![Gammelmotoren Bok](https://images.finncdn.no/dynamic/480x480c//2024/6/vertical-0/01/0/355/340/960_fb7c65e9-f777-4b80-8719-0f3958a7ee4c.jpg)
Bildegalleri
Gardsguten og spelemannen. Sven Morens liv og diktning.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt – Synlig brukt
Boken "Gardsguten og spelemannen. Sven Morens liv og diktning." av Sigurd Haraldseid. Utgitt i 1946. 159 sider. Heftet.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------------------------------------------
Sven Moren var ein norsk bonde, norskdomsmann, ungdomsleiar og forfattar, ein fin heimstaddiktar og folkelivs- og naturskildrar. Den avgjerande suksessen sin vann Moren med forteljinga Storskogen (1904), der han står fram som skogskildraren framfor nokon i den norske litteraturen i tida. Slektssagaen Storskogen vart ført vidare i Garden og bygda (1924), Grøndalskongen (1925) og Vegaskile (1926).
Moren var formann i Noregs Ungdomslag i 1899–1901 og i 1915–1919, formann i Norsk Bokmannslag i 1913–1917, medlem av Forfatterforeningens litterære råd i 1915–1928. Moren fekk kunstnarlønn frå 1936.
Moren var født på garden Mora i Trysil, og budde der storparten av livet. I 1889 kom han til den ungdoms- og mellomskolen som Eivind Torp hadde reist på Elverum. Her fekk han lærarar som Olav Andreas Eftestøl, Olav Schulstad og Lars Eskeland. Sven Moren skreiv mykje mens han gjekk på skolen, dikt og artiklar, og fekk ros frå lærarane sine. Han vart også oppmuntra til å bruke nynorsk, sjølv om han opphavleg hadde lært bokmål. Han gjekk på Torp-skolen også vinteren 1891–1892. Frå 1892 vart skolen ein privat lærarskole, og Moren heldt fram her til 1894, men utan å ta eksamen. Vinteren etter var han vikar for ein av lærarane på skolen. Etterpå vikarierte han ein vinter i folkeskolen i Sør-Fron, men reiste så heim att til garden og vart bonde. Skoleåra på Elverum vart avgjerande for Morens seinare livssyn og livsverk.
I 1895 gav Moren ut den første diktsamlinga si, Vers, og fekk hjelp av skogeigaren Helge Væringsaasen til dette. I desse dikta, dei fleste skrivne på bokmål, møtest nyromantikk og dekadanse med heimlege tonar. Men han har også ein bolk «Norske dikt» skrivne på nynorsk. Alt to år seinare kom neste samling, Hildring, også nå med hjelp frå Væringsaasen. Denne gongen var alle dikta på nynorsk, men vart heller lunkent mottekne. Det skulle gå 25 år før han på ny gav ut ei diktsamling.
Etter at Moren kom heim att, engasjerte han seg sterkt i den frilynte ungdomsrørsla. I 1895 vart Trysil ungdomsforening stifta, og på få år vart det mange ungdomslag berre i Trysil. I 1897 fekk Moren stifta Trysil ungdomsforbund, som seinare fekk namnet Trysalir, der han var formann i 11 år. I 1899 vart han formann i Noregs ungdomslag, og dei neste åra brukte han mykje tid på å reise rundt i ungdomslaga og halde foredrag. Den viktigaste saka var målsaka, «norskt maal i Norig», og i 1899 vart Austmannalaget stifta på Elverum med Moren som ein av initiativtakarane.
Utover i 1890-åra utvikla Moren seg som folkelivsskildrar og heimstaddiktar, den første i Trysil. Etter tidlegare forsøk gav han i 1898 ut forteljinga Paa villstraa, ei lyrisk skildring av lagnaden til ein bondegut med kunstnargivnad og utferdstrong, men med eit tvidrag i hugen som skaper konflikt. Dette er eit motiv Moren fleire gonger vender attende til og som har rot i hans eigen lagnad og eigne personlege opplevingar.
