Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten.

Boken "Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten." av Kari Hilde Hodne French. Utgitt i 2017. 446 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

"Den 11. mai 2009 får Kari Hilde Hodne French en oppringing som forandrer livet hennes. Sønnen Joshua er fengslet i Kongo sammen med kompanjong Tjostolv Moland. I samme øyeblikk starter en tilsynelatende endeløs kamp for å få de to nordmennene fri.

Begge de to nordmennene blir dømt til døden. Dette er Kari Hilde Hodne French sin sterke historie om hvordan hun snur bunnløs fortvilelse til aktiv handling. Hun følger farseaktige rettsaker, besøker loslitte kongolesiske fengsler, møter nyttige støttespillere, tungrodd byråkrati og maktpersoner av alle avskygninger. Tjostolv Moland dør i 2013, men Joshua French blir omsider løslatt 16. mai 2017, etter åtte lange år. Uten Kari Hilde French sin innsats er det uvisst om sønnen ville overlevd. Dette er en historie om heltemot, om å overleve under umenneskelige press, og om en mors ubetingede kjærlighet."

----------------------------------------------------------------------

Kongo-saken refererer til de to nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French som ble tiltalt og dømt for mordet på kongoleseren Abedi Kasongo 5. mai 2009 i Den demokratiske republikken Kongo.

Saken vakte stor interesse både i DR Kongo og i Norge, og norske og kongolesiske myndigheter involverte seg i saken på høyeste nivå.

Moland ble funnet død på fengselscella i Kinshasa 18. august 2013, mens French ble returnert til Norge 17. mai 2017.

Grunnet den ustabile sikkerhetssituasjonen har DR Kongo et stort marked for private sikkerhetsselskaper. Forskjellige selskaper opererer både lovlig og ulovlig med alt fra våpenhandel og militære tjenester til logistikk og sikring av privat eiendom og utenlandske arbeidere, blant annet for FN.

Både Tjostolv Moland og Joshua French hadde militær bakgrunn fra Norge og Storbritannia (French med dobbelt statsborgerskap), og jobbet siden med sikkerhetstjenester i ulike afrikanske land. I 2008–2009 hadde de base i Uganda med oppdrag i DR Kongo for det private sikkerhetsselskapet Special Intervention Group (SIG), ledet av norske Torgeir Friksen. Det er uklart hva slags tjenester de tilbød, men French uttalte på denne tiden til Fellesrådet for Afrika at de jobbet for fred, men også for penger og spenning.

5. mai 2009 ble den 42 år gamle seksbarnsfaren Abedi Kasongo funnet drept på landeveien ved merkesteinen for 109 kilometer fra Kisangani, mellom landsbyene Uma (92 kilometer) og Badibu (111 kilometer) øst fra Kisangani. Drapet skjedde på en reise der Kasongo jobbet som sjåfør for Moland og French. De to nordmennene flyktet fra åstedet og inn i nasjonalparken Okapi, der French ble pågrepet tre dager senere, før Moland også ble pågrepet kort tid etter.

Til stede i bilen da drapet skjedde var også de to passasjerene Gina Kepo Aila og Kasimu Aradjabo. Begge disse hevdet at det var Moland som skjøt Kasongo. Moland og French har avvist dette ved en rekke anledninger. De hevdet at Kasongo ble drept under et angrep fra banditter, i en sammensvergelse der de to passasjerene også deltok.

Ved pågripelsen hadde Moland og French på seg både norsk militær-ID samt ID-kort med dekknavnene John Hunt (French) og Mike Callan (Moland) som knyttet dem til SIG. De ble derfor antatt å være militære og stilt for en militær domstol i august 2009.

8. september 2009 ble de dømt til døden for blant annet spionasje, drap, væpnet ran og besittelse av ulovlig våpen. Dødsdom i Kongo betyr som regel livstid i fengsel heller enn dødsstraff, ettersom siste statlige henrettelse ble utført i 2003. I tillegg fremmet kongolesiske myndigheter et erstatningskrav på 360 millioner kroner mot norske myndigheter. Dette ble ikke godtatt av norske myndigheter. Dommen ble anket.

Under ankesaken to måneder senere ble et brev skrevet av Moland datert 7. november 2009 lest opp der han innrømmet å ha drept Kasongo ved et uhell. French bestred dette, og stilte spørsmål ved Molands psykiske tilstand, noe som også var et mye omtalt tema under ankesaken.

10. juni 2010 ble begge nordmennene nok engang dømt til døden, men bare Moland ble dømt for selve drapet på Kasongo. Denne dommen ble ikke anket.

Moland og French sonet først i fengsel i Kisangani, men ble i desember 2011 overført til fengselet Ndolo i hovedstaden Kinshasa.

Kongolesiske fengsler dekker sjelden fangenes grunnleggende behov som mat og rent vann i tilstrekkelig grad, og fengselsopphold er derfor ofte dødelig for fanger som ikke har familie eller venner som sørger for å gi dem dette under besøk. De elendige sanitære fasilitetene fører ofte til sykdom, og tilgangen til medisiner er svært begrenset.

