Det Kongelige Norske Frederiks Universitets Aarsberetning for Aaret 1877

Boken "Det Kongelige Norske Frederiks Universitets Aarsberetning for Aaret 1877". Utgitt i Christiania i 1878. 144 sider. Tidligere biblioteksbok.

Medbundet "Det Kongl. Norske Frederiks Universitets Matricul for Aaret 1877." 56 sider.

Selges for 125,- kroner

Porto: 57,- kroner (sendt som brev), eller 69,- kroner (sendt sporet)

-----------------------------------------------------------------------------

UiO, er Norges eldste universitet. I 2019 hadde UiO 28 000 registrerte studenter og 6600 ansatte. Det var 3000 doktorgradskandidater ved universitetet.

UiO ledes av rektor og universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon.

Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.

UiO er organisert i åtte fakulteter:

teologisk

juridisk

medisinsk

humanistisk

matematisk-naturvitenskapelig

odontologisk

samfunnsvitenskapelig

utdanningsvitenskapelig

Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.

Under UiO hører også museene:

Naturhistorisk museum (tidligere Geologisk museum, Paleontologisk museum, Zoologisk museum, Botanisk museum og Botanisk hage)

Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsaksamlingen med Vikingskipshuset, Myntkabinettet, Etnografisk museum og Museum for universitets- og vitenskapshistorie).

UiOs virksomhet reguleres i dag av Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.

Universitetets administrasjon og hovedtyngden av virksomheten ved det humanistiske, teologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet holder til på Blindern.

Det juridiske fakultet har i hovedsak sine lokaler i bygningene i Karl Johans gate 47 og på Tullinløkka i Oslo sentrum, Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien, og Det medisinske fakultet har sine lokaler på Gaustad.

Naturhistorisk museum ligger på Tøyen. Kulturhistorisk museum er lokalisert i Historisk museum på Tullinløkka og i Vikingskipshuset på Bygdøy.

UiO har også to sentre i utlandet som er organisert under Det humanistiske fakultet: Det norske institutt i Roma og Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til UiO. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet.

Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen er etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av inndelingen i fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant annet:

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK)

Senter for utvikling og miljø (SUM)

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK)

UiO:Livsvitenskap

Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København.

Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et eget universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå.

Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samme år kjøpte kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet i 1813 med fem professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.

Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

Fra starten bestod universitetet av fire fakulteter: teologisk, juridisk, medisinsk og filosofisk fakultet. I 1860 ble sistnevnte delt i Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det historisk-filosofiske fakultet endret i 2005 navn til Det humanistiske fakultet.

I 1959 ble Norges tannlegehøgskole (opprettet 1927) innlemmet i universitetet som Det odontologiske fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1963, Det utdanningsvitenskapelige fakultet i 1996.

Universitetets første campus var på Christiania Torv. Rådmannsgården ble brukt til universitetsbibliotek og Anatomigården ble brukt av Det medisinske fakultet. Her ble det dessuten oppført en bygning for Kjemisk laboratorium som stod ferdig i 1829 (nå revet).

Fra 1820 holdt universitetet til i Mariboegården på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate. I 1833 flyttet Det astronomiske observatorium inn i sin nye bygning, oppført av Christian Heinrich Grosch på en løkke ved Drammensveien.

Grunnsteinen for anlegget i Karl Johans gate 47 ble lagt ned på 30-årsdagen for universitetets stiftelse, 2. september 1841. Anlegget er tegnet av Grosch med støtte fra den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, og ble tatt i bruk fra 1851. Domus Medias (hovedbygningens) gavl ble i 1894 forsynt med et bronserelieff av Mathias Skeibrok.

I 1904 ble Historisk museum ferdigstilt av Henrik Bull på Tullinløkka (nå en del av Kulturhistorisk museum). Senere ble tre naturvitenskapelige museer bygd på Tøyen i tilknytning til Botanisk hage (nå Naturhistorisk museum).

Til 100-årsjubileet i 1911 fikk universitetet, som et tilbygg til Domus Media, en ny aula. I 1916 ble aulaen utsmykket med veggdekorasjoner malt av Edvard Munch.

Den første utbyggingen av universitetsområdet på Blindern fant sted i 1929–1935 da bygninger for Astrofysisk institutt, Farmasøytisk institutt og Fysikk- og kjemibygningen ble reist. En ny omfattende utbygging skjedde i løpet av 1960-årene.

Baroniet Rosendal i Kvinnherad ble i 1927 gitt i gave til UiO.

I forbindelse med 200-årsjubileet i 2011 ble det i regi av Forum for universitetshistorie utgitt en bokserie på ni bind om universitetets historie, med professor John Peter Collett som hovedredaktør. De seks første bindene gir historien kronologisk, mens de siste tre omhandler spesielle emner.

Universitetet i Oslo tilbyr over 220 studieprogrammer innen 12 hovedfagområder.

UiO hadde cirka 28 000 studenter i 2019.

Universitetet hadde 6600 ansatte, hvorav cirka 3800 var vitenskapelig ansatte, cirka 1700 var administrativt ansatte og cirka 1100 hadde støttestillinger.

UiOs plassering på de tre mest kjente og prestisjetunge universitetsrangeringene:

Shanghai-rangeringen (ARWU): 60. plass i 2020

QS World University Rankings: 119. plass i 2020

Times Higher Education World University Rankings: 127. plass i 2020

Webometrics 89. plass i 2020

Fem nobelprisvinnere har vært ansatt ved Universitetet i Oslo:

Fridtjof Nansen (fredsprisen, 1922)

Ragnar Frisch (økonomi, 1969)

Odd Hassel (kjemi, 1969)

Ivar Giæver (fysikk, 1973)

Trygve Haavelmo (økonomi, 1989)

Rektorer siden 1907

1907–1911 Professor Waldemar Christopher Brøgger (mat-nat)

1912–1918 Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)

1919–1921 Professor Fridtjof Nansen (mat-nat). Tiltrådte aldri.

1919–1921 Professor Axel Holst (medisin)

1921–1927 Professor Fredrik Stang (jus)

1928–1936 Professor Sem Sæland (mat-nat)

1937–1945 Professor Didrik Arup Seip (hf). Arrestert av okkupasjonsmyndighetene i 1941.

1943–1945 Professor Adolf Hoel (mat-nat). Utnevnt av Rikskommissariatet.

1946–1951 Professor Otto Lous Mohr (medisin)

1952–1957 Professor Frede Castberg (jus)

1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)

1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)

1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)

1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)

1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)

1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)

1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)

1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)

2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)

2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat)

2009–2017 Professor Ole Petter Ottersen (medisin)

2017–2021 Professor Svein Stølen (mat-nat)