2 fiskebøker: "Fiskefrelst" & "Makan til fiske!" - selges for 50,- kr. + porto

"Fiskefrelst. Fortellinger fra hav og villmark." av Oluf Kjukum. Utgitt i 1992. 190 sider

"Makan til fiske!" av Even Rise. Utgitt i 1985. 149 sider.

Selges samlet for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------------------------------------------------

Fritidsfiske er fiske i saltvann og ferskvann, utført i fritiden som hobby eller som matauk, der fangsten i hovedsak er beregnet til eget forbruk.

Fritidsfiskere er en høyst mangfoldig gruppe og fritidsfisket spenner seg derfor fra sportsfiske, slik som artsfiske med høy rate av fang og slipp, til mataukfiske med garn, teiner og ruser.

Fritidsfiske er blant Norges mest populære friluftsaktiviteter. Gjennom Levekårsundersøkelsen har Statistisk sentralbyrå med jevne mellomrom kartlagt deltakelse i fritidsfisket. I perioden 1997–2014 var andelen fritidsfiskere i den norske befolkning på mellom 44 og 50 prosent. I 2014 opplyste 43 prosent av den voksne befolkning at de hadde fisket i løpet av de siste tolv måneder. 33 prosent opplyste at de hadde fisket i saltvann, mens 27 prosent hadde fisket i ferskvann. Til tross for at slike undersøkelser har stor usikkerhet, er det helt klart at Norge har den høyeste andelen fritidsfiskere i Europa.

I 2013 ble det landet 91 789 laks (283 tonn) i lakseførende elver i Norge. Fangstdata for laks og andre anadrome arter i elver samles inn via egenrapportering av de som kjøper fiskekort i lakseførende vassdrag. Derimot er ingen data tilgjengelig på fangst av anadrom fisk i sjøen, med unntak av fangst med lovlige faststående redskap (se lakse- og innlandsfiskeloven).

I ferskvann, utenom lakseførende vassdrag, er fangstdata høyst varierende og det er ingen nasjonale data på fangst.

I sjøen er det kun tilgjengelige nasjonale fangstestimater på turistfiskesektoren fra 2009. Det er på nåværende tidspunkt ingen oversikt over hvor mye som blir fisket i sjøen i Norge. Men studier fra Sørlandet viser at fritidsfiskere kan dominere fangstene for både hummer og kystnær torsk.

Lovregulering

Fritidsfiske på marine arter er lovregulert gjennom havressurslova. Fiskeridirektoratet er regulerende myndighet. Hovedregelen i Norge er at fritidsfiske i sjøen med stang og håndsnøre er fritt for alle. Fastboende i Norge kan også fiske med en maskindrevet jukse, dorg, garn med samlet lengde på inntil 210 meter (med unntak), liner med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. Fritidsfiskere har også lov til å omsette fisk gjennom lovlige salgskanaler for opptil 50 000 kroner. Det er ingen fiskekort (med unntak av hummer- og kongekrabbefiske) for å fiske i saltvann i Norge. I 2010 ble det innført minstemål på en rekke arter for fritidsfiske i saltvann. Minstemål er de samme som i kommersielt fiske, med noen unntak.

Fritidsfiske på anadrome arter (som laks, sjøørret, sjørøye) og i ferskvann er lovregulert gjennom lakse- og innlandsfiskeloven. Miljødirektoratet har ansvar for lovverket. For fiske etter anadrome fisk i elver og ferskvann, samt med faststående redskap i sjøen, må det betales fiskeravgift.

- - - -

Ferskvannsfiske er innlandsfiske i elver og innsjøer, i kunstige dammer og i sjøområder med så brakt vann at ferskvannsfisk kan leve der. Det omfatter både yrkesfiske og fritidsfiske.

Foruten ferskvannsfisk blir det fanget arter som vandrer mellom sjø og ferskvann, for eksempel laks, sjøørret, stør og ål, samt ferskvannskreps og lignende.

Verden

Ferskvannsfisket drives rundt om på Jorden med forskjellige redskapstyper, fra enkle spyd, garn, nøter, ruser og krokredskap til avansert trål.

Verdensfangsten av ferskvannsfisk og fisk som vandrer mellom sjø og ferskvann utgjorde i 2001 ca. 31,3 mill. tonn av en samlet fangst (oppdrett og tradisjonelt fiske) på vel 130 mill. tonn. Av produksjonen av ferskvannsfisk på 31,3 mill. tonn kom 72 prosent fra oppdrett og 28 produsent fra tradisjonelt fiske.

Asia er det viktigste kontinentet for innlandsfiske med godt over halvparten av produksjonen. I både Asia og Afrika spiller ferskvannsfisket en betydelig rolle og er mange steder viktig for den lokale matforsyningen.

