"Heng ham ikke vent til jeg kommer" - Per Egil Hegge

Boken "Heng ham ikke vent til jeg kommer" av Per Egil Hegge. Utgitt i 2004. 140 sider.

Selges for 55,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-----------------------------------------------------------------

Per Egil Hegge var en prisbelønt norsk journalist og redaktør. Per Egil Hegge var en av de mest markante medarbeidere i Aftenposten fra begynnelsen av 1960–årene til utpå 2000-tallet. Han var blant annet utenrikskorrespondent, redaktør av A-magasinet, kulturredaktør og kommentator. Hegge er også kjent for biografier, debattbøker og ikke minst språkbevissthet og flere muntre bøker om språk.

Hegge vokste opp på Inderøy i Nord–Trøndelag. Han startet journalistkarrieren i Trønder–Avisa i 1959. Deretter var han journalist i NTB fra 1961 til 1962.

Han var utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1966 med engelsk mellomfag, russisk mellomfag og statsvitenskap grunnfag. Han fullførte også Forsvarets russiskkurs.

Han var ansatt i Aftenposten i 43 år, fra 1962 til 2005. I disse årene var han blant annet korrespondent i London fra 1963 til 1965, i Moskva fra 1969 til han ble utvist i 1971, og i Washington i to perioder, fra 1977 til 1981 og fra 1988 til 1992. Han var redaktør av A-magasinet fra 1984 til 1988. Som pensjonist skrev han en daglig språkspalte i Aftenposten, og det ble over 5 000 av dem fra 2005 til 2018.

Aftenposten

Hegge kom til Aftenposten i 1962, hvor han raskt gjorde seg bemerket. Året etter ble han korrespondent i London bare 23 år gammel, men gled naturlig inn i det eksklusive korrespondentmiljøet. Etter to år i London og universitetsutdannelse i Oslo jobbet Hegge et par år i utenriksredaksjonen til Aftenposten før han ble utenrikskorrespondent i Moskva.

Utenrikskorrespondenten

Hegge var Moskva-korrespondent fra 1969 til 1971. Aleksandr Solsjenitsyn var favoritt til Nobelprisen i litteratur i 1970, og Hegge holdt seg orientert gjennom hjemlige kontakter. Han kunne over telefon fortelle Solsjenitsyn om tildelingen ti minutter etter at den ble gjort kjent i Stockholm. Kontakten førte til nært samarbeid, og blant annet gikk mye av korrespondansen mellom Solsjenitsyn og Svenska Akademien gjennom Hegge. Det nære samarbeidet også med andre opposisjonelle førte til at Hegge ble utvist fra Sovjetunionen i 1971. Solsjenitsyn ble utvist tre år senere, og Norge var et land han kunne tenke seg å slå seg ned i. Da han kom til Norge, reiste Per Egil Hegge sammen med ham til aktuelle steder, blant annet Sigrid Undsets Bjerkebæk. Forfatteren likte Norge, men følte seg tryggere i USA, hvor han ble i 20 år før han vendte tilbake til et annerledes Russland.

Washington, A-magasinet og PEN

Per Egil Hegge arbeidet også som USA-korrespondent. Fra 1977 til 1981 var han Aftenpostens korrespondent i Washington D.C. Etter å ha vært redaksjonssekretær var han redaktør i A-magasinet 1984–1988. I årene mellom 1985 og 1988 var han formann i Norsk PEN (den norske avdelingen til PEN international). I 1988 vendte han igjen tilbake til stillingen i Washington.

Kamp med det medisinske miljøet

En av årsakene til at Hegge vendte tilbake til Washington var hans innbitte kamp mot deler av det medisinske miljø i Norge som han beskyldte for sjokkerende uvitenhet om sykdommen hypotyreose. I USA var sykdommen, som hadde rammet Hegges kone, vel kjent og inkludert i medisinsk utdannelse. Han sanket mer utfyllende opplysninger og skrev detaljert om hvordan sykdommen virket og om det han oppfattet som enkelte legers arrogante avvisning av rammede kvinner. Gradvis vant han frem, og ble invitert til sykehus og universiteter som foredragsholder eller paneldebattant. Den norske legeforening arrangerte dessuten opplysningsseminarer.

Hegge ga senere ut boken Og så må du ikke stille spørsmål (2000) om sin kones møte med det norske medisinske miljøet.

Spissformulert debattant

Kampen mot legeekspertisen var en liten del av Hegges journalistiske interesser. Gjennom sitt lange yrkesliv tok han opp en serie samfunnsproblemer som førte til hissige, men også ofte opplysende debatter. Han kunne virke frydefull enkelte ganger når han gikk til angrep på marxist-leninistiske forfattere. Hans spydigheter i forbindelse med deres «hukommelsestap» når det gjelder fortidens hyllest til Maos politiske ideer, var giftige, men pakket inn i velformede vendinger.

Språkrøkter

Hegge var i senere år mest kjent som språkrøkter. Fra 2005 til 2018 hadde han en fast, daglig spalte i Aftenposten om språklige feil, slurv og lapsus i avisspalter. Spalten ble i 2018 overtatt av Helene Uri. Hegge hadde i senere år en spalte i Dag og Tid, der han fortalte fra presselivet sitt.

Hegge ga også ut flere finurlige bøker om språk, blant annet Heng ham ikke vent til jeg kommer (2004) og Den norske folkesjela. Ordene som forteller hvem vi er (2016).

Sakprosa

Hegge hadde en stor litterær produksjon. Han skrev blant bøker om politikk i USA og Sovjetunionen, og biografier om Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og kong Harald. De suverene (2012) er et oppgjør med rettspsykiatrien.

Reiseleder

Som pensjonist var Hegge mye brukt som reiseleder.

Utmerkelser

Narvesenprisen 1969, pressens høyeste utmerkelse

Gullpennen fra Oslo og Bærums Riksmålsforening 1993

Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2003

Den Store Journalistprisen 2018