Mest vart boka Storskogen frå 1904 lagt merke til, der skildringa er mykje meir bunden til miljøet i heimbygda enn før. Boka fortel om oppløysinga i det norske bondesamfunnet som vart skapt ved at bonden vart riven ut av gamle livsvanar av den nye kapitalistiske tidsalderen. Dei same motiva finst også i den neste boka, Svartelva.
I 1909 fekk Moren eit reisestipend og var i København, der han vart kjend med dansk litteratur, og i Tyskland. Året etter reiste han saman med kona til Frankrike, Italia og Tyskland, og vart kjend med fleire av dei norske kunstnarane som budde i utlandet. Om hausten same året gav han ut ei samling skildringar frå skogane, Aust or markom, om jaktliv, arbeidsliv og folkeliv i skogsbygda, og ei barnebok, Den store tømmerdrifta. Ei anna barnebok kom også seinare. Det er eigne barneminne Moren dreg fram i desse bøkene.
Moren hadde nå vunne seg eit namn som forfattar, og da Norsk Bokmannslag vart stifta i 1910, vart han skrivar der, og i åra 1913–1916 var han formann. Etter ein strid mellom Norsk bokmannslag og Den norske forfatterforening nemnde regjeringa ut tre menn frå Norsk bokmannslag til å vere med i Det litterære råd i Forfatterforeninga. Mellom dei var Moren, og han sat her frå 1915 til 1928.
I dei seinare romanane er det motsetningane mellom skogsarbeidarane på den eine sida og bønder og skogeigarar på den andre som blir skildra. Dette temaet finst i Garden og bygda, Grøndalskongen og Vegaskile. Også i tre av dei siste bøkene til Moren er det krisetida i skogbygdene som er bakgrunnen, med konfliktar og arbeidsstridar i skogbruket. Romanen Styrkeprøve er rekna som den beste av desse tre, der forteljaren er ein velviljug og tolerant mann, som kjem arbeidarane i møte langt på veg. I Riket er ditt var konflikten komen så tett innpå Moren at han ikkje greidde å halde seg sakleg til temaet. I den siste, Skuldmennene frå 1934, prøver han meir å stille seg mellom dei to partane og sjå uretten på begge sidene. Boka Møte og minne er ei fin samling portrett av vener og kjente.
Moren gav også ut barnebøker, mellom anna Den store tømmerdrifta (1909). Ein del lyriske dikt samla han i Fela (1922) og Steg på vegen; gamle og nye vers (1931). Kort etter hans død kom Møte og minne (1938).
Elles gjorde Moren opptaket til eit bygdemuseum for Trysil, og saman med andre gjekk han i gang med ei bygdebok. Han var ein ivrig talsmann for å få jernbane til bygda, og han sat i heradsstyret ei tid, likeins i skolestyret.
Norsk bokmannslag tok i 1930 initiativ til at han skulle få diktarløna som var ledig etter Olav Aukrust. Moren fekk diktarløn frå 1936, men døydde alt hausten 1938.
Moren var far til forfattarane Halldis Moren Vesaas og Sigmund Moren.
Minnesmerke av Trygve Dammen, 1951; Trysil
Fleire foto i Haraldseid,1946
Utgivingar
Vers, dikt, 1895
Hildring, dikt, 1897
Sogor, 1897
Paa villstraa, 1898
Arven, 1902
Storskogen, 1904
Svartelva, 1907
Aust or markom, 1909
Den store tømmerdrifta, barnebok, 1909
Raudsjøen, 1913
Dei morlause gutane i Skardfjellet, barnebok, 1915
Vaarflaumen, skuespill, 1915
Vårregn, 1918
Den gamle skogen, 1920
Fela, dikt, 1922
Garden og bygda, 1924
Grøndalskongen, 1925
Vegaskile, 1926
Storvinter og trollskap, 1928
Styrkeprøve, 1929
Steg på vegen, dikt, 1931
Riket er ditt, 1932
Skuldmennene, 1934
Gardguten og spelemannen, 1936
Møte og minne, 1938
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 12.7.2024, 13:34 ・ FINN-kode: 360963362