Teologisk avhandling på latin - trykket i 1739 (285 år gammel)

Teologisk avhandling om synd (peccato), trykket i Strängnäs (Strengnesiæ) i Sverige i 1739: "Disputatio theologica de peccato in genere et specie..." Skrevet av Lars Kristoffer Thurings (1680-1739). 54 sider. Heftet. God stand til å være 285 år gammel.

Selges for 200,- kroner

Porto: 36,- kroner (sendt som brev)

--------------------------------------------------------------------------------

Teologi er studier og systematisering av religiøse forestillinger og tekster.

I kristendommen har teologien tradisjonelt blitt oppfatta som ein vitskap om Gud og eigenskapane, verdsstyret og viljen hans, med openberringa og fornufta som dei to kjeldene. Protestantisk teologi, derimot, har frå Immanuel Kant (1724–1804) og Friedrich Schleiermacher (1768–1834) blitt forstått som ein vitskap om kristendommen, ikkje om Gud. Teologien studerer korleis ein innanfor den kristne tradisjonen tenkjer om verda og menneska – og dermed korleis kristendommen har utvikla seg. Teologien har ingen spesifikk metode, men nyttar ulike metodiske tilnærmingar.

I moderne tid blir teologi også brukt om studiar og systematisering innanfor andre religionar enn kristendommen, til dømes islam.

Ved skipinga av universiteta frå rundt år 1200 blei teologien oppfatta som det fremste faget og «mor til vitskapen». Den framståande stillinga til teologien ved universiteta gjaldt også etter reformasjonen. Dei teologiske fakulteta blei i høg grad presteskular som hadde nær tilknyting til kyrkja. Med framveksten av den moderne naturvitskapen blei teologien som vitskap utfordra. Trua på Gud som føresetnaden til teologien støytte mot objektivitetskravet frå den moderne vitskapen. Teologien endra tyngdepunkt frå ei teosentrisk (sentrert om Gud) til ei sterkare grad av antroposentrisk aksentuering med vekt på menneska sine tankar om Gud.

Dei teologiske disiplinane omfattar historisk teologi, som omfattar tolking (eksegese) av dei bibelske tekstane (Det gamle testamentet og Det nye testamentet) og studiet av historia til kristendommen, medan den systematiske teologien (samtidsteologi) utforskar det kristne læreinnhaldet (dogmatikk), (kristen) etikk og religionsfilosofi. Den praktiske teologien behandlar liturgikk, preikelære (homiletikk), religionspedagogikk og kyrkjerett.

Teologisk embetseksamen blei innført ved forordning av 27. mars 1629 som vilkår for tilsetjing i prestekall i Danmark-Noreg. I Noreg blir profesjonsstudiet gitt i teologi ved Universitetet i Oslo og Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo, og ved VID vitenskapelige høgskole (tidlegare Misjonshøyskolen i Stavanger). Utdanninga fører fram til tittelen cand.theol. (candidatus/candidata theologiae) og varer i seks år medrekna eksamen frå praktisk-teologisk seminar (praktikum), som er ein føresetnad for å bli ordinert som prest i Den norske kyrkja.

Ved UiT Noregs arktiske universitet finst der tilbod om mastergrad i teologi i tillegg til praktisk-kyrkjeleg utdanning som kan takast ved Kirkelig utdanningssenter nord (BERRE) i Tromsø og kvalifiserer til presteteneste.

- - - - - -

Kristendom er en monoteistisk religion og den største av verdensreligionene. Den har bredt seg over hele verden. Kristendommen har i dag 2,3 milliarder tilhengere og er en betydelig religion i alle verdensdeler. I Europa og Amerika er kristendommen den dominerende religionen. Den er delt i en rekke ulike kirkesamfunn, hvorav de viktigste er den katolske kirke, den ortodokse kirke, den anglikanske kirke og de protestantiske (evangeliske) kirker. I tillegg finnes det kristne som ikke er definert i noen av disse gruppene.

