200 kr
![Norsk Hydro](https://images.finncdn.no/dynamic/480x480c//2024/5/vertical-0/20/8/353/798/818_8fce9581-f81c-4050-831c-cc1a6537d4d5.jpg)
Tilstand: Godt brukt – Synlig brukt
3 bøker om Russland utgitt i hhv. 1877, 1882 og 1902 selges:
"Det revolutionära Ryssland. En skildring af den revolutionära rörelsens i Ryssland uppkomst och utveckling." av Konrad Viktor Zilliacus (publisert anonymt). Utgittt i Stockholm i 1902. 269 sider. Tidl. bibl.bok.
"Ryska rikets grundläggning genom skandinaverna" av Vilhelm Thomsen. Oversatt til svensk av Sven Söderberg. Tillegg av Hans Hildebrand. Utgitt i Stockholm i 1882. 164 sider. Tidl. bibl.bok.
"Rusland. Landet, Institutionerne, Sæderne." av D. Mackenise Wallace. Oversatt til dansk ved Vilhelm Møller. Utgitt i Kjøbenhavn i 1877. 1. og 2. del bundet sammen. Hhv. 248 & 238 sider.
Bøkene selges samlet for 400,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-----------------------------------------------------------
Russland er verdens største land i utstrekning og niende størst etter folketall. Landet ligger i Øst-Europa og Nord-Asia og grenser til 14 land og to utbryterrepublikker (fra Georgia). Russland dekker elleve tidssoner. Konstitusjonelt er Russland en føderasjon bestående av 85 territorielle enheter med ulik grad av indre selvstyre.
81 prosent av innbyggerne er etniske russere. De øvrige tilhører ulike nasjonaliteter, med tatarene (3,9 prosent) som de største. Det bor om lag 24 millioner etniske russere utenfor Russland, de fleste av dem i tidligere sovjetrepublikker, men også i EU-land og Nord-Amerika. Russiske jøder utgjør en viktig gruppe i Israel.
I utstrekning tilsvarer dagens Russland det området som ble utgjort av den russiske delrepublikken i Sovjetunionen (grunnlagt i 1922). Russland spilte en ledende rolle blant de sovjetiske unionsrepublikkene, og er folkerettslig arvtaker etter Sovjetunionen.
Navnet Russland skriver seg fra en skandinavisk folkegruppe – ruś – som slo seg ned ved Dnepr og ledet an i samlingen av det første russiske riket, Kievriket. Det senere navnet Rossija skriver seg fra bysantinsk gresk. I dag skjelnes det mellom russkij (det som angår det etnisk russiske) og rossijskij (det som angår alle i føderasjonen).
Russlands nasjonalsang heter Rossija – svjasjtsjennaja nasja derzjava (Russland – vårt hellige velde). Den følger melodien fra sovjethymnen fra 1944, men har ny tekst.
Grunnloven av 1993 slår fast at Russland er en multinasjonal føderasjon. Føderasjonen består av 83 territorielle enheter kalt føderasjonssubjekter (2013) med varierende grad av indre selvstyre. 26 av dem er etnisk definert. I 2000 ble et styringsnivå mellom føderasjonssubjektene og det sentrale, føderale nivået innført for å sikre den nasjonale politiske koordineringen og kontrollen. Dette nivået kalles føderal krets. Det er ni slike kretser.
Etter urolighetene i Ukraina våren 2014 ble Sevastopol og Republikken Krim de facto innlemmet som to nye føderasjonssubjekter i Russland i tillegg til de 83 andre. I september 2022 ble ytterligere fire ukrainske regioner (Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzjja) innlemmet som føderasjonssubjekter i Russland. Anneksjonen av de ukrainske områdene er omstridt og bare anerkjent av svært få land.
Styreformen er semi-presidentiell, det vil si en folkevalgt president som deler den utøvende makten med en statsminister. Den russiske versjonen er basert på sterk presidentmakt. Russlands president er sjef for de væpnede styrker. Fra 1997 har presidenten direkte kontroll med ministeriene for forsvar, sikkerhet, innenriksstyrkene og utenrikstjenesten. Statsministeren utnevnes av presidentene og godkjennes av Nasjonalforsamlingen.
Nasjonalforsamlingen – Russlands føderale forsamling – består av to kamre. Statsdumaen er det nederste organet, og har 450 medlemmer. den ene halvparten (225 medlemmer) velges på partilister ved forholdstallsvalg med en sperregrense på fem prosent. Den andre halvparten velges i énpersonskretser (flertallsvalg).
Føderasjonsrådet er det øverste kammeret og består av to representanter hver fra føderasjonens 85 territorielle enheter («delstater»). De to er utsendinger fra henholdsvis lovgivende og utøvende maktorganer på «delstatsnivå». Føderasjonsrådet kan ikke oppløses av presidenten.
Det politiske livet siden 1991 har vært preget av at velgerne har samlet seg om «maktens parti» og av at opposisjonen har vært splittet. Andre viktige partier er Kommunistpartiet (KPRF), Rettferdig Russland (SR) og Det liberal-demokratiske partiet (LDPR). Det har vært reist kritikk mot myndighetene for å hindre visse opposisjonskandidater fra å stille til valg, lite balansert valgkampdekning i massemedia og regelrett valgfusk, noe som i 2011 og 2012 førte til gatedemonstrasjoner.
