Cappelens verdensatlas fra 1935

Cappelens verdensatlas. Utgitt som 27 hefter i 1934 og trykket som bok i 1935. Kostet 67,50,- kroner som nytt. I redaksjon ved Werner Werenskiold (kartavdelingen) og Fridtjov Isachsen (tekst- og billedeavdelingen). 248 sider. Stort format. Inneholder totalt 50 doble kartblad. Dette var det første verdensatlaset som ble utgitt i Norge. Atlasets forsideillustrasjonen er tegnet av Harald Damsleth (se bilde 17 i annonsen).

Selges for 450,- kroner

Porto: 69,- kroner

---------------------------------------------------------------------------------

Atlas er en samling av kart, enten i bokform, som plansjeverk, som digitalt produkt eller annet. I tillegg til kart inneholder et atlas ofte andre elementer som bilder, skildringer, statistikk, register og lengde- og breddegrader. Betegnelsen brukes også om samlinger av andre grafiske fremstillinger (astronomisk atlas, anatomisk atlas, geologisk atlas) og resultatet av ulike former for geografisk kartlegging (vegetasjonsatlas, fugleatlas, språkatlas, måneatlas).

Allerede i antikken samlet forfattere geografisk informasjon mellom to permer. Den gresk-romerske geografen Strabon skrev rundt begynnelsen av vår tidsregning boken Geographika, som består av 17 «bøker» som i skrift skildrer verden fra Portugal i vest til Det kaspiske hav og India i øst, fra Danmark i nord til «Kaneldyrkernes land» (antageligvis Somalia) i sør.

Rundt 150 år senere skrev Klaudios Ptolemaios fra Alexandria Geographika hyphegesis (Veiledning til geografi), et verk som inneholder lengde- og breddegradene til over 8000 steder i Afrika, Asia og Europa. Ved hjelp av disse koordinatene er det mulig å tegne et atlas. Det er imidlertid usikkert hvorvidt Ptolemaios tegnet kart til førsteutgaven av boken.

Etter hvert som de norditalienske bystatene fra og med slutten av middelalderen drev mer og mer med handel på Middelhavet, økte behovet for kart. En tidlig utgave av atlas ble laget av sjøfolk som surret sammen flere kart over forskjellige områder. Disse hadde imidlertid ulike størrelser og var tegnet av ulike kartografer. De manglet med andre ord det standardiserte formatet som kjennetegner ekte atlas.

Den flamske kartografen Abraham Ortelius fikk i 1554 et oppdrag av en venn. Denne vennen hadde en arbeidsgiver, en kjøpmann i Antwerpen, som eide skip og drev handel med varer fra fjern og nær. Han kjøpte alle nye kart som kom ut for å holde seg oppdatert på geografien og skaffe seg kunnskap om de områdene der skipene hans reiste. Han var derimot misfornøyd med at de fleste kartene hadde et format som gjorde at de var vanskelige å studere mens han spiste eller lå i sengen. Ortelius samlet derfor 38 små kart som han bandt sammen til en bok.

I løpet av 1560-årene begynte Ortelius å samle kart fra Europas beste kartografer. Disse tegnet han på nytt i et standardisert format med tanke på å samle dem i en bokutgivelse. Dette var et arbeid ingen tidligere hadde gjort.

20. mai 1570 ble verdens første atlas gitt ut: Theatrum orbis terrarum (Verdensteater) samlet 53 kart mellom to permer. Navnet ble valgt fordi han mente boken lot verden spille seg ut foran øynene våre omtrent som på et teater. Den vokste for hver nye utgave, helt til den i 1591 hadde 151 kart.

Omtrent samtidig arbeidet også Ortelius' venn Gerhard Mercator med et lignende prosjekt. Han ble imidlertid aldri ferdig før han døde i 1594, og Atlas, sive cosmographicæ meditationes de fabrica mundi et fabricati figura (Atlas, eller kosmografiske meditasjoner over Jordens enheter og enhetenes natur) ble utgitt posthumt av hans familie.

Mercator kalte opp boken sin etter «Atlas, konge av Mauretania, en lærd filosof, matematiker og astronom». Fortellingene om ham har opphav i den greske guden Atlas, som kjempet på titanenes side mot de olympiske gudene, men tapte og ble dømt til å bære stjernehimmelen på sine skuldre. Dermed hadde verden fått navnet på en ny boksjanger. Ortelius var først ute, men Mercator nøt større respekt som geograf, og antageligvis er det derfor vi i dag sier atlas og ikke verdensteater.

Mercators atlas solgte først lite. Familien solgte kobberplatene til den flamske kartografen Jodocus Hondius den eldre (1563–1612), og etter at han utstyrte kartene med overdådige, barokke illustrasjoner av mennesker i folkedrakter, skip, store kartusjer og små bykart, tok salget av.

Atlaset etablerte seg fra og med Ortelius og Hondius som en populær boksjanger. Nederlenderen Willem Janszoon Blaeu ga i 1630 ut Appendix Theatri A. Orteli et Atlantis G. Mercatoris (Tillegg til A. Ortelius' Teater og G. Mercators Atlas). I 1662 ga sønnen Joan Blaeu (1596–1673) ut det gigantiske Atlas maior i elleve bind. Det hadde 4608 sider og 594 kart. Blaeu og Hondius var også involvert i produksjonen av det enorme Klencke Atlas i 1660. Det målerer 1,75 x 1,90 meter når det er åpent. Atlaset var en gave fra nederlandske sukkerkjøpmenn til den britiske kong Karl 2.

1700-tallet til i dag

Ideen om å lage atlas spredte seg til andre land. I 1662 kom Nihon bunkei zu (Adskilte kart over Japan), og i perioden 1754–1760 ble atlaset Da Qing fen sheng yu tu, en bok med 18 kart over provinser i Kina under Qing-dynastiet, publisert.

Kart ble i stadig større grad en del av statsadministrasjonen. Frankrikes finansminister Philibert Orry (1689–1747) igangsatte i 1733 en storstilt kartlegging av landet som skulle sørge for en oversikt over veier, kanaler, festninger, dyrkede områder. Det ble begynnelsen på et enormt prosjekt som ikke ble avsluttet før i 1815. Da besto atlaset over Frankrike av 180 kart.

I takt med at skolegang og undervisning i ikke-religiøse fag ble vanlig for stadig flere, ble det første skoleatlaset, Atlas des enfans (Atlas for barn) gitt ut av Jan Herman Schneider i 1760. Det inneholdt 22 kart, hvorav 18 viste land i Europa, mens Jorden, Afrika, Asia og Amerika fikk ett kart hver.

I 1810 ga Ludvig Platou ut Udtog af Geographien for Begyndere, Norges første skoleatlas. Ivar Refsdals Atlas for skole og hjem ble publisert for første gang til skoleåret 1902/1903, og ble tatt i bruk til langt opp i 1980-årene i nye utgaver.

I 1996 kom de første karttjenestene på internett. De er av naturlige grunner bygget opp på en helt annen måte enn de tradisjonelle kartbøkene og atlasene, ettersom brukeren selv hele tiden velger målestokk og kartutsnitt. Men noen karttjenester, som Digital Atlas Project, lar seg sammenligne med atlas fordi de i likhet med moderne atlas også har temakart som viser for eksempel befolkningstetthet, tidssoner, flora, luftkvalitet, tektoniske plater og så videre.

- - - -

J. W. Cappelens Forlag ble grunnlagt i 1829 av Jørgen Wright Cappelen og ble overtatt av det svenske mediekonsernet Bonnier i 1987. Tidligere norske forlag som inngikk i Cappelen var blant annet Bedriftsøkonomens Forlag (Cappelen Akademisk), Aventura Forlag, Grøndahl & Søn og Dreyers Forlag.

N. W. Damm & Søn ble grunnlagt i 1843 av Niels Wilhelm Damm, overtatt av det danske mediekonsernet Egmont Gruppen i 1984 og slått sammen med Hjemmets bokforlag i 2001. Tidligere norske forlag som inngikk i Damm var blant annet Teknologisk Forlag, Ex Libris Forlag, deler av Universitetsforlaget og NKS (Norsk Korrespondanseskole).

I juni 2021 ble Egmont eneeier av Cappelen Damm, dette etter å ha kjøpt ut Bonniers tidligere halve eierandel for rundt en milliard kroner.

- - - -

Fridtjov Eide Isachsen (født 22. juli 1906, død 11. august 1979) var en norsk geograf. Han tok magistergraden i 1929. Han ble dosent i geografi ved Universitetet i Oslo i 1931, professor fra 1946, var bestyrer for Geografisk Institutt 1953-60. Som pensjonist var han førsteamanuensis fra 1969 til 1976 (emeritus). Hans far var eventyreren Gunnar Isachsen.

Utmerkelser:

leder for Naturvernforbundet

redaktør for Norsk geografisk tidsskrift 1934-60

sekretær i Norsk Geografisk Selskap 1936-47

medlem av Jernbanekommisjonen 1949

medlem av rådet for omplassering

- - - - -

Werner Werenskiold var en norsk geograf og geolog. Han ble født i Paris og var sønn av Erik Werenskiold.

Werenskiold arbeidet i Norges geologiske undersøkelse i årene 1907–1917, han ble universitetsstipendiat i geografi i 1910 og dosent i 1915. I 1924 fullførte han graden dr.philos. Året etter ble han professor i geografi ved Universitetet i Oslo og var bestyrer av Geografisk institutt i perioden 1917–1953.

Werenskiold var en allsidig forsker og fargerik personlighet. Sin største innsats gjorde han ved å utforme en mest mulig eksakt universitetsundervisning i naturgeografi. Han utførte verdifullt arbeid som deltaker i de norske Svalbard-ekspedisjoner i årene 1918–1924, og ved sin ledelse av breundersøkelsene i Jotunheimen fra 1927. Han studerte blant annet Telemarksuiten og Hedmarkgruppen og utgav for øvrig tallrike arbeider i fagtidsskrifter.

Som popularisator var Werenskiold særlig kjent ved Jorden (2 bind, 1934) og som medredaktør av Norge, vårt land (2 bind, 1937; 4. utgaver, 3 bind, 1958) og Jorden vår klode (4 bind, 1957).

- - - - -

Harald Damsleth var en norsk tegner, illustratør og grafiker, først og fremst kjent som plakat- og propagandategner for Nasjonal Samling (NS), som han selv også var medlem av.

Damsleth studerte tegning og illustrasjon ved Städtische Kunstgewerbeschule i Berlin fra 1929 til 1931. Deretter arbeidet han i flere reklamebyråer i Oslo før han tok over reklamebyråene Myres og Herolden sammen med barndomsvennen Per Sandberg. Etter den tyske okkupasjonen av Norge fikk de en rekke oppdrag fra NS, og fra oktober 1940 fikk de enerett på statsannonser. Damsleth ble den ledende utformeren av NS-propagandaplakater og laget rundt 200 stykker. På samme tid utformet han 35 norske frimerkeutgivelser.

Hans tegnestil er blitt beskrevet som lett, fri og «journalistisk». I en rekke av plakatmotivene knyttes forbindelsen mellom det nye, nazistiske Norge og vikingtiden. Hjelmer, sverd og skjold er tilbakevendende elementer. Hans idealpersoner er lett kjennelige med sitt nesten karikerte ariske utseende – blonde, blåøyde og med faste, kantede hakepartier.