Framtida er kollektiv. Norsk Jernbaneforbund 1992-2017.

Boken "Framtida er kollektiv. Norsk Jernbaneforbund 1992-2017." av Harald Berntsen. Utgitt i 2017. 395 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

"Norsk Jernbaneforbund fyller 125 år 20. november 2017. Forbundsstyret bestemte i den forbindelsen å utgi en jubileumsbok som omhandler de siste 25 årene av forbundets historie."

- - - - - - - - - - -----------------------------------------------------------------------------------

Norsk Jernbaneforbund, NJF, er en fagforening stiftet i 1892, og tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) siden 1919. Forbundet het opprinnelig De Norske Jernbaneforeningers Forbund, og skiftet navn til Norsk Jernbaneforbund i 1918.

Norsk Jernbaneforbund organiserer jernbaneansatte, som ikke er lokomotivførere, i Vy-konsernet (tidligere NSB), Bane Nor SF, Spordrift AS, Jernbanedirektoratet, Norske Tog AS, Entur AS, Mantena AS, GoAhead AS, SJ AS og annen privat og offentlig jernbanerelatert virksomhet. Medlemmer er også arbeidstakere i blant annet Vy Buss AS (tidligere Nettbuss AS).

Lokomotivpersonalet har sitt eget forbund, Norsk Lokomotivmannsforbund. Jernbaneforbundet er part i en rekke tariffavtaler.

Norsk Jernbaneforbund har sekretariat i Oslo sentrum og har nærmere 15 000 medlemmer (2023). Forbundet utgir NJF-magasinet.

- - - -

Norge var land nr. 13 i verden som fikk jernbane. «Hovedbanen» Oslo–Eidsvoll (68 kilometer) åpnet i 1854 som den første. Anleggsleder var George Stephensons sønn Robert, og kapitalen var norsk og britisk. I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen, og de to første statsbanene ble satt i drift i 1862 på strekningene Hamar–Grundset og Lillestrøm–Kongsvinger.

De tidlige jernbaneknutepunktene i Norge var foruten Kristiania også Trondheim, Hamar, Drammen, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Her var det ønsker om bedre kontakt med omlandet som var drivkraften i den lokale jernbanebyggingen, både med tanke på å styrke tilgangen på landbruksvarer og å skaffe et større marked for varer produsert i byene. Banene det dreier seg om er Trondheim–Støren, Hamar–Grundset, Drammen–Randsfjord, Bergen–Voss, Stavanger–Egersund og Kristiansand–Byglandsfjord.

Gjennom 1800-tallet ble de fleste jernbanene i Norge bygget med smalspor (1067 millimeter) for å redusere anleggsutgiftene. Smalsporets fremste talsmann var jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, og internasjonalt er denne sporvidden ofte kalt CAP-sporet etter hans signatur. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med normalspor var smalsporets tid forbi i Norge, og linjene ble bygd om. Den siste av de vanlig trafikkerte linjene var Vestfoldbanen i 1949.