, 1979.

Eidsberg : en minibygdebok, 1979.

Kløtter : Furulunnkællens samlede verker, 1981.

Ingassagni : Inga fra Varteigs dagboksnotater, 1988. (Roman basert på Inga fra Varteigs liv.)

Momarkedet gjennom 40 år, 1989. (Momarkedet.)

Den siste SS-leiren : SS-Sonderlager-Mysen, 1990.

Pilegrimsveien over Eidet, 1990.

Pro-sa-dikt : prologer, sanger, dikt, 1992.

Fakkelflammen fra Folkenborg : et spill om Inga fra Varteig og barnet hennes, 1994. (Skuespill om Inga fra Varteig og Håkon Håkonsson.)

Her er sædejord nok : Eidsberg Lærerlag gjennom 100 år 1894-1994, 1994.

Husmannsvesenet i Østfold, 1999. (Husmann.)

Saken er M.I.F. : Mysen Idrettsforening 100 år, 2002.

Østfold gær-ille algebra, 2005.

- - - - - - - - -

Inga var mor til kong Håkon Håkonsson. Slekten hennes skal ha kommet fra Varteig ved Sarpsborg. Håkon ble født etter at den angivelige faren, kong Håkon Sverresson, var død i 1204.

Norge var på denne tiden preget av konflikten mellom baglere og birkebeinere. Siden Håkon Sverresson og hans slekt var birkebeinere, måtte Inga og sønnen hennes flykte fra Østlandet, der flertallet sympatiserte med baglerne. De bodde derfor i Trøndelag, hos birkebeinerkongen Inge Bårdsson. Etter Inges død i 1217 ble Håkon Håkonsson tatt til konge.

Vi har få uomtvistelige kilder til Ingas historie, men tradisjonen om hun bar jernbyrd i Bergen i 1218 som bevis for at sønnen var kongsbarn, regnes som pålitelig.

Håkon Håkonssons fødsel og flukten til Trondheim

Knud Bergsliens maleri av de to birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka på ski over fjellet på flukt fra baglerne med kongssønnen Håkon Håkonsson. Håkon ble født på Folkenborg i Mysen, som var et bagler-dominert område. Kongssønnen måtte derfor bringes i sikkerhet til Nidaros i birkebeinernes kjerneområde Trøndelag. Flukten er beskrevet i Håkon Håkonssons saga og har gitt inspirasjon til Birkebeinerrennet.

Håkon Håkonssons saga forteller at kong Håkon Sverresson var lenge i Borg (Sarpsborg) høsten 1203 og hadde Inga fra Varteig i Eidsberg åpenlyst hos seg i herberget. Hun var i slekt med bymannen Audun i Borg og hadde mange gode frender i Borgarsysle.

Håkon Sverresson døde nyttårsdag 1204, og den følgende sommeren fødte Inga en gutt på Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg. Striden mellom baglere og birkebeinere hadde nå blusset opp igjen, og en sønn av Håkon Sverresson svevde i stor fare på det baglerdominerte Østlandet. Trond prest i Eidsberg holdt derfor Håkons fødsel og dåp skjul. Han tok seg av mor og barn sammen med Erlend på Huseby i Eidsberg, en frende av kong Sverre, som hadde vært Håkon Sverressons far.

Før jul 1205 førte de Inga og Håkon nordover til Hamar-kaupangen. De avslo en juleinvitasjon fra den baglervennlige biskop Ivar, en frende av Inga. I stedet ble mor og sønn ført fra Lillehammer over fjellet til Østerdalen over jul, i frost og hardt snøvær, av birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla. Den strabasiøse ferden fortsatte nord gjennom Østerdalen til Trøndelag, der de kom i sikkerhet hos birkebeinerkongen Inge Bårdsson i Trondheim.

Vinteren 1206/1207 tok jarlen Håkon Galen, birkebeinerstyreren over Vestlandet, Håkon og Inga til seg. De kom i baglernes vold da borgen i Bergen ble overgitt i 1207, men ble frigitt ved mellomkomst av erkebiskop Tore. Under Håkon Håkonssons videre oppvekst tier sagaen om Inga. Hun ble nå trolig gift med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal, som sagaen ved en anledning kaller Håkons måg. Sammen hadde de visstnok sønnen Olav Ingasson, som i 1223 styrte kong Håkons skip sammen med en bror av Inga.

Inga var i Trondheim da kong Inge døde april 1217. Vegard fra Verdal var nå særlig aktiv blant de frendene og vennene som tok seg av Håkons interesser og fikk ham kongehyllet på Øyrating i juni. På forhånd hadde Inga fastet i Peterskirken i Trondheim for å forberede seg til jernbyrd for å bevise sønnens kongelige byrd. Korsbrødrene i Trondheim forhindret likevel at denne gudsprøven ble gjennomført i erkebiskopens fravær.

I stedet kom Inga til å bære jern i Kristkirken i Bergen under riksmøtet i 1218, i nærvær av konge, erkebiskop, jarl og andre høvdinger. Dette til tross for at slike gudsdommer nå var i strid med romerkirkens lære. Etter jernbyrden ble Ingas hånd forbundet. Da forbindingen ble løst etter noen dager, var hånden angivelig fagrere enn før. Dermed var Håkons kongelige avstamning endelig fastslått under kirkelig medvirkning.

Inga var etter dette fortsatt i kongens følge. Det er tvilsomt om hun fulgte Vegard til Hålogaland, der han fikk sysle vinteren 1219–1220 og ble drept i 1221. Senere var hun fortsatt mye hos sin sønn. Sagaen forteller at kongen viste henne stor godhet i Bergen i 1234. Hun var nå alvorlig syk, og døde før julefasten samme år.

Håkons saga introduserer Inga som «en god og trofast kvinne», og de glimtene sagaen gir av henne, er i samsvar med dette.