Utgangspunktet for kristendommen er Jesus fra Nasaret og hans virksomhet rundt år 30. Den utviklet seg i landene rundt Middelhavet og spredte seg i flere retninger. Det viktigste kjennetegnet er troen på at Jesus er Guds sønn og verdens frelser. Ifølge den kristne troen har Gud skapt verden god, men gjennom syndefallet er ondskap, lidelse og død blitt en del av verden. Jesus er den mest sentrale skikkelsen fordi han ifølge kristendommen har frigjort skaperverket fra det onde og forsonet verden med Gud. Dette er ifølge kristen teologi muliggjort ved at Gud er blitt menneske i Jesus, det som kalles inkarnasjon. Ved Jesu fødsel er det ifølge de kristne Gud selv som går inn i kampen mot det onde i tilværelsen. De kristne tenker om Jesus at han både er sann Gud og sant menneske.

Kristendommen regnes, sammen med jødedom og islam, som en abrahamittisk religion. I åndelig forstand forstår disse tre religionene seg som etterkommere av Abraham, den eldste av de bibelske patriarker. Den sentrale betydningen Jesus har i kristendommen, skiller kristendommen fra jødedom og islam.

Bibelen er kristendommens hellige skrift. Den består av Det gamle og Det nye testamentet. Det gamle testamentet deles med jødedommen og kalles da Tanakh eller Den hebraiske bibel. Det nye testamentet har kristen opprinnelse.

Også i selve navnet er kristendommen knyttet til Jesus som person. I Det nye testamentet er Jesus omtalt som Kristus eller Jesus Kristus. Ordene kristendom og kristen kommer av det greske ordet Christos og betyr «den salvede». Dette har den samme betydningen som det hebraiske ordet Messias, navnet på frelserkongen i jødisk tradisjon. De kristne så Jesus som oppfyllelsen av Guds løfter til det jødiske folket, og gjennom ham hadde Gud oppreist et nytt gudsfolk – det sanne Israel. Etter hvert ble det klart at kristendommen var noe annet enn jødedommen, og ved overgangen til det andre århundre framstod kristendommen tydelig som en egen religion.

- - - - -

Synd er en religiøs betegnelse for en tilstand av urenhet, mangel eller feil. Synden tjener i mange religioner som forklaring på at menneskets tilværelse er lidelsesfylt, underlagt oppløsning og død og så videre.

Etymologi

Fra norrønt synd, trolig germansk lånord som kom til Norge med kristendommen. Inneholder den samme indoeuropeiske roten som det direkte nedarvede ordet «sann» (opprinnelig betydning: «det som er», partisipp av den indoeuropeiske roten h1es-, «være»).

Synd kan forstås som noe som kan fjernes ved egne anstrengelser (opphør av uvitenhet gjennom meditasjon, fjerning av urenhet ved ritualer) eller som noe som bare en guddom kan fjerne gjennom å gripe aktivt inn i menneskets tilværelse, eller som en kombinasjon av disse to. Forestillingen har vært brukt for å bygge og vedlikeholde religiøse institusjoners makt og for å legitimere sosial og økonomisk ulikhet.

Ifølge 1. Mosebok kapittel 2–3 kom synden inn i verden gjennom syndefallet. Da Eva og Adam lot seg friste til å spise et eple fra det forbudte tre, ble menneskenes pakt med Gud brutt, og det ble slutt på den ideelle naturtilstanden i Edens hage. Menneskene ble dødelige, og ifølge kristendommen blir urmenneskenes første synd stadig overført til nye generasjoner. Synd blir sett på som en fundamental egenskap ved menneskenaturen i form av arvesynden.

Med få unntak lærer alle de store kirkesamfunnene at synd bare kan fjernes for det enkelte menneskets vedkommende gjennom innlemmelse i den kristne kirken gjennom dåpen samt et trosforhold til Jesus Kristus, som i egenskap av å være Guds sønn har kunnet sone og dermed oppheve menneskehetens kollektive skyld.

Den katolske kirke skiller mellom dødssynder (latin peccatum mortale) og svakhetssynder (latin peccata venialia). Svakhetssynder er mindre alvorlige handlinger som krenker Gud, men hvor synderen bevarer kjærligheten til Gud. Dødssynder ødelegger kjærligheten til Gud gjennom en bevisst og overlagt handling som strider mot Guds vilje, og fører til sjelens evige fortapelse hvis synderen ikke angrer. Dødssynder kan tilgis av Gud hvis synderen angrer og utfører et skriftemål.

Jødedommen har ingen lære om arvesynden, og begrepet synd er mer knyttet til bevisste handlinger enn til teologiske problemstillinger. Å synde innebærer i første rekke at man handler mot Guds vilje ved å unnlate å oppfylle sine religiøse og menneskelige forpliktelser.

I islam er ikke synd en egenskap, men konkrete, spesifikke handlinger som bryter med det som forstås som hellige normer og regler. Muslimer tror at Allahs vilje er åpenbart i Koranen. I Koranen viser ordet sharia («vei») til en evig norm, orden eller lov. Handlinger som bryter med denne åpenbarte orden regnes som syndefulle. Det er imidlertid ulike grader av synd. I islamsk lov klassifiseres menneskelige aktiviteter etter en skala som går fra fard (plikt) til haram (forbudt), med mellomkategoriene «anbefalt», «nøytralt» og «klanderverdig». Intensjonen, niyya, som ligger bak enhver handling, tillegges stor vekt.

I buddhismen er årsaken til gjenfødsel falsk kunnskap (avidya). Falsk kunnskap danner grunnlaget for dumhet, hat og lidelse, som kan forstås som en form for synd i buddhismen. På grunn av dumhet, hat og lidelse klamrer vi oss til tilværelsen og holdes fanget i et kretsløp av lidelse, død og gjenfødsel.

Ved hjelp av riktig kunnskap kan mennesket fri seg fra begjæret etter å eksistere og bryte ut av gjenfødelsessyklusen. Det å oppnå sann kunnskap om verden kalles i buddhismen for den «lille nirvana», mens det å nå fullstendig utslukning kalles for den «store nirvana». Mennesket kan tilegne seg rett innsikt ved å tilegne seg Buddhas lære. Noen buddhistiske retninger legger også vekt på hjelp fra fra bodhisattvaer eller himmelske buddhaer.

I hinduismen finnes det både en universell etikk og egenetikk. Fellesetikken gjelder alle hinduer, og innebærer at man skal handle i samsvar med dharma. Egenetikken avhenger av blant annet kjønn, alder og kaste. Hva som er etisk riktig, vil derfor i noen grad variere fra person til person. Etisk gode handlinger skaper god karma, mens dårlige handlinger kan forstås som en form for synd, og skaper dårlig karma.

I hinduismen ble det utviklet mange midler til å fjerne moralsk urenhet (papa) og frelse mennesker fra karma og gjenfødsel: rett erkjennelse, yoga og meditasjon, utførelse av ens plikter uten egoisme, tilbedelse av guddommer, pilegrimsferd med mer.

Mange av hinduismens guder tenkes på som nådige som frelser alle de som tilber dem. I teksten Bhagavadgita lover Krishna at alle de som tilber ham, kommer til ham når de dør. En guddoms navn tenkes også å ha frelsende kraft.

- - - - - -

Strängnäs, by og kommune i Sverige, i Södermanland ved en vik av Mälaren 60 km vest for Stockholm.

Strängnäs er en handels-, industri- og garnisonsby; 14 800 innbyggere (2020). Omkring domkirken på Kyrkberget er bevart mye eldre trehusbebyggelse langs trange og krokete gater.

Strängnäs var tidlig tingsted og markedsplass. Byen var bispesete fra 1100-tallet; domkirken ble innviet i 1291, utvidet og ombygd på 1400-tallet. I den tidligere bisperesidensen «Roggeborgen» (nå bibliotek) fra 1480-årene ble Gustav 1 Vasa kronet i 1523.

Strängnäs kommune har et areal på 742 km2 og 38 500 innbyggere (2022). Det er dyrket mark langs Mälarens mange fjorder og bukter, ellers går flere rullesteinsåser (eskere) gjennom kommunen. Næringslivet domineres av små og mellomstore foretak innen kjemisk, mekanisk og farmasøytisk industri med mer.

Ved en bukt av Mälaren 15 km sørøst for kommunesenteret ligger småbyen Mariefred og Gripsholm slott. Like vest for Mariefred ligger tettstedet Åkers styckebruk. Stedet oppstod da det på 1600-tallet ble anlagt en masovn (ovn for fremstilling av råjern) og våpensmie her, for å støpe kanoner for forsvarsmakten. Åkers styckebruk har mye bevart trehusbebyggelse fra 1700-tallet. Ved E20 vest for Strängnäs ligger Arsenalen, Skandinavias største samling av militære kjøretøy.

To av Mälarens største øyer, Tosterön og Selaön, ligger i Strängnäs kommune. Et stort antall fornminner vitner om tidlig bosetning. Ved Åsa på Selaön står en skipssetning fra jernalderen med 19 mannshøye steiner.