Russland overtok Sovjetunionens plass i internasjonale organer ved unionens oppløsning i 1991, herunder landets faste plass i FNs sikkerhetsråd og medlemskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Russland er blant annet medlem av Europarådet, OSSE, Shanghaigruppen, APEC og WTO (siden 2012). Russland var med i G 8 siden 1997, men fikk medlemskapet suspendert som følge av anneksjonen av Krimhalvøya i 2014. Russland samarbeider tett med de andre BRICS-landene og med landene i Shanghaigruppen.
Siden 1991 har Russland hatt samarbeid med NATO, siden 1994 i et Partnerskap for Fred. NATO-Russlandrådet ble opprettet i 2002. Som følge av Ukraina-krisen, som tok til 2013/2014, besluttet stats- og regjeringssjefene i NATO å suspendere det praktiske militære og sivile samarbeidet med Russland, men likevel å opprettholde de politiske kommunikasjonskanalene.
Russland og EU inngikk i 1994 en partnerskaps- og samarbeidsavtale, som i 2005 ble konkretisert i samarbeidsområdene økonomi, jus, sikkerhet og kunnskap. Ukraina-krisen førte til at EU, USA og en rekke andre land innførte visumforbud og frysing av bankkontoer for enkelte høyt plasserte russiske tjenestemenn samt forbud mot salg av teknologi som kan ha militær betydning for Russland. Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 førte til at sanksjonene ble fordypet og utvidet.
Ulike internasjonale samarbeidsorganisasjoner sikter på å ivareta integrasjonen mellom tidligere sovjetrepublikker: Samveldet av uavhengige stater, Det eurasiske økonomiske fellesskap og Organisasjonen for kollektiv sikkerhet.
De første østslaviske statsdannelsene – Novgorod og Kievriket – kom til på 800-tallet. Østslaverne innførte kristendommen i sin ortodokse form fra Bysants rundt år 990. I 1236 satte den store mongolinvasjonen inn og Kiev-Russland gikk i oppløsning. Gradvis tok Moskvariket, som også lå under mongolene, over ledelsen blant de østslaviske statsdannelsene.
I 1547 tok Ivan den fjerde tittelen tsar (keiser). Under ham ble tsarmakten styrket og riket utvidet langs Volga helt ned til Det kaspiske hav og inn i Sørvest-Sibir. Ikke-russiske folkeslag havnet dermed innenfor grensene. På 1600-tallet ekspanderte Russland videre inn i Sibir og nådde Stillehavet. Under tsar Peter den store ble Russland forsøkt europeisert. Østersjøkysten ble erobret. Under Katarina 2, som var inspirert av opplysningstiden, fortsatte moderniseringen.
På 1800-tallet ble tsarmakten utfordret av liberale og radikale ideer, og vekslet selv mellom autoritære og mer liberale perioder. I siste halvdel av 1800-tallet ble livegenskapet opphevet, jernbanen utbygget og en industrireising påbegynt. 1905-revolusjonen førte til en kortvarig demokratisering. I mars 1917 begynte den russiske revolusjon og tsaren abdiserte. I november samme år tok bolsjevikene makten. I 1918–1920 var det militær intervensjon fra en rekke land, blant dem Storbritannia, Frankrike og Japan, og det var borgerkrig mellom «røde» (sosialistiske) og ulike «hvite» (ikke-sosialistiske) grupperinger. Bolsjevikene og de røde gikk av med seieren. Et ettpartistyre med kommunistpartiet i spissen ble innført. I 1922 ble Sovjetunionen opprettet, der Russland inngikk som delrepublikk.
I 1929 ble den første femårsplanen iverksatt. Landbruket ble kollektivisert og industri ble reist i stor skala. I 1934–1939 ble det gjennomført massive utrenskninger i kommunistpartiet, de såkalte Moskvaprosessene. Ensretting og frykt preget samfunnet (se den store terroren). Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941. Sovjetunionen led enorme tap, men stod igjen etter andre verdenskrig som supermakt. Etter krigen ble Sovjetunionen part i den kalde krigen, spenningstilstanden mellom øst og vest. I 1956 ble det gjennomført en oppmykning av styremåten og sensuren ble gjort mindre streng. I siste halvdel av 1980-tallet ble det igjen tatt initiativ til reformer ovenfra.
Sovjetunionen ble oppløst i 1991 på initiativ av presidentene i Russland, Belarus og Ukraina. Det post-sovjetiske Russland var det første tiåret preget av kraftig fall i levestandarden og en følelse av institusjonell kollaps, men også politisk pluralisme. Siden 2000 har brede lag av befolkningen fått bedret levestandard. De politiske og administrative institusjonene har stabilisert seg. Samtidig gjør autoritære reaksjonsmønstre seg gjeldende fra myndighetenes side.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingSist endret: 20.7.2024, 16:37 ・ FINN-kode: 361947322