Lettres de Madame de Sevigne de sa familie et de ses amis. (Tome cinquieme)

Boken "Lettres de Madame de Sevigne de sa familie et de ses amis." Tome cinquieme (5te bind). Skrevet av Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné. Utgitt i 1822. 462 sider.

Selges for 125,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

------------------------------------------------------------------------

Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné (født 5. februar 1626 i Paris, død 17. april 1696 på slottet Grignan i Provence) var en berømt fransk brevskriver. De aller fleste av hennes brev var stilet til hennes datter, som hun brevvekslet med i nesten 30 år.

Hun er kjent for å ha skrevet 1120 brev, men hvor bare 15 prosent er kjent for ettertiden.

Marie de Rabutin-Chantal var datter av Celse Bénigne de Rabutin, baron de Chantal, og Marie de Coulanges. Hun var det eneste av ekteparets tre barn som vokste opp. Hennes far var offiser av gammel men noe fattigdomsanslått burgindisk adelsslekt, og han døde i strid under beleiringen av La Rochelle i 1627. Moren kom fra en nyadelig bankiersfamilie; hun døde i 1633. Marie fikk deretter en høy utdannelse under beskyttelse først av sine morforeldre og sin morbror Christophe de Coulanges, abbé de Livry.

Hun ble i 1644 gift med marki Henri de Sévigné fra Bretagne. Henri var kronisk utro og en ødeland med penger, men Maries onkel hadde forutseende regunert det slik at det meste hennes formue ble holdt atskilt slik at mannen ikke kunne forsyne seg fra den.[8] Den 4. februar 1651 ble Henri de Sévigné dødelig såret i en duel. med chevalier d'Albret etter en strid vedrørende hans elskerinne, Mme de Gondran, og døde to fager etter. Skjønt hun bare var 24 år gammel da hun ble enke, giftet aldri Mme de Sévigné seg igjen. Hun konsentrete seg om å oppdra og fremme sine barn.

Hun delte sin tid mellom ektemakens gods i Bretagne og Paris, der hun ofte besøkte Nicolas Fouquets salong. Hun var også en nær venn av La Rochefoucauld og Madame de La Fayette.

Hennes datter Françoise giftet seg i 1669 med François Adhémar de Monteil, greve de Grignan. Etter at svigersønnen var blitt guvernør i Provence og flyttet dit med hennes datter, begynte hun sin berømte brevveksling med datteren, som varte fra 1671 fram til hennes død. Hennes brev sirkulerte fra 1673 i kopier, noe hun var klar over.[trenger referanse] Ved sønnens ekteskap i 1684 delte hun opp eiendommen mellom sine barn og beholdt bare en privat inntekt. Hun døde i 1696 i feber, muligens influensa eller lungebetennelse.

Hennes brev ble publisert i 1725 av hennes datterdatter Pauline de Simiane, som utgav ytterligere utgaver 1734-1737 og 1754.