Håndbok i middelaldersk kulturhistorie (Bergen)

Boken "Håndbok i middelaldersk kulturhistorie som supplement til utstillinger i Bryggens museum" av Erling Dekke Næss. Utgitt av Bryggens museum i 1976. 94 sider. Heftet.

Selges for 50,- kroner

Porto: 55,- kroner (sendt som brev)

-------------------------------------------------------------------------------------------

Bergen er en av Norges eldste byer, med en historie som strekker seg tilbake til siste halvdel av 1000-tallet. I løpet av middelalderen vokste byen kraftig, og det tyske Hansaforbundet etablerte seg på Bryggen på midten av 1300-tallet. Bergen var en viktig by for handel og skipsfart, og frem til 1830-årene var den Norges største by.

Etter første verdenskrig ble Bergen rammet av økonomiske kriser. Fra 1935 opplevde næringslivet en avgjort bedring, men andre verdenskrig med okkupasjonen påførte byen skader som målt i pengeverdi lå høyere enn i noen annen norsk by.

Bergen har i dag omkring 280 000 innbyggere og er Norges nest største by.

Middelalder

Bergen fikk status som by på Olav Kyrres tid, ifølge senere kilder i år 1070. Man har ikke kunnet påvise nevneverdig landheving siden grunnleggelsen, men nesten overalt er strandlinjen i tidens løp blitt skjøvet ut av fyllmasser, på det meste rundt 200 meter i retningen nord–sør. Det heter i sagaen at Olav Kyrre bygde en kristkirke i tre på Holmen, senere Bergenhus. Samtidig tok han til med et større kirkebygg i stein. Han utpekte Bergen som bispesete for Vestlandet, og byens «andre grunnlegger», kong Øystein (1103–1123), reiste en kongsgård av tre like ved de to kirkene. Hele byområdet var en del av kongens eiendom Ålrekstad (Årstad), men under kong Øystein flyttet kongemakten ned til selve byen. Fra midten av 1200-tallet ble trebygningene i kongsgården erstattet med steinhaller, blant dem Håkonshallen, og anlegget ble omgitt av murer med tårn. I ett av disse innrettet kongen et kanselli.

Kongemaktens tilknytning til Bergen skyldtes byens voksende handel med fiskevarer nordfra, samt korn, kleder, vin med mer fra utenlandske handelsbyer. Derfor vokste Bergen hurtig og holdt frem til 1830-årene stillingen som Norges største by. Tyske kjøpmenn etablerte seg i Bergen fra omkring 1350 som en fastboende koloni knyttet til Det tyske (hanseatiske) kontor. Etter hvert fortrengte hanseatene de norske farmennene på de viktigste utenlandske markedene. Fra omkring 1310 var de nesten enerådende i farten på England. Fremdeles opprettholdt byens sjøfarere islandsfarten, den farligste av alle handelsveier, frem til 1413.

I kjølvannet av blant annet svartedauden i 1349–1350 og flyttingen av hovedstadsfunksjonene til Oslo i 1299, ble senmiddelalderen en svakhetstid for det bergenske bysamfunnet, og skipsfarten innskrenket seg til noen skip i kystfart mellom Nord-Norge og Bergen.

Tidlig moderne tid

På 1500-tallet tok bysamfunnet seg opp igjen, nå som et borgerskap med egen magistrat. Lensherrer som Christoffer Valkendorf og Erik Rosenkrantz trengte hanseatene tilbake. Hanseatenes område skulle bare omfatte Bryggen på nordøstsiden av Vågen. Bydeler som var vokst frem i løpet av middelalderen langs sørvestsiden av Vågen (Strandsiden og Nordnes) og i Vågsbunnen, tilhørte det nye borgerskapet. Det fikk tilskudd ved innvandringer fra mange kanter; Danmark, Tyskland, Skottland og Nederland. De gav sjøfarten nye impulser og tok opp nye forbindelser, fra Arkhangelsk i nord til Sicilia i sør, fra slutten av 1500-tallet. Her står vi foran en konjunktursyklus som går igjen i flere århundrer.

Byens næringsliv sakket akterut i første halvdel av hvert århundre. Deretter kom de gylne tidene, gjerne ledsaget av en ny innvandringsbølge. Høykonjunktur var det fra 1670, med innvandrere fra Bremen og Niedersachsen samt andre steder i Tyskland og Danmark, videre fra 1777 med en ny bølge av nedersaksere og endelig fra 1850-årene, denne gangen med særlig stor innvandring fra forskjellige områder i Norge, mest fra fylkene på Vestlandet. Her er vi kommet inn i industriens tidsalder, og Bergen tok ledelsen i norsk skipsfart med hurtig overgang fra seil til damp.

1900-tallet

Utførselsvarene var til inn på 1900-tallet hovedsakelig fiskeprodukter. I tidligere tider ble det også utskipet trelast fra Bergen. Liberalismens ideer og britenes opphevelse av Navigasjonsakten i 1849 førte til oppsving i bergensk skipsfart, da det nå var mulig å la handelsflåten gå i fraktfart samtidig som den fremdeles avviklet byens eksport og import. Dessuten holdt industrien og dermed teknologien (tekstil og konfeksjon, mekaniske verksteder, handelsmøller, småindustri, vann- og gassverk, private dampskipsselskaper for fast rutefart) sitt inntog, og i tillegg kom nydannelser i det økonomiske livet (private banker og assuranseselskaper, ny børsbygning) og den første moderne sentrumsreguleringen etter en brann i 1855. Dette var grunnlaget for videre vekst frem til 1914. Byutvidelser skjedde i 1877 og 1914, da henholdsvis Bergen landdistrikt (Domkirken og Korskirkens landsogn) og Årstad ble innlemmet.

Etter første verdenskrig ble Bergen rammet av økonomiske kriser. Fallitter, stengte industrianlegg og skip i opplag kom i tillegg til følgene av en storbrann i 1916. Fra 1935 opplevde næringslivet en avgjort bedring, men andre verdenskrig med okkupasjonen påførte byen skader som målt i pengeverdi lå høyere enn i noen annen norsk by. Også tallet på drepte og sårede var høyt i Bergen og Laksevåg. Ved krigens slutt lå bygningene på Bergenhus, Nykirken og Tollboden i ruiner. Det tok forholdsvis lang tid å gjenreise disse fortidsminnene.

Kort historisk oversikt

En rekke branner har herjet Bergen fra middelalderen og frem til vår egen tid. Etter de fleste brannene ble bebyggelsen gjenreist hovedsakelig i samme form som tidligere, men enkelte storbranner (se nedenfor) satte varige spor etter seg i form av nye byplaner og andre større endringer i bybildet.

Middelalderen

Årstall Hendelse

cirka 1070 Byen blir anlagt av Olav Kyrre

cirka 1110 Øystein Magnusson grunnlegger Munkeliv kloster

1163 Bispesetet flyttes fra Selja til Bergen

1248 Storbrann på østsiden av Vågen; elleve kirker blir ødelagt

1261 Håkonshallen tas i bruk ved Magnus Lagabøtes bryllup

1276 Magnus Lagabøtes bylov blir antatt. Den foreskriver blant annet hvor de ulike håndverkerne kan slå seg ned i byen, og gir påbud om brannvern og anleggelse av allmenninger (som branngater)

1349 Svartedauden

1350-årene Hanseatene oppretter kontor i Bergen

1393, 1429 Vitaliebrødrene plyndrer og brenner byen

1476 Ny storbrann på Bryggen

1500- og 1600-tallet

Et kobberstikk fra 1670 av sjøslaget på Vågen mellom nederlendere og engelskmenn i 1665.

Arnold Bloem/Foto: Mats Linder.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Christoffer Valkendorfs bolig, bygd 1558, tjente som byens første rådhus fra 1561.

Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Årstall Hendelse

1561, 1582, 1589, 1623 Storbranner på Strandsiden, i Vågsbunnen og på Bryggen fører til utvidelse av de gamle allmenningene og anleggelse av flere nye

1565 Erik Rosenkrantz makeskifter eiendommer på Strandsiden med Sandviken, som dermed blir liggende utenfor byen (se 1877)

1567 Rosenkrantztårnet står ferdig

1595 Norges første apotek, Svaneapoteket, begynner sin virksomhet

1640, 1660, 1675, 1686 Nye storbranner

1665 Sjøslag på Vågen mellom nederlendere og engelskmenn

1684, 1695 Jørgen Thormøhlen (Jørgen Thor Møhlen) starter Norges første børs og utsteder Norges første pengesedler

1692 Bergen får sin første politimester, en av landets første

1700-tallet

Årstall Hendelse

1702 Det meste av byen ødelegges i storbrann. Bryggen blir gjenreist i gammel stil

1754 Det hanseatiske kontor blir nedlagt

1756 964 bygninger og mange sjøboder blir ødelagt av brann på Strandsiden

1765 «Strilekrigen». Musikselskabet Harmonien blir stiftet

1800-tallet

Tyskebryggen

Tyskebryggen på slutten av 1800-tallet.

Tyskebryggen

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Årstall Hendelse

1800 Komediehuset på Engen (Det Gamle Teater) tas i bruk (ødelagt ved bombing i 1944)

1825 Bergens Museum blir grunnlagt

1827 Byens første dampskipsrute (Bergen–Christiania)

1850 Ole Bull grunnlegger Det Norske Theater (nå: Den Nationale Scene)

1851 Det bergenske Dampskibsselskab blir stiftet

1853, 1856 Byens første buekorps (Skuteviken, Dræggen) blir stiftet

1855 Storbrann i sentrum. Byen får vannforsyning fra Svartediket. Bergens Privatbank og Bergens Mek. Værksted grunnlegges

1856 Bergens Gassverk settes i drift (nedlagt 1985)

1865 Første offentlige park, Byparken, tas i bruk

1868 Norges første offentlige statue, av Wilhelm Frimann Koren Christie, avdukes

1877 Nygård, Møhlenpris, Sandviken og Kalfaret (Domkirkens og Korskirkens landsogn) blir innlemmet i byen

1882 Bergens Telefonkompagni starter sin virksomhet

1883 Jernbanen Bergen–Voss settes i drift

1897 Byen får sporvei

1900- og 2000-tallet

Engen

I 1909 flyttet Den Nationale Scene inn i sitt nye teaterhus på Engen.

Engen

Av Eyvind Botolfsen/Oslo Museum.

Lisens: CC BY SA 4.0

Håkonshallen

En av de største katastrofer i byens historie skjedde 20. april 1944, da et ammunisjonsskip på Vågen eksploderte.

Håkonshallen

Av Ukjent/NTB/Scanpix.

Lisens: CC BY NC 4.0

Løvstakktunnelen

1986: Norges første bomring blir etablert.

Løvstakktunnelen

Av Aqwis.

Lisens: CC BY SA 3.0

Bybanen

2010: Bergen får sin bybane.

Bybanen

Av David Gubler/Bahnbilder.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Årstall Hendelse

1900 Bergen Lysverker begynner å levere elektrisk kraft til husholdninger og bedrifter

1909 Bergensbanen (Bergen–Kristiania) åpnes. Den Nationale Scene flytter inn i nybygg på Engen

1915 Årstad herred innlemmes i byen

1916 Storbrann legger sentrum (350 hus) i aske

1918 Fløibanen åpner

1936 Norges Handelshøyskole starter sin virksomhet

1938 Bergen får veiforbindelse med Hardanger og landets øvrige veinett

1944

20. april Den store eksplosjonskatastrofen. Håkonshallen og Rosenkrantztårnet blir sterkt skadet. 102 nordmenn og 56 utlendinger (flest tyskere) blir drept, og cirka 4800 såret.

4. og 29. oktober Allierte bomberaid mot tysk ubåtbunker på Laksevåg gjør store ødeleggelser i byen. 212 drepte, derav 60 skolebarn

1948 Universitetet i Bergen åpner

1953 De første Festspillene blir arrangert

1955 Fyllingsdalen innlemmes i byen. Halvdelen av den gamle trehusbebyggelsen på Bryggen brenner. Bergen lufthavn Flesland åpnes

1956 Puddefjordsbroen åpnes

1972 Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner sammensluttes med Bergen. Samtidig opphører byens status som eget fylke

1986 Det opprettes en bomring for å finansiere veiutbyggingen

1992 TV 2 – med hovedsete i Bergen – starter sine sendinger. Askøybrua åpnes

1994 Nordhordlandsbrua åpnes

1997 Osterøybrua åpnes

2000 Bydelsreform; byparlamentarisme med sju bydeler og opprettelse av byråd. Bergen har status som europeisk kulturby

2010 Første etappe av bybanen, mellom sentrum og Nesttun, åpnes