Jevnlige besøk fra mødrene til de dødsdømte nordmennene, Mathilde Moland og Kari Hilde French, samt norsk bistand fra konsulatet i Kinshasa, var essensielt for å holde liv i de to.

Ndolo-fengselet er regnet som det beste i DR Kongo, men mens den offisielle kapasiteten er på 500 innsatte, kan det gjerne holde opp mot 5000. Moland og French var blant de få med egen celle.

18. august 2013 ble Moland funnet død på cella. Både kongolesiske og norske rettsmedisinere obduserte Moland og konkluderte med selvmord ved kvelning. Kongolesiske myndigheter trakk imidlertid den opprinnelige obduksjonsrapporten tilbake, og beskyldte French for å ha drept Moland. French ble stilt for retten i februar 2014 og dømt til livstid i fengsel for drapet. Grunnet dårlig helse fikk French i perioder bo i en leilighet i Kinshasa med vakthold, en svært uvanlig behandling av en fange i Kongo.

Den erfarne diplomaten Kai Eide ble sendt som Norges spesialutsending til Kongo under rettssaken i Kinshasa i 2014 der Joshua French ble dømt for drapet på kameraten Tjostolv Moland. Eide var en av mange norske diplomater som var involvert i Kongo-saken. French ble til slutt utlevert til Norge, og ankom hjemlandet 17. mai 2017.

Etter flere runder med forhandlinger ble French til slutt overført til Norge 17. mai 2017.

Det har vært flere spekulasjoner om årsakene til løslatelsen. Ifølge journalist Fredrik Græsvik ble den svært så innflytelsesrike israelske forretningsmannen i Kongo, Dan Gertler, involvert for å få French utlevert til Norge. Gertler er en nær forretningspartner og venn av president Joseph Kabila, og ble engasjert gjennom Israels tidligere president Shimon Peres.

Ifølge NRK-podkasten «To hvite menn» ledet ikke Gertler-sporet til løslatelsen. Derimot var diplomaten Arild Retvedt Øyen sentral fra norsk side sammen med det norske konsulatet i Kinshasa. Han kjente både regionen og sentrale kongolesere, deriblant tidligere utenriksminister og daværende justisminister i Kongo. Et møte mellom moren til French og kona til den drepte sjåføren Kasongo var også avgjørende, ifølge denne podkasten.

Norge hadde ingen ambassade i DR Kongo da saken pågikk, men en norsk representant fra ambassaden i Angola, som er sideakkreditert til Kongo, var til stede under hele rettssaken. Tidligere var det knapt noen offisielle bånd mellom de to landene med unntak av enkelte bistandsprosjekter, særlig klimaprosjektet REDD.

Med French og Moland-saken ble en rekke erfarne og ledende diplomater i norsk UD involvert i forsøk på å løse situasjonen og få nordmennene overført til Norge. Dette inkluderte blant andre Kai Eide, Tor Wennesland, Mona Juul og Arild Øyen. I tillegg dekket et titalls norske journalister til stadighet saken.

Dette skapte enda større oppmerksomhet om de to nordmennene blant kongolesere. Kombinasjonen av den militære bakgrunnen, ID-kort fra SIG med falske navn, et drap og det store diplomati- og medietrykket gjorde at mistanken mot de to nordmennene økte. Den enorme summen på 360 millioner norske kroner som kongolesiske myndigheter krevde av Norge, hadde sin bakgrunn i nettopp dette presset fra Norge. Representanter for militærdomstolen var overbevist om at disse nordmennene var verdt mye for Norge og man satte et høyt krav som start på de økonomiske forhandlingene.

Flere andre enkeltpersoner fra norsk side var i dialog med kongolesiske kontakter og myndighetspersoner. I første del av saken var for eksempel predikanten Rune Edvardsen i dialog med familien til enken etter Abedi Kasongo og de to dødsdømte for å finne økonomiske løsninger. I tillegg fikk de advokathjelp fra Morten Furuholmen og etter hvert Hans Marius Graasvold. Moren til French, Kari Hilde Hodne French, skriver i sin bok at hun var i dialog med kongolesisk etterretning (ANR) da French ble alvorlig syk og trengte behandling etter langvarig fengselsopphold.

Alle disse offisielle og uoffisielle kontaktene mellom nordmenn og kongolesere har hatt ulike konsekvenser for norsk-kongolesiske forhold. José Endundo Bononge, miljøminister i Kongo fra 2008 til 2012, uttalte at saken har redusert samarbeidet mellom norske og kongolesiske bistandsarbeidere når det gjelder REDD-prosjektet. I den sammenheng har flere hevdet at de store bistandsmidlene til regnskogsprosjektet har blitt holdt tilbake som pressmiddel for løslatelse av Moland og French.