Mennesket og maktene - Olav Duun

Mennesket og maktene (opprinnelig Menneske og maktene[2]) er en roman av den norske forfatteren Olav Duun, utgitt i 1938. Romanen ble Duuns (1876–1939) siste, og har blitt beskrevet som et «testamente» og hovedverk i forfatterskapet.

Romanen skildrer en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet, truet av naturkreftene, og i overført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet. Romanen kan oppfattes som en kollektivroman, eller som en episodisk samling av tekster om de enkelte beboernes liv før og etter at de flyttet til øya. Noen av dem har tilhørt samfunnets aller fattigste, andre har etiske dilemma.