Norge

Ferskvannsfisket i Norge omfatter fangst av innlandsfisk og kreps, videre laks, sjøørret og sjørøye. Innsjøarealet er ca. 16 000 km2. Kommersielt innlandsfiske blir mest drevet i større innsjøer, for eksempel i Mjøsa, Jølstravatnet, Femunden og Sølensjøen. Viktigst er fiske til egen husholdning med garn, oter og krokredskap, og sportsfiske gjennom utleie av fiskerettigheter eller ved salg av fiskekort.

Størst artsrikdom finnes i Norges sørøstlige deler, hvor det fanges ørret, røye, sik, harr, lagesild, gjedde, abbor, lake, ål, enkelte karpefisker og kreps. Lenger mot vest og nord avtar antall arter, og på Vestlandet dominerer ørreten, sammen med en del røye. I Trøndelag er det mer variert, det fanges vesentlig ørret, røye, sik og abbor. I Nordland og Troms er ørret og røye dominerende fiskearter, mens Finnmark i tillegg har sik, harr, abbor og gjedde, som er innvandret østfra.

Blant elvene er Glomma rikest på innlandsfisk. Spesielt rike fiskevann er Mjøsa, Tyrifjorden og andre store lavlandssjøer i Øst-Norge. Mange av vannene på Jæren gir et høyt fiskeutbytte av ørret, sik og ål. Hardangervidda regnes som et av de beste høyfjellsområder i Europa for fiske etter ørret.

Fiske etter laks, sjøørret og sjørøye foregår i elver og vann hovedsakelig med sportsfiskeredskap. Hovedmengden av sjøørret fanges i Sør-Norge, mens sjørøya dominerer i Nord-Norge. Stangfisket i elvene er meget ettertraktet og har stor rekreasjonsverdi. Fiskeretten, som normalt tilhører grunneieren, blir leid ut til enkeltpersoner eller foreninger, eller disponert gjennom fiskekort. Inntekten av sportsfiske er langt høyere enn kjøttverdien av den fisk som fanges. De beste lakseelvene er Deatnu (Tanaelva), Namsen, Gaula, Numedalslågen, Orkla og Altaelva. I 2003 ble det fisket 474 tonn laks i norske lakseelver.

I Norge utgjorde fangsten av laks, sjøørret og sjørøye i 2003 i alt 1187 tonn, herav 607 tonn langs kysten og 580 tonn i vassdrag. I lakseelvene drives sportsfiske, med unntak av et par vassdrag hvor det fortsatt er tillatt med faststående redskap. Fangsten av innlandsfisk anslås til 10 000 tonn per år. Innlandsfiskeartene blir dårlig utnyttet i Norge. Økonomisk viktigst er ørret, røye, sik, ål (i ferskvann), abbor, lagesild, harr og ferskvannskreps. Mindre betydning har gjedde, lake og karpefiskene. Ferskvannsfisket foregår med kilenot, krokgarn, settegarn, drivgarn, kastenot, ruser, kjer med mer og krokredskap.

Gode norske lakse- og ørretelver

Fangst 2003 (tonn)

Tana med sideelver 86,1

Gaula 38,6

Orkla 33,3

Namsen 27,8

Numedalslågen 19,3

Drammenselva 15,9

Altaelva 15,1

Tengs-, Bjerkreimselva 14,1

Stjørdalselva med Sona 10,4

Vefnavassdraget 9,8

- - - - -

Sportsfiske er et fritidsfiske som utøves for fornøyelsens, rekreasjonens og sportens skyld. Sportsfiske utøves med stang, håndsnøre og enkel line med krok som er bestemt til frivillig å slukes av fisken. Fiske med stang eller håndsnøre er det vanligste fisket blant fritidsfiskere i Norge og kan utøves både fra land og båt.

Det er mange ulike spesialiseringer innen sportsfiske, slik som fluefiske, artsfiske og meitefiske. Men også det typiske fisket med stang og sluk fra land eller båt faller inn under definisjonen sportsfiske.

Det er innenfor sportsfiske det som oftest praktiseres frivillig fang og slipp.

Organisering og konkurranser

Ivrige sportfiskere er ofte medlemmer av organisasjoner som fremmer deres interesser, deriblant Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Havfiskeforbund.

Det arrangeres en rekke sportfiskekonkurranser innenfor de ulike spesialiseringene, der det både kan konkurreres om fanget kvantum og antall arter. De senere år har flere og flere konkurranser fokusert på arter, da dette anses som mer bærekraftig enn å konkurrere om å fiske opp størst mulig kvantum av fisk.