Mirakelet ved Litza

Historien om østfrontens 'glemte frontavsnitt.'

Da det tysk angrepet i nord begynte var general Dietl sikker på at det ville ta styrkene hans omtrent tre dager å innta Murmansk, som lå kun 100 km fra norske grensen. Men, i motsetning til Hvite-Russland og Ukraina, var de sovjetiske kommandørene i nord mer forberedt enn ventet.

I tillegg til hardnakket sovjetisk motstand, måtte Dietl's menn også takle et terreng som var dårlig egnet til mekanisk krigføring. Snart ble det som skulle bli en rask framrykning, til noe som minnet om vestfronten under første verdenskrig. Store tap for små vinninger. Dietl's kallenavn ble snart endret fra "seierherren fra Narvik" til "slakteren ved Murmansk."

Da tyskerne nådde Litza dalen i september hadde de avansert ca tre mil fra startlinjen. Litza-dalen fikk snart tilnavnet 'dolina smerti' eller 'dødsdalen'. Et velfortjent tilnavn, siden dette var stedet hvor høye dødsfall reduserte regimenter til bataljoner eller kompanier i løpet av noen uker eller dager.

Fra dette punktet av ble fronten stående stille til høsten 1944. Og stort sett bortglemt av overkommandoen på begge sider.

Brukt, men boka og omslaget er i